Bokelskere.no

Tja.... ikke min kopp te :)

En sjelden morsom bok, dvs. så lenge vi snakker om det rent språklige. Når det kommer til innholdet derimot, er dette ikke noen festlig bok. Forfatteren formelig leker med språket. Det er flust opp med overdrivelser, med kjente vendinger snudd på hodet, med nylagde ord osv. Fortellermåten består i stor grad av digresjoner Fortelleren er i ferd med å fortelle en historie. Underveis får han assosiasjoner til noe annet som det også kommer en lengre utgreiing av inntil dette sidesporet avbrytes av et nytt sidespor.

Boka handler om mannen Krister Larsen som vi følger gjennom en del år. Han er ærekjær og sta, og siden disse tilbøyelighetene er blandet med en stor porsjon hissighet, går det ikke alltid så bra. Krister Larsen har lang erfaring som elektriker og er breddfull av yrkesstolthet. Men så har han pådratt seg Alvorlige prolapser i ryggen og er blitt ute av stand til å utøve yrket sitt. Gjennom NAV er han blitt omplassert til å være lærer for utlendinger som skal lære norsk. Krister har her ingen formell kompetanse, men er utvilsomt mer velorientert enn gjennomsnittet. Men han har likevel svært liten respekt overfor dette yrket han er satt til å utøve og harselerer i fullt monn over lærere, møtene deres, smisking overfor ledelsen, læreplaner osv. I det hele tatt får alle sider ved offentlig byråkrati gjennomgå i boka.

Krister er gift med Marianne som er anestesisykepleier. En del av boka handler om møtet mellom de to, og tiden da de langsomt ble kjent med hverandre. Dette partiet er nok skildret på en vakrere måte enn resten av innholdet. Krister og Marianne har sønnen Andreas på 11 år. Han har nok arvet farens hissige gemytt, i hvert fall mener skolen hans det og har innkalt Krister og Marianne til et møte Her kommer det fram at lærerne vil ha Andreas utredet. Krister som mener at det er et stort nederlag, går stekt imot. Krister og Marianne har vært på ferie i Roma. Her har Marianne fått lyst på en pergola som hun mener Krister bør få satt opp i hagen. I begynnelsen er ikke Krister særlig villig, men så går det opp for ham at han på denne måten kan slå to fluer i en smekk. For det første kan han blidgjøre Marianne, noe som er viktig siden forholdet deres er inne i en kjølig fase. For det andre kan det ha en positiv virkning på en av elevene hans. Mangomed sliter på skolen, han er den som fungerer dårligst i klassen. Mangomed kommer fra Tjetjenia der han jobbet som møbelsnekker. Nå tilbyr Krister ham jobben med å bygge pergolaen. Skal vi tro Krister, blomstrer Mangomed opp mens han utfører oppdraget og viser en helt ny side av seg selv. Men dette faller ikke i god jord hos skoleledelsen. Det er noe så forkastelig som svart arbeid, og Krister får gjennomgå når skoleledelsen innkaller til møte om saken. Og det verste ved det hele er at marianne helt har mistet interessen for pergolaen så snart den er på plass.

Det surner til mellom Krister og Marianne. Da er Yvonne der. Hun er en kollega av Marianne og har lenge vist en sterk dragning mot Krister som nå gir etter. Boka ender med fortellingen om en ferie i Sør-Frankrike. Familien er invitert av Ole Petter som både er barndomskamerat og nabo. Ole Petter jobber i eiendomsbransjen og har hus på Côtr d’Azur. En kveld drar de to mennene på byen sammen. Det drikkes mye alkohol. Krister får black.out og husker ingen ting før han våkner på gulvet i en campingvogn. I en marerittaktig tilstand vandrer han rundt på et inngjerdet campingområde uten å klare å finne veien ut.

Som mange andre kriminalromaner er dette en blanding av krim- og dameroman. Lett underholdning, med andre ord. Riktignok handler den om en forbrytelse, men den handler like mye om livet til noen familier, om forholdet mellom nåværende eller forhenværende partnere oh om forholdet mellom foreldre og barn.

Handlingen starter julaften 2008. En kvinne tar fergen over til Sandhamn (i Stockholms skjærgård). Der tar hun inn på et hotell. Siden hovedbygningen er fullt besatt, får hun rom i et leilighetskompleks et stykke borte. Hun plages av sterke, uvante magesmerter. Ut på kvelden skal hun ta turen tilbake til hovedbygningen for å spise middag, men i løpet av de 200 meterne blir smertene fryktelig sterke og hun faller om. Alt blir svart. Det snør, og en kraftig vind uler. Mer enn et døgn senere blir hun funnet, nesten helt begravd av snøen. Politiet blir varslet. Det man først spør seg om, er om dødsfallet skyldes drap, selvdrap eller en form for ulykke.

Kvinnen er Jeanette Thies – en journalist og utenrikskorrespondent i førtiårene. Hun er kjent for sine reportasjer fra ulike krigsområder rundt om i verden. Jeanette har tidligere vært gift med Mikael, sammen har de datteren Alice som faren har omsorgsretten for. Da politiet med etterforskeren Thomas i spissen oppsøker ex-mannen, merker de fort at forholdet mellom far og datter ikke er det aller beste. Vanskeligst for Alice er de å fordøye at faren nå har en ny kjæreste, Petra, som han ønsker å flytte sammen med. Siste gangen Alice var sammen med moren, fikk hun overlevert en minnepenn med beskjeden om at hun måtte ta vare på den, men under ingen omstendigheter åpne den. Etter at Alice har fått melding om at moren er død, er hun helt knust. Politiet vil foreløpig spare henne og starter undersøkelser i en annen ende. Sammen med Thomas jobber politikvinnen Margit.

Da politiet tar seg inn i leiligheten til Jeanette, oppdager de at den allerede er blitt endevendt. Noen må ha vært på jakt etter noe bestemt. Hva har Jeanette arbeidet med i den senere tiden? Kan nøkkelen ligge der? Jeanette har vært på reise i de siste månedene, hun har oppholdt seg i flere land, men i følge avisen hun har arbeidet for, har Jeanette hatt pensjon den siste høsten. Obduksjonen av Jeanette avslører at hun er blitt forgiftet med noe som kalles Pater-noster-bønner. Kan kaffen Jeanette har drukket blitt tilsatt denne giften? I etasjen over Jeanette bor en god venninne. Hun stiller seg like uforstående som alle andre til det som har skjedd. Men hun kan bekrefte at forholdet til ex-mannen var anspent. Spørsmålet blir nå om drapsmotivet er av privat karakter eller skyldes det forhold ved arbeidet hennes. Gransking av mobiltelefonen til Jeanette avslører noe merkverdig. I det siste har hun fått flere tekstmeldinger fra en som blir kalt M. Denne personen må ha brukt kontantkort. Hvorfor? Har det vært for å skjule seg?

En sak som Jeanette tydeligvis har engasjert seg i, gjelder den fremmedfiendtlige bevegelsen ”Nye Sverige” som holder på å vokse fram i landet. Jeanettes kritiske reportasjer om organisasjonen har gitt henne hatefulle kommentarer. Kan det ligge et motiv her? Thomas og Margit oppsøker organisasjonens kontor og blir mottatt av nestkommanderende, amerikaneren Peter More, en stor og muskuløs fyr. Senere kommer de også hjem til lederen, Pauline Palmer. Her blir de tilsynelatende svært godt mottatt. Men én politimann, iraneren Aran, er spesielt mistenksom. Undersøkelser rundt amerikaneren Peter More avslører at han har vært innblandet i grove voldsepisoder før han forlot Amerika. Aran bestemmer seg for å undersøke leiligheten til More. Mannen er oppført med en ganske lav inntekt, likevel har han råd til leilighet i Stockholms dyreste strøk, samtidig som han er eier av en luksusbil. Her må det være ”ugler i mosen”. Leiligheten til More viser seg å være grundig gjenboltret. Han må ha noe å skjule. Aron beveger seg videre opp på loftet. Han regner seg fram til amerikanerens bod. Også den ser påfallende tillukket ut. Plutselig er to menn der. De overmanner Aron før han rekker å fortelle at han er fra politiet. Neste dag blir Aran funnet bevisstløs i en park. Han er sterkt nedkjølt og blir straks brakt til sykehus. Hva har skjedd og hvor kan han ha vært, spør de sjokkerte kollegene hans seg. Siden parken ligger i samme strøk som Mores leilighet, finner Thomas & co heldigvis grunn til å undersøke den nærmere. Mens politibiler står utenfor huset, dukker more opp. Han prøver å unnslippe, men Thomas tar opp jakten som blir svært så dramatisk.

I mellomtiden har Alice, som er alene hjemme fordi faren sitter i forhør på politistasjonen, dristet seg til å åpne morens minnepenn. Det viser seg at det moren har gjort de siste månedene, er å skrive sin selvbiografi. Der kommer det fram at moren hadde som ung en kvinnelig kjæreste, nemlig Pauline Palmer, nå leder for det høyreekstreme partiet. Sistnevnte er nå svært redd for at dette nå skal bli kjent. Mens Alice sitter og scroller, tar noen seg inn i huset. Vedkommende, en kvinne, leter tydeligvis etter noe. Hun endevender bøkene i stuen. Hun kommer inn til Alice som gjemmer seg. Like etter står hele huset i brann. I siste øyeblikk blir Alice reddet av farens kjæreste, Helga.

I tillegg til denne hovedfortellingen er det aktuelle livet til Nora Linde, en venn av Thomas, gitt mye plass i boka til tross for at det ikke finnes noen tydelig sammenheng mellom de to sakene.

Boka tar utgangspunkt i en svært tragisk hendelse. En mor krysser gata med sin 5 årige sønn. En bil kommer i rasende fart og kjører over gutten. Moren kneler ved det døde barnet uten å ha oppmerksomheten rettet mot bilen som forsvinner ut av syne i samme stund.
Videre kretser handlingen rundt to forhold: politiet søm arbeider med å oppklare forbrytelsen, finne bilen og sjåføren som kjørte den. Og framfor alt handler boka om livet til Jenna Grey – en kvinne som sterkt preget av den fatale ulykken forlater hjemmet sitt i hui og hast for å bosette seg i en liten hytte ved sjøen. Her lever hun et svært tilbaketrukket liv. I begynnelsen har hun bare kontakt med en kvinne som driver en campingplass. Jenna har tidligere arbeidet som kunstner men en skade i hånden gjør det vanskelig å fortsette. Derimot finner hun sin nisje ved å fotografere stranden og landskapet på sitt nye bosted. Folk begeistres over hennes bilder, særlig når hun har skrevet en foreslått hilsen i sanden. En dag kommer hun over en forlatt hundevalp som hun tar med til stedets dyrlege, Patrick. Langsomt bygger det seg opp et forhold mellom Jenna og Patrick. Men så en dag banker politiet på døra og vil arrestere Jenna som sjåføren som stakk av etter bildrapet.
Politiet som har arbeidet med etterforskningen av saken, er i første rekke førstebetjent Ray Stevens og den nytilsatte betjenten Kate. Det tar lang tid å komme til bunns i saken, og kapitlene fra denne katen handler like mye om hjemmelivet til førstebetjenten. Forholdet mellom ham og kona har begynt å surne, ikke minst på grunn av problemer med tenåringssønnen Tom. Bedre blir det ikke da Ray føler seg tiltrukket av den nye medarbeideren Kate.
Midtveis i boka dukker en ny sentral person opp, Ian Petersen som viser seg å være Jennas ektemann. Hans eksistens har hittil vært helt ukjent både for leserne og for menneskene på Jennas nye bosted. Ektefellene ble kjent mange år tidligere da Jenna studerte kunst ved universitetet der Ian holdt gjesteforelesninger om økonomi. Jenna som har levd med savnet av en farsfigur, faller fort for den godt voksne mannen. I begynnelsen gjør Ian mye for å skjemme bort den unge kvinnen, men noen ganger kommer en helt annen side av ham selv til syne. Da er han snar til å fordreie sannheten slik at den egentlige skylden ligger hos Jenna. Han presser på for å få henne til å gifte seg med ham, og så snart dette er gjort, har han henne i sin makt. Ian er svært sjalu av natur. Det skal ikke mye til før han lar seg irritere da kan han bli svært brutal- Etter en slik utbøåsing følger så en snill periode. Jenna blir mer og mer redd for mannen sin. Så blir Jenna gravid. I lang tid klarer Ian å oppføre seg normalt, men så en dag får et brennmerke på en nystrøken skjorte det til å sprekke for ham. Han slår kona brutalt i magen og det ender med at hun aborterer. Etter dette føler Jenna at noe av skylden ligger hos henne, hadde hun ikke vært uvøren og brent skjorta så…. Dagen da det fatale bildrapet skjer, har Ian vært med Jenna på utstilling av kunsten hennes. Han har hilst på kuratoren hennes, og en ubegrunnet sjalusi har tatt plass i ham. På hjemveien tiltvinger Ian seg rattet til tross for at han er sørpe full. Han kjører uvanlig fort, og da han ser moren med barnet, kjører han bare rett mot dem….
Da politiet skal arrestere Jenna, kommer hun ikke med innvendinger. Ray og Kate har etter lange og omfattende undersøkelser endelig funnet fram til bilen som egentlig ikke hadde noe spor etter påkjørselen. Jenna blir satt i varetekt, men blir etter kort tid sluppet fri. Men det blir en vanskelig virkelighet å komme tilbake til for ryktene på det nye hjemstedet har begynt å løpe, og folk vender seg vekk gra henne. Enda verre blir det da det viser seg at Ian har klart å oppspore henne. Han dukker opp i hytta og torturerer henne verre enn noensinne.
I mellomtida har Ray fått det for seg at noe ikke kan stemme. Jenna virker mer som et offer enn som en skyldig. Han graver fram informasjoner til et bilde av henne som er voldsoffer, mishandlet av mannen sin sin. I det rettssaken mot Jenna skal starte, ligger hele sannheten på bordet Det verste var at drapet på lille Jacob Jordan var et villet drap. Ian hadde lenge forsynt seg med mange kvinner, kvinner som ikke betydde noe for ham. En av disse var innvandrerkvinnen Anya. Hun ble gravid, men Ian frasa seg all kontakt med barnet. Så oppsøker Anya ham og mener at det er riktig overfor Jacob å la ham få møte faren sin. Dette vekker et sinne i Ian, og da han får øye på mor og sønn ute på gaten, får han det for seg at han kan kvitte seg med et problem.
Det geniale ved denne boka er måten den er bygd opp på. Her føres vi fra det ene ståstedet til det andre, vi hopper fram og tilbake i tid. Flere ganger overraskes vi grundig. Det snus opp ned på inntrykket vi hadde dannet oss av hvordan ting kan henge sammen.

En nydelig slutt (?) på Neshovserien

Handlingen i boka foregår på to ulike plan som mot slutten flyter sammen. Den ene delen foregår i vår tid og dreier seg om en politimann som arbeider med å oppklare en forbrytelse. Obduksjonen av en kvinne som har død på et sykehjem avslører at en spiker er blitt slått inn i hjernen gjennom øret hennes. Den andre delen av bokas innhold er viet slekten til denne politimannen, Mikael, tre generasjoner bakover.
Den historiske delen starter i 1906. Da blir et spedbarn funnet drivende i Akerselva. Barnet som er blåfrossent (og har gitt tittelen til boka), får navnet Leonora. Mannen som fisker henne opp av elva, er engelskmannen Henry Wulf. Han jobber som farger, senere som portvakt på et stort bomullsspinneri. Leonora som tilbringer barndommen på et pikehjem, blir tidlig sendt på jobb på den samme fabrikken. Da hun er 16 år, blir hun voldtatt av portvakten som etterpå tiltvinger seg giftemål med henne. Men ekteskapet med engelskmannen var neppe noe å trakte etter for etter få år dør Henry av forgiftning som Leonora har stelt i stand. Like etter blir sønnen Sebastian født. Leonora er alene om å ta seg av ham. Han blir svært avhengig av moren. Det er hun som styrer livet hans, bl.a. ser hun det som en plikt å velge kone for ham. Takket være sitt lyse hode (pluss en ulykke som fabrikken er ansvarlig for) får Sebastian opplæring til å bli fabrikkens regnskapsfører. Dette betyr et lite skritt oppover i samfunnet, og han betraktes som et godt parti av de fattige fabrikk jentene. Leonora peker ut den flittige jenta Frøydis som Sebastians framtidige kone. Men den slue Solveig kommer henne i forkjøpet. Hun steller i sland sabotasje på en av vevene. Denne treffer Leonora med full kraft. Deretter er veien kort for å kapre Sebastian.
En ti års tid senere dukker Frøydis og datteren hennes Bodil, 10 år, opp hos Sebastian og Solveig. Hun ber om å få jobbe som sekretær for Sebastian, om så uten lønn, bare for å få en referanse. Til tross for Solveigs protester blir Frøydis og Bodil installert i et trangt kott. Det er to gutter i familien, Teodor og Bernhard, på Bodils alder, og Bodil kommer godt overens med den første av dem, men mora Solveig gjør alt hun kan for å ødelegge dette vennskapet. Solveig gir Bodil straff for all verdens ting. Ofte blir jenta stengt inne der hun bl.a. blir tvunget til å grave en dyp grav. Imens våkner kjærligheten mellom Sebastian og Frøydis. Solveig ser dette og sørger for å rydde Frøydis av veien på grotesk vis, deretter skriver hun et brev til barnevernet i den andres navn. Men nå har Sebastians mistanke våknet. Han har fått nok av Solveig og sender henne på dør. Bodil havner på pikehjem der hun ikke har det godt.
Fortids- og nåtidshistorien er bundet sammen på den måten at politimannen Mikaels mor, Bodil, kommer på sykehjem. Her tar hun til å snakke om ”det blå barnet”. Michael strever også med fetteren sin William, en narkoman. Etter hvert forstår vi at fedrene til de to fetterne var Sebastians og Solveigs sønner, Teodor og Bernhard. Det er Bodils fødselsdag og familien er samlet. En gammel kvinne dukker opp hos Bodil på sykehjemmet. Det viser seg at dette er Solveig (nå under falskt navn). Nå forsøker hun å forgifte Solveig med brus tilsatt gift. Hun lykkes ikke. I en samtale Mikael overhører, faller de resterende brikkene på plass-
Dette er en bok med en mangslungen handling. Den historiske delen om politimannens slekt var interessant lesning. Men jeg klarte ikke å bli fenget av nåtidshistorien. Underveis i lesningen følte jeg at noe skurret. Noen ganger gjaldt det replikkene, andre ganger reaksjonene og opptreden til personene som ikke alltid forekom meg like troverdig.

Her harseleres det over mange av de utfordringene som møter en barnefamilie i hverdagen. Denne familien består av mor Ingrid som underviser i litteratur ved universitetet i Stavanger, far Bjørnar som er advokat samt deres tre døtre Ebba, Jenny og Alva. Ingrid er bokas forteller. Vi møter Ingrid i jobbsituasjon, som stresset småbarnsmor som må rekke barnehagen og som den i familien som må ta seg av sin nokså senile, nesten hundre år gamle morfar på pleiehjemmet.

Denne boka er en videreføring av ”Ingrid Winters makeløse mismot”. I den hørte vi at familien kjøpte et nytt hus som ble langt dyrere enn det de egentlig hadde råd til. De har nå flyttet inn i det nye huset for så å oppdage at alt slett ikke er perfekt. Taket må ha ny kledning og ytterveggene er flere steder pillråtne. Hvordan få rad til å fikse alt dette? Første tingen som ryker er den planlagte Italiaferien til Piemonte. På samme tid er det en ny familie som flytter inn i nabohuset. De fremstiller seg selv som Den Perfekte Familien. Mannen i huset skryter av at han er svært nevedyktig. Han mener at Bjørnar absolutt bør kunne fikse huset sitt selv og tilbyr endog sin hjelp. Men det viser seg snart at dette bare er tomme ord. Arbeidet med huset skrider svært langsomt framover.

På jobben registrerer Ingrid at studentene hennes langt fra er så interesserte som ønskelig. Ikke har de forberedt seg, og mange har heller ikke tatt med seg nødvendige bøker. Studentene klager over at Ingrid er for engasjert i stoffet sitt. Ingrid selv kommer med søknad om å få forskningspermisjon. Ledelsen sender henne på kurs i universell pedagogikk, og da Ingrid havner i en intens krangel med foredragsholder, blir en test som har som mål å kartlegge undervisningsevnene neste skritt på veien.

Den nye nabodamen, Katti, er en torn i øyet for Ingrid. Katti kler seg alltid så perfekt, huset deres blir raskt innredet og hun lager alltid den perfekte maten. Ingrid blir invitert i et slags vennetreff, og det ender med at hun går derfra i fullt sinne. Det verste er at nå snakker nabofamilien om sin kommende ferie i Italia. Da Ingrid og Bjørnar forteller at i år er det fjelltur for dem, er Katti raskt ute med å si at det skal de også prøve og foreslår begeistret en fellestur. Umulig å vri seg unna. Det blir en endeløs vandring i plaskende regnvær, og ender med at Katti avslører seg og familien sin som langt mer ynkelig enn perfekt.

Jeg likte godt den harselerende tonen som boka er skrevet i. Men selv innholdet – de enkelte episodene som er trukket fram, peker seg ikke alltid ut som svært festelige. Jeg synes denne boka ikke helt oppfyller forventningene jeg hadde etter å ha lest den første boka.

Dette er en bok fea Bygde-Norge, fra Østerdalen, helt eksakt fra Elverum. Boka handler om jakten på ulver eller rettere det brennende ønsket om jakt på ulver som mange på stedet har, på tvers av det som er politisk korrekt ellers i Norge og resten av verden. Atmosfæren i boka domineres av en betent hissighet.. Det fører til flere mord og blir drevet fram ikke bare av bygdefolket selv, men av to fremmedkarer (med kriminell bakgrunn) som står i hver sin leir og hisser opp stemningen,
Handlingen starter med at en kvinne, en mor på tur i skogen med sin femårige sønn, blir angrepet av noe som ser ut som ulver. Hun rekker så vidt å få plassert den lille gutten oppe i et tre, før beistene er over henne og river henne i stykker. Det er et vitne til hendelsen, en eksentrisk eremitt ved navn Rino Gulliksen. Han tar seg av den lille gutten og bringer ham i trygghet tilstedets politistasjon. Rino har en venn i Oslo, en tilbaketrukken og utbrent advokat ved navn Leo Vangen Mye av det som skjer i boka blir sett gjennom ham, den utenforstående. Rino selv er ulvevenn til tusen. Han skyr ikke vold for å oppnå sine mål. Selv bor han for tiden i telt langt inne i skogen og er klar til å gripe inn i kampen for ulvenes rett når det trengs.
Bygdefolket for øvrig er svært ulvefiendtlig, Sauebønder og ulvejegere flokker seg rundt den populære ordføreren Trym Kojedal og hans lakei, varaordfører Viggo Hennum. Men aller fremst blant ulvehaterne står Svensbråten, en inneflytter med kriminelt rulleblad. Drapet på kvinnen er hendelsen som må åpne for ulvejakt i Østerdalen. Da hjelper det ikke hva ulveforskerne ved Høyskolen sier. Professor Bjarne Gilbert og assistenten hans, Emma Vase, stiller seg tvilende til påstanden om at det er ulver som har vært på ferde. Den som kjenner sannheten, er Rino Gulliksen. Han var til stede og så hva som skjedde da Roffe en svenske, budsendt av Svensbråtn og Hennum, slapp sine blodtørstige bikkjer, ulvebastarder, løs på kvinnen og barnet. Nå tar Rino loven i sine egne hender. Han oppsporer og overmanner svensken, tjorer ham fast til påler, og mens Roffe ligger utstrakt på bakken, maler Rino hele kroppen hans med giftstoff og slipper ulvebikkjene løs på herren sin. Da liket av Roffe blir funnet, er det ille tilredt. Hundene, døde av gift, dumper Rino i sjøen. Krigen er nå gang for fullt. Motparten er ikke snauere, om enn langt mindre oppfinnsomme. For dem er professor Gilbert den store fienden. Svensbråten og Hennum lokker professoren opp i skogen med melding om at det ligger en død ulv ute i en myr. Selv sitter de to mennene inne i en jaktbu. Så snart Gillbert er på skuddhold, skyter de ham ned.
Den tredje og siste alvorlige konfrontasjonen blir mellom de to hovedmotstanderne – Rino, den snille, og den slemme Svensbråten (som egentlig heter noe helt annet). Hver av dem har tatt et gissel fra motpartens leir. Det holder på å gå helt galt, da Leo kommer til unnsetning. Den ellers så fredlige advokaten er bevæpnet med pil og bue. Han skyter, treffer og bsørger slik storskurken Svensbråtens endelikt. Den andre skurken, varaordfører Hennum, plaprer i vei hos politiet i håp om å rede sitt eget skinn.
Boka er litt av den røverhistorie. Det er fargerike skildringer av de to motpartenes framferd – alt fortalt med en stor porsjon humor.

En fin roman om tre søsken som alle har sine ting å stri med

En svært original krimbok, hvis vi kan kalle den en krimbok, da. Den som forteller (bokas jeg-person) er ikke et vanlig oppegående menneske, men et ufødt et. Handlingen blir altså sett gjennom et foster som ligger innesperret og da naturligvis er ute av stand til å se det som foregår. Men dette fosteret kan høre og tenke, og dermed resonnere seg fram til mange ting. Intellektuelt sett er det på linje med en voksen person. Ironisk sett vet ikke dette fosteret hvilket kjønn det har, har bare hørt seg omtalt som ”det”, og lurer derfor på om det kommer til å bli møtt av fargen lyserød eller blå-
Moren i boka er Trudy og faren er John. Nå har Trudy kastet John ut av huset, som for øvrig var hans barndomshjem, under påskudd av å kunne forberede seg i ro og fred på fødselen. Hun har i all hemmelighet tatt seg en ny elsker, Claude. Etter hvert får vi vite at Claude er broren til John. Mens John er den intellektuelle broren – poet, men lutfattig, er lillebroren Claude en mer overflatisk pengemann. John er sterkt hemmet av psoriasis, særlig på hendene, noe som gjør at han ofte bruker hansker.
Nå ønsker John å få tilbake huset sitt. Han dukker opp med en kvinne som han presenterer som sin nye kjæreste (noe som viser seg å ikke stemme). Claude og Trudy vil nå rydde John ut av verden. De planlegger hvordan de skal ta livet av ham uten selv å bli avslørt. De vil bruke gift. Ha dette i drikken til John. Barnet i mors mage hører hva de snakker om. Hvordan forhindre dette? Men fosteret er ute av stand til å gripe inn der det ligger.
Claude planlegger ugjerningen omhyggelig. Han vil få det til å se ut som om broren hadde ønsket å ta livet av seg. Han plasserer en flaske med den forgiftede drikken sammen med pappbegre inne i bilen til John. Endog kvitteringer for hvor varen er kjøpt sørger han for å legge ved. Siden John gjerne bruker hansker, kan ikke uvedkomne fingeravtrykk avsløre dem. Første del av planen forløper som planlagt. Mens John er inne i huset der han prater med Trudy og får noe å drikke, tilrettelegger Claude forholdene inne i bilen. På veien derfra virker giften og John blir så funnet død inne i bilen. Men politiet er ikke overbevist om at det dreier seg om selvmord til tross for at de skyldige understreker at John hadde virket svært deprimert. For å slippe unna blir det maktpåliggende for de to å rømme. De vil fortest mulig stikke av gårde til utlandet. Mens det pakkes i all hast, gjør fosteret det det kan for å gripe inn. Det kravler og bakster for å komme ut, og ganske riktig, vannet går og fødselen er i gang…..
I tillegg til å være skrevet på en måte som gjør det besnærende å lese den, er hele boka en tydelig referanse til Shakespeares Hamlet. Også der en det tale om den slemme onkelen som dreper kongen, Hamlets far. Deretter erobrer han tronen og ekter Hamlets mor.

Fantastisk bra roman, en historie med flere lag - anbefales sterkt!

Lærerikt og lettlest om Edvard Munch

Første halvdel fengslende, men fortsettelsen var rotete og langdryg

I dag har bokelskere.no flyttet til et nytt datasenter, til nye og kraftigere servere.

Dette betyr at alle nå er logget ut, men utover dette burde den eneste forskjellen nå være at mange sider nå laster raskere enn før.

De nye serverene befinner seg hos AWS i Dublin for de som måtte være teknisk eller geografisk interesserte. Vi har skiftet databasemotor fra MySQL til AuroraDB, noe som ved testing har vist seg å ha store fordeler.

Webserveren har fått dobbelt så mye minne, ny linuxversjon og en saftig prosessoroppgradering. Den bruker nå en nyere versjon av nGinx og uWSGI til å servere nettsider.

IT-avdelingen er henrykte over oppgraderingene, og håper ingen uforutsette problemer oppstår.

Ønsket ditt ble besvart, bok nr 4 kom i 2016 :)

Spennende og medrivende om vikingtiden :)

Ny fin historie fra Skogli, men ikke like spennende som den første boken i serien

Grotesk og ekkel, men glimrende skrevet og medrivende til tusen :)

Morsom og underholdende - anbefales!

Det ble litt for mye preg av selvutvikling for meg