Bokelskere.no

Spennende med en blanding av engler og matematikk :)

Igjen veldig spennende fra denne forfatteren :)

Det er sjelden en bok gjør meg så opprørt. Det tok flere dager før jeg klarte å kaste av meg følelsen av uvelhet som lesingen denne gangen vekket. Grunnen var kanskje at dett var en tragedie som rammet ikke bare personene som var direkte involvert, men brøt samtidig ned alle rundt dem.

Hovedpersonen i boka er kvinnen Iselin Melstveit, lærer i ungdomsskolen. Hun er gift med Tore, oljearbeider som er mye borte fra hjemmet. De har to barn, Sara som er tolv år og Jonas som fremdeles går i barnehagen. Forfatteren har latt familien bo i bygda Øystese i Hardanger. En normal familie, med unntak av at Iselin nok er mer vár og mørkeredd enn normalt.

I første delen av boka går handlingen svært langsomt av sted, spenningen er på nullpunktet. Leseren formelig sier til seg selv: Hva er vitsen ved å lese om alt dette hverdagslivet? Men så skjer det noe. Iselin og Tore er sammen med mange kjenninger på bygdefest. Iselin kommer til å drikke mye, altfor mye. Hun vil gå hjem, Tore vil bli lenger. Iselin finner ingen drosje. Hun begynner å gå, men må sette seg fordi hun er dårlig og må spy. Halvard kommer forbi. Han er fotballtrener og bygdas store sjarmør. Halvard er nærmeste nabo, gift med Iselins beste venninne. Han tar henne med inn på treningssenteret der hun får dusje. Plutselig står Halvard der foran henne, han virker helt forandret flirer rått Iselin vil vri seg unna. Men mannen er mye sterkere. På brutalt vis voldtar han henne. Truende forlater han henne så-

Iselin er full av merker etter det som skjedde, hun prøver å skjule det, tør ikke fortelle noen hva som hendte. Hun er redd for ryktet sitt i bygda, som lærer er hun ekstra sårbar. Men folk rundt henne merker at noe er forandret. Hun isolerer seg fra venninnene, er ikke så kjærlig som før overfor Tore og barna. Hun mister ofte besinnelsen, noe som gjør barna usikre. Og det verste av alt er at Halvard fortsetter å kretse rundt henne og kommer med truende utsagn. Det er vanskelig å unngå ham helt. Halvard er nemlig fotballtrener til den lille sønnen hennes. Den lille gutten beundrer ham stort. Så begynner det å gå rykter på bygda. Iselin og Halvard ble nemlig sett den kvelden da de gikk sammen inn på treningssenteret. Noen mener at de har et forhold….

Heldigvis har Amelie en venninne som ikke vender henne ryggen. Amalie klarer etter hvert å få hele historien ut av Iselin. Hun overtaler henne også til å anmelde saken. Men besøket på politikontoret blir vanskelig. For lang tid er gått, ingen bevis foreligger. Iselin forlater gråtende politikontoret. Damen i resepsjonen er en riktig sladrekjerring, nå får hun nye ting å fortelle. Iselin har ikke greid å gå på jobb etter voldtekten. Hun oppsøker lege, psykolog, får sterke tabletter som gjør at hun sover også mesteparten av dagene. Så dukker politietterforskere opp på treningssenteret. Nettet begynner å snøre seg rundt Halvard. Han blir nervøs, og verre, han blir innkalt til avhør. En fersk politibetjent har ansvar. Hun glemmer at det er helt påkrevet å holde ham i varetekt framover. Isteden blir han sluppet fri. Hjemme finner han et anonymt brev i postkassen. Der står det: ”Din pedofile faen”. Men han er da slett ikke pedofil. Helt ute av seg farer han inn til Iselin som nå tror at politiet har tatt hånd om Halvard, og som føler seg trygg og ikke lenger trenger å låse døren.

Hva som så skjer er brokkevis skildret utenfra av øyenvitner. Plutselig ser man Iselins bil dra av sted i forrykende fart. Umulig å se hvem som sitter ved rattet. Inne i huset er det uorden og masse blod. På gulvet ligger et dødt menneske……….. Litt senere blir bilen observert rasende bortover en smal kystvei før den så styrter utfor… ned i havet.

Man kan godt si at slutten er åpen Det blir ikke sagt hvem av de to som ligger drept på gulvet og hvem som kjører bilen. Her er det opp til leseren å trekke sine egne slutninger. Uansett, like tragisk blir utfallet. Jeg oppfatter denne måten å avslutte på som en styrke ved boka.

Vitsen ved å bruke håndskrevne lapper er at det som står der fort blir historie, og da kan de jo fort skiftes ut med nye. Og når det gjelder navnene på alle de fiktive personene, inkorporeres de i bokomtalene. Når jeg omsider får skrevet dem, blir de lagret her på "Bokelskere.no", og forhåpentligvis kan de være til nytte også for andre som vil gjenoppfriske innholdet i en bok.

Nei for all del, dette er slett ikke dårlige forslag. Så snart jeg får tid, skal jeg sjekke "Bullet Journal" og "Midori," for selv om jeg ikke kommer til å bruke det, er det greit å vite hva det går ut på.

Jeg er veldig interessert i andre verdenskrig, men dette var helt ny kunnskap for meg. Ufattelig stort omfang..

Takk for svaret. Du er nok langt mer velorganisert enn hva jeg er. Jeg har verken smarttelefon eller apper og opplever at jeg i hverdagen klarer meg godt uten. Men det som bekymrer meg er at jeg er blitt så opphengt i alle disse bøkene. Å lese mye har jeg alltid gjort. Problemet er all organiseringen rundt. Da det virkelig gikk opp for meg at her går jeg omkring med lapper fulle av navn på fiktive personer, begynte jeg å lure på om også andre bokelskere har det slik. Eller er jeg besatt av en mani som har gått for langt?

Det er et noe aparte ved både miljøet og personene somvi her møter. Boka er godt skrevet, og vi blir sugd inn i noen av beskrivelsene her. Selv om mange ord benyttes, er det kanskje ikke så mye innhold som formidles. Følelsen jeg satt igjen med til slutt, er alt dette er for privat til virkelig å være interessant.

Boka er bygd opp rundt livet til personen William (Billy) Abbot. Vi følger ham fra han er gutt på 1950-tallet til han er blitt en eldre mann, og det er først og fremst det erotiske livet hans som handlingen kretser rundt. Billy har vokst opp uten far. Hans egentlige far må ha vært oppsiktsvekkende ung da Billy ble unnfanget. Disse to møtes senere bare ved et par anledninger. Billy vokser opp i et miljø der amatørteater spiller en viktig rolle.. Skuespillerne her er stort sett menn, og det er hans bestefar som spiller alle de store kvinnerollene. Som gutt er Billy forelsket i sin egen stefar. Denne tar ham med til det offentlige biblioteket der Billy ber om å få låne bøker som handler om ”å forelske seg i feil personer”. Her blir han kjent med bibliotekaren Miss Frost som egentlig er en mann ved navn Store Al og 20 år eldre enn Billy. De to innleder etter en tid et forhold som fører til at Miss Frost mister jobben da det blir oppdaget. Billy er da elev ved en kostskole for gutter. Her er også den noe mystiske Kittredge elev samt Tom Atkins (som på daværende tidspunkt oppfattes som en pingle). Senere drar Billy på Europaferie med den sistnevnte. Ellers spiller jenta Elaine en viktig rolle i livet til hovedpersonen. Tidvis bor de to sammen. Elaine ble i studietiden etter en episode med den godeste Kittredge. Da grep guttens mor inn, tok Elaine med på reise og sørget for abort. Elaine omtaler senere samværet med Mrs. Kittredge som noe grufullt.

Aids-epidemien som herjet på 1980-tallet har fått stor plass i boka. Den ene etter den andre av Billys gamle venner blir syke og dør. Ofte er Billy til stede på dødsleiet. Særlig hjerteskjærende er skildringen av Tom som dør mens de to barna hans er til stede.

Billy livnærer seg som forfatter. På slutten av yrkeskarrieren blir han også engasjert som lærer. Lenge lurer Billy og Elaine på hvordan det har gått med vennen Kittredge. Så får de høre at han er død og har etterlatt seg kone og en sønn. Mange år senere blir Billy oppsøkt av denne sønnen som er svært lik sin far.

Et viktig tema i boka er homoseksualitet. Billy selv har en bifil legning eller biseksuell som han selv foretrekker å si. Direkte skildringer av seksualakter er det lite av i boka. Heldigvis. Derimot er mye konsentrert om den store trusselen, sykdommen AIDS. Prisverdig er det. Men jeg synes ikke boka fenger i stor nok grad. Kanskje er det på grunn av manglende enhet, manglende spenningsoppbygning.

I lommene mine finnes det alltid en del beskrevne lapper. Det er (i tillegg til rene handlelister): Titler på bøker jeg skal se etter neste gang jeg er på det lokale biblioteket, titler på bøker som biblioteket ikke har og som jeg kanskje bør skaffe meg på annen måte, titler på bøker som kanskje er interessante, men som jeg kanskje bør skaffe meg mer informasjon om og ikke minst navn på sentrale personer i bøkene jeg nylig har lest. Er det noe jeg glemmer fort, er det hvilke navn forfatteren har utstyrt personene sine med. Helt nødvendig hvis jeg senere skal skive en omtale av bøkene. Går dere andre også rundt og drasser på slike lapper?

Som i så manger andre bøker er handlingen her konsentrert rundt tpo tidsplan. Det ene gjelder nåtiden, et sted i USA, mens det andre, fortidsplanet, handler om 2. verdenskrig og foregår i Polen, i byen Lódz og i Auschwitzleiren. Tematisk er motsetningene mellom liv og død framtredende her.
Hovedpersonen er den unge kvinnen Sage, 23 år. Hun kommer fra en jødisk familie, men selv er hun ikke-troende. Betegnende er omgivelsene vi først møter Sage i, nemlig en sorggruppe. Her har hun deltatt siden moren hennes døde som følge av en bilulykke, tre år tidligere. Den samme ulykken har gitt Sage både skyldfølelse (fordi hun den gang var sjåfør) og ikke minst ytre skamfering, stort arr i den ene delen av ansiktet. Dette prøver hun å skjule så godt det lar seg gjøre, bak det lange håret. Av yrke er Sage baker. Også her finner vi samme dualitet. Arbeidet med all deigen, alle luktene og smakene er her skildret som noe svært livgivende. Men for en baker er det natten som er arbeidstiden. Dette passer Sage utmerket for nå kan hun være alene og slippe sjenerende omgang med andre mennesker,
En dag kommer en gammel mann tilfeldigvis (?) inn i livet hennes. Det er den 95 år gamle Josef Weber, en tidligere høyt respektert tysklærer. Etter hvert kommer det fram at Josef har en svært spesiell bønn til Sage. Han vil at hun skal hjelpe ham med å dø, og ikke nok med det, han vil først ha tilgivelse fra henne. Han betror henne at han under krigen i Tyskland var en høytstående SS-offiser. Sage har som, rimelig er, problemer med å takle dette ønsket Hun henvender seg til et statlig kontor som driver kartlegging av tidligere krigsforbrytere. På dette kontoret sitter mannen Leo, en ungkar som fort lar seg sjarmere av den unge kvinnen i telefonen. Han overbeviser henne om at den eneste riktige framgangsmåten er å stille naziforbryteren for en domstol. Men for at dette skal bli mulig, må de først samle inn masse opplysninger om vedkommende og få disse verifisert.
Sage lar Josef fortelle om sin fortid i Tyskland, om hvordan han tiglig knyttet seg til nazi-bevegelsen. Her passet han inn, her fikk han den rosen og den anseelsen han ellers savnet i konkurranse med sin snille og skoleflinke yngre bror- Han forteller også om tiden som en av de høytstående offiserene i en konsentrasjonsleir der også hans bror var stasjonert. Josef oppgir også navnet han den gang hadde. Dette er et navn som Leo kan bekrefte stemmer med de historiske kildene.
Sage er nær knyttet til bestemoren sin, Minka. Hun er jøde, oppvokst i den polske byen Lódz. Her opplevde hun at den ene etter den andre av familien hennes døde eller forsvant. Selv havnet hun i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Blant de øverste offiserene var det to brødre. Den ene var gjennomført ond. Han drepte Minkas gode venninne, og ga Minka skylden for et tyveri han selv utførte. Den andre broren derimot klarte flere ganger å redde Minka. Etter krigen har bestemoren forsøkt å fortrenge minnene om dette. Men hun har tatt vare på notatene fra en dagbok, og dette får Sage og Leo lese. Her finner de at navn til den onde broren stemmer overens med det Josef har oppgitt som sitt egentlige navn.
Her har Leo fått en av de store krigsforbryterne opp i fanget. Alt ligger til rette for å forberede en rettssak der Josef blir stilt til ansvar for sine ugjerninger Minkens vitnemål er helt nødvendig i denne sammenhengen. Men før de kommer så langt, dør plutselig Sages bestemor. På nytt er Josefs skjebne ene og alene avhengig av Sage. Hun lager en god kake til ham, men denne er fylt med gift. I det mannen har fortært den, erklærer hun: ”Jeg tilgir deg ikke.”Så går hun på dør. Da liket av Josef skal obduseres, oppdager man noe merkelig. Det kan ikke være den onde broren, derimot er det den gode broren man har foran seg.
Skildringene av opplevelsene fra livet i konsentrasjonsleiren er grufulle og rystende. Men likevel har jeg inntrykk av at det er et oppgulp av alt hva jeg har lest om dette fra før. Det originale ved boka er heller sammensetningen av nåtids- og fortidshistoriene. Slutten kom som en stor overraskelse.

Fantastisk fin ungdomsbok om sorg. Nok en skjeiv roman, men denne gangen er ikke fokuset på det å komme ut av skapet, men den vanskelige kjærligheten.

Takk for god jobb med denne lesesirkelen! Jeg har oppdaget denne sjangeren pga denne gruppa, og jeg liker det veldig godt! Nå ser jeg for tia ogsådystopi på tv. The Handmaid's Tale på HBO - den kan anbefales for dere som ikke har oppdaga den enda! Den er forøvrig basert på en bok :)

Min favoritt opplesar er Ivar Nergaard. Han les t.d. Keplers Sandmannen og Stalker og er elles oppført som opplesar av 96 bøker her på bokelskere.no. Andre gode lydbokstemmer er Duc Mai-The, Anders Ribu, Helge Winther-Larsen, Yngve Berven, Ane Ryg og Silje Storstein.
Korleis ei opplesarstemme vert "opplevd" har naturlegvis med personleg smak og "kjemi" å gjera. Eg likar opplesarar som ikkje er altfor teatralske, men som likevel syner innleving. Tydeleg diksjon og passe tempo er sjølvsagt viktig - og at opplesaren klarar å formidla ulike forteljarstemmer.

To fine forfattaropplesarar (eller opplesarforfattarar?) er Tore Renberg og Edvard Hoem. Øystein Wiik er også ein super opplesar av krimbøkene sine. Elles har eg heller dårlege erfaringar med at forfattarar les sine eigne bøker..

Ein god opplesar kan heva ei elles vanleg bok opp til nye høgder med stemma si. Og på den andre sida kan ein oppleva mindre gode opplesarar som nesten øydelegg leseopplevinga.
Opplesarar eg har hatt "problem" med er Kjersti Grundvig, Ola Otnes og Erich Kruse Nielsen.

Hyggelig at du har lest omtalen min av boka. Jeg ble heller ikke helt grepet av denne boka. Forstår egentlig ikke de to sekserne som står avbildet på forsida.

Begynnelsen ligger så langt tilbake at ingen kan se den mer.
Som gammelt løv som er blitt til jord ligger den der, forvandlet, og er det kanskje best slik, at vi slipper å gjenkjenne den?

Britt Karin Larsen: Av lys er du kommet

Handlingen finner sted i en amerikansk sørstatsby på 1930-tallet. Her møter vi flere personer. Disse er hovedpersoner i hver sine tildelte kapitler. Mest sentralt står nok mannen John Singer. Han er den de andre hovedpersonene kretser om. Singer er døvstum. Han er i stand til å lese på munnen til de som snakker, men skal han formidle noe selv, skriver han på lapper. Dette gir inntrykk av at han er en veldig god lytter. Han lar samtalepartneren snakke i vei og kommer sjelden med innvendinger I lang tid har Singer bodd sammen med sin venn grekeren Antonapulos som også er døvstum. Sistnevnte hadde en svært utagerende oppførsel. Selv om Singer på alle måter prøvde å hjelpe og dekke over for vennen, ble det etter hvert så ille at grekeren til slutt ble innlagt på asyl. Singer tok atskillelsen svært tungt.
Men noen andre personer fikk øyne opp for den tause pg ensomme mannen. En av dem var jenta Mick. Hun er ett av flere barn i en fattig familie- De tar inn losjerende i huset, og en av disse er altså Singer. Mick stikker seg litt ut i søskenflokken. Hun er begavet og har store drømmer om framtida si. Særlig musikk er hun svært tiltrukket av. Mick får oppleve at framtidsdrømmene neppe hae sjanse til å bli oppfylt. På grunn av familiens fårlige økonomi blir hun tidlig tvunget til å slutte på skolen og gå ut og jobbe. Når hun kommer stuptrøtt hjem om kvelden, er det lite overskudd å hente.
En annen sentral person er den sorte legen Benedickt Copeland. Han er opptatt av de fargedes svake posisjon i samfunnet og vil kjempe for å gjøre slutt på rasemotsetningene. Fra tid til annen oppsøker han Singer for å lufte tankene sine for ham. Der føler han at han får medhold. Opptatt av politikk er også den selvlærte marxisten Jake Blount. Han tar seg jobb på et tivoli. En kveld kommer Dr. Copeland og Blake sammen og blir sittende og diskutere. Man skulle tro at de to mennene fant hverandre, men nei, de er hele tiden mer opptatt av det som skiller enn det som forener. Mot slutten av boka oppstår det slagsmål på tivoli der en person blir drept. Jake blir revet med i tumultene og blir så jaktet av politiet. I sin desperasjon drar han hjem til dr. Copeland bare for å oppdage at denne har flyttet ut på landet. Datteren Portia kan fortelle at faren er syk, han har ikke vært seg selv etter den lange samtalen han hadde med Jake.
Det avgjørende disse personene har opplevd er tapet av Singer. Denne hadde full av optimisme reist ut til asylet for å besøke vennen sin Antonapilos. Men da han kommer fram, får han høre at grekeren er død. Dette blir et voldsomt slag for Singer. Han føler seg så alene som aldri før. Da han kommer tilbake til småbyen, finner han en pistol og skyter seg selv. Man kan si at Singers død, representerer fallet for de andre personene som sto ham nær. Selv om han bare var opptatt av grekeren og ikke hadde tanker for dem, var han blitt den viktige personen i deres liv.
Boka er bygd opp av mange ulike episoner, godt fortalt, men den samlende handlingen er stillestående og ligger mest på det indre plan.

Utrolig bra diktdebut!

Dette er en krimbok utenom det aller mest vanlige. Vi hører mye om livet til noen mennesker i det lille (fiktive) tettstedet Hammerdal. Handlingen er lagt til 2016. Svært viktig for handlingen på nåtidsplanet er noe som skjedde en generasjon tidligere i 1978. Den gang var en stor takpappfabrikk en viktig arbeidsplass i bygda. Etterforskeren vi følger gjennom denne boka har også en litt spesiell rolle. Bjørn Lindbekk er politimann, men i øyeblikket suspendert. Som far til ett av ofrene er han langt mer personlig engasjert enn normalt.
Fra første stund dreier handlingen seg rundt fire, fem ungdommer. Det er femtenåringene Ann og Helene, som er to gode venninner, samt klassekameraten deres Nicolai. Nylig har også den noen år eldre Victor kommet inn i gjengen. I utkanten svever også klassekameraten Morten, kalt Streifern, som ingen egentlig vil ha noe med å gjøre.
Spenningen i boka tar tii da de fire førstnevnte ungdommene tar seg inn i lokalene til den nå for lengst nedlagte fabrikken. Plutselig dukker Streifern opp, og de andre finner på å stenge ham inne i kjelleren der han blir værende natten over. Streifern er sønn av stedets ondskapsfulle og splittergale mann Frank Nitter. Da denne får høre om hva som har skjedd med ynglingssønnen (som riktignok bor hos pleieforeldre og som han har forbud mot å besøke), blir han fylt av sinne og ønske om hevn. Samtidig har han en sterk interesse for Helene. Hun var den som prøvde å få de andre fra å forulempe Morten. Dessuten er Helene særlig vakker og minner om kona hans som han under svært groteske omstendigheter skal ha drept ca. 10 år tidligere (uten at liket senere har blitt funnet)
Helene er dypt forelsket i Victor. I noen uker har e vært kjærester. Men under besøket i den forlatte fabrikken later det til at det er Ann som først og fremst får Victors oppmerksomhet. Helene må dra tidlig hjem, og Nicolai som har fått smaken på narkotika, lever litt i sin egen verden. Victor og Ann avtaler et nytt møte i fabrikklokalet. Sent på kvelden lister Ann seg ut hjemmefra, og neste dag er hun ikke kommet tilbake. Leting blir iverksatt. I begynnelsen leter man etter to ungdommer, både Ann og Victor, men så blir liket av gutten funnet i et tjern inne i skogen, men noe spor etter Ann er det fremdeles ikke. Den fremste i letingen etter he. Blant annet oppsøker han skolen og klassen hennes og læreren, den noe spesielle Runar Isaksen, som later til å ha et svært sterkt engasjement for ungdommer som har ”havnet utenfor”..
Bjørn føler at han har sveket datteren sin. Den dårlige samvittigheten gir ham en ekstra drivkraft. For mange år side skilte han seg fra Anns mor og giftet seg med Siren som han nå har to sønner med. Ann og Siren har aldri klart å komme godt overens. Rett før hun forsvant, hadde Ann og Victor vært sammen på en kafé. Der hadde de observert Siren i intim samtale med en annen mann. Victor dristet seg til å ta bilde av de to, og Ann rekker å konfrontere stemoren med dette som viser seg å være svært kompromitterende siden mannen egentlig er en klient hun absolutt ikke bør ha omgang med Kan Siren nå ha et motiv til å rydde de to ungdommene av veien?.
Så skjer det mer på nåtidsplanet. Nicolai blir funnet død. Han har blitt narkoman. Kan han ha tatt en overdose? Så dukker Ann opp, ligger hardt skadd på sykehuset. Med bind for øyne har hun falt eller hoppet ut av en bil i fart og blitt overkjørt av en annen bil. Dette skjer etter at hun har vært borte i 11 dager. Ann er svært skadd. Underdelen av ansiktet er helt knust. Hun er i koma, og da hun endelig våkner, husker hun svært lite, og det skal ta lang tid før hun er i stand til å snakke. Faren, Bjørn, sitter nå ved sykesengen både dag og natt, samtidig som han forsøker å finne ut hva som egentlig skjedde. For å reparere Anns ansikt best mulig er det nødvendig med en operasjon i utlandet, noe som er svært kostbart. Helt uventet tilbyr Nicolais far å betale kostnadene.
Etter hvert kommer det fram at de sentrale personene har sterke forbindelser til en ulykke som skjedde på den nå nedlagte takkpappfabrikken nesten førti år tidligere. Det var Nicolais familie som eide fabrikken. Som arbeidere jobbet bl.a. Johnny Lindbekk, Bjørns stefar der. Han var tillitsvalgt da ulykken skjedde. En annen var Rafael Monoz, en flyktning fra Afghanistan. Han var far til Victor. En tredje mann ble tredje mann ble kalt tateren, Denne dagen i 1978 falt tateren ned og omkom i et fat med brennende asfalt. Han jobbet på et sted der det egentlig skulle vært stasjonert to personer, men den andre, argentineren, befant seg isteden i garderoben, rasende på grunn av utfallet av en fotballkamp de hadde sett på fjernsynet. Etter hvert i boka kommer det fram at den forulykkede tateren var far til ungdommenes lærer, Runar. At faren døde, hadde en fatal betydning for gutten. Runar oppfører seg litt rart. Er det noe han skjuler? Kan han ha rt motiv for å hevne seg på etterkommerne til de som var til stede den katastrofale dagen i 1978?
Den eneste uberørte av de fire ungdommene, nemlig Helene, kommer nå i søkelyset, og det fra to kanter. Runar sirkler til stadighet rundt henne, smigrer henne, inviterer henne hjem til seg osv. Mens den 15 årige jenta begynner å bli forelsket i den mer enn 30 år eldre mannen, tar vi lesere til å undres over hva han egentlig vil. Så blir også Gelene bortført, og det mens hun er alene i huset til Runar. Det er Frank Nitter som har tatt henne. Unne i det forskrudde hodet hans er det planer om å gjøre det samme fryktelige med henne som det han en gang gjorde med sin kone. Igjen er det Bjørn Lindbekk som står i spissen for redningsaksjonen. I siste øyeblikk lykkes det å redde Helene fra en grusom skjebne. Nitter hadde sperret henne inn i en hemmelig kjeller under en hundegård der flere rasende og livsfarlige hunder herjet. Nitter hadde i lang tid vært den mistenkte når det gjaldt drapet på Victor og bortføringen av Ann. Men det fantes få konkrete bevis, ikke annet enn noen spor etter de to i bilen til Nitter, Men det ble påstått at disse sporene var plantet.
Så skjer det endelig noe som gjør at Ann husker, og at hele sannheten kommer for dagen. Det eneste hun har kunnet fortelle, var at hun hele tiden satt med bind for øyne, først i en varm kjeller og senere i en kald kjeller. Ann oppsøker Nicolais far i den hensikt å takke ham for den påkostede operasjonen. Lyder og lukter i huset der bringer minner tilbake i henne om den varme kjelleren hun hadde vært innesperret i. Også begynner direktøren å fortelle hva som egentlig skjedde. Ann hadde vært vitne til at Nicolais far slo i hjel Victor, rasende som han var på personen som han holdt ansvarlig for sønnens avhengighet. Derfor kunne han ikke bare la Ann gå. I tretten døgn levde hun innesperret med bind for øyne i kjelleren under hytta til direktørfamilien. I håp om at hun skulle glemme det hun hadde sett, dopet man henne ned med bedøvende sprøyter. Meningen til slutt var å kjøre Ann hjem, men så hoppet hun altså bare ut av bilen. At bevis som forelå, pekte i retning av Frank Nitter, er noe som har blitt plantet av Nicolais far og onkel. Kanskje ikke så urimelig likevel, siden dette ser ut til å være den eneste sjansen til å få satt fast den fæle Frank Nitter…
Dette er en bok der alle ingrediensene vi venter å finne i en krimbok, er behandlet på mesterlig måte. Handlingen peker i ulike retninger. Det er flere personer som kan ha motiv for å ha begått ugjerningene, og når løsningen endelig foreligger, er den overraskende, men likevel logisk. I tillegg til alt dette pendler boka rundt et moralsk problem. Her går det ut på å si sannheten, selv om det kan virke vel så forlokkende å dekke den til.

Magisk og eventyrlig

Fornøyelig og lettforståelig fra Shakespeare