Bokelskere.no

Bokkilden har samme ønskeliste konkurranse som Ark :) Det vet jeg fordi jeg selv prøvde lykken der i går.

Det er ikke sammenlignbart hvis du hadde lest og likt boken før du ble tvunget til å lese den igjen. Da er det bare en vinn vinn situasjon ;)

Det jeg husker aller best fra den gangen jeg leste boken er tittelen, så jeg kan vel ikke si at den satt så dype spor hos meg. Men det skal sies at det var svært sjelden jeg falt for bøker jeg måtte lese i skolesammenheng, da var utgangspunktet alltid negativt :)

I 1982 kom boka "Gentlemen" av Klas Östergren ut på norsk.
Handlingen foregår i Stockholm på 1960- og 70-tallet.
Boken handler om brødrene Morgan og den fiktive personen Klas Östergren, som har samme navn som forfatteren.
Det er to brødrene Morgan. Henry Morgan, bokser og pianist og Leo Morgan, forhenværende barnestjerne, filosof og 60-tallspoet på skikkelig nedtur.
Disse tre lever nå i en stor leilighet som blant annet inneholder et rikholdig og verdifullt bibliotek.
Under huset pågår jakten på den store skatten!
Romanen inneholder thrillerelementer, og en dag sitter hovedpersonen Klas Östergren ensom i den store leiligheten og er veldig redd.
Det foregår mye i boka "Gentlemen". Vi følger ikke bare disse tre hovedpersonene, men blir også med på en reise i Sveriges historie og utvikling etter 2.verdenskrig. Og jeg vil virkelig anbefale denne.

Det knyttet seg enorm spenning til boka "Gangsters" som er fortsettelsen på "Gentlemen" og som forfatteren brukte over 20 år på å skrive, og jeg må si at det var med ærefrykt jeg åpnet den, og håpet på å få en like stor leseopplevelse som jeg hadde i 1982. For Östergren er god til å skrive og fortelle. Men for meg ble dessverre "Gangsters" en gedigen nedtur. Han brukte bare noen sider på å endre alt som var grunnlaget for historien i bok nr 1, og jeg føler meg fortsatt snytt! Blir vanskelig for meg å anbefale begge bøkene, men for en annen leser kan det hende at denne måten å fortelle historien på fungerer godt?

Språket var ikke på topp for å si det sånn/oversetting. Likte boka godt. Måtte først komme inn i den, men da jeg var i midten. Ble jeg fortryllet av boka.

Boka var herlig, en enkel perle.

Terningkast kan være positiv for en bok. Altså jeg mener om jeg er usikker på om jeg vil lese denne boka. Ser jeg på hva andre har gitt den som terningkast og hva personer har skrevet om den.

Det kan hende jeg ikke leser den om folk er negative, men av og til hopper jeg over å lese hva andre mener. Bare for å se hva jeg selv synes .

Til hver bok vurdere jeg på nytt. Da vil jeg vurdere hvordan ser cover ut og hva er handling. Etter det vil jeg se på terningkast og handling. Noen dager tygger jeg på dette, så låner jeg ofte bøkene på biblioteket. Liker jeg dem kjempe godt, kjøper jeg dem. Likte jeg dem middels eller ikke, blir de fort glemt og får en dårlig terningkast.

Det kan være lurt og ha terningkast og ikke.

Ha en fin helg ☺

Når det gjelder lese målene. Tenker jeg slik. Bøker har ulike mål, i forhold til hva målgrupper forfatteren skriver, handling og språket. Vel målene i lesing bør å være at man må kose seg med litteraturen, kunne le av det, få tårer som spretter ut av øyne glimet og vurdere det som blir fortalt eller at du lærer noe av dette.

Poenget er jo ofte at man setter seg i starten av året et mål. Jeg satte meg som mål å lese mer, bedre litteratur. Et mål jeg som er ganske fornøyd med, har faktisk klart og lese 10 bøker mer. Fant mye bra litteratur i mine hyller som allerede var kjøpt for mange år siden, jeg lånte en del på biblioteket og fant mange gode tips på bokelskere.

Tror litteratur sier alt med ord og ting du gjerne ville sagt, men du sier det på en annen måte. Kanskje ofte enklere og på en annen måte. Det opplever jeg i hvert fall selv da. Jeg har som mål i 2013, lese enda bedre litteratur, lære mer om lesing og bli flinkere til å følge med på innlegg på bokelskere.

Ha en fin helg ☺

Gleder meg til å lese den :-) Jeg elsket sirkelen!

Dette høres ut til å være en svært sterk leseropplevelse, Geir. Det er helt sikkert mange som kan ha glede av boken. Personlig er jeg ikke så begeistret for leseropplevelser som gjør vondt, ikke fordi historiene er dårlige jeg liker rett og slett ikke å lese noe som piner meg langt inn i sjelen. Men jeg lar meg imponere av forfattere som evner å vekke slike følelser hos sine lesere :) Det blir spennende å se om du har rett i din spådom.

Code Name Verity har blitt omtalt som et realistisk eventyr(ikke eventyr som i folkeeventyr eller fantasy altså!) for kvinner og som en spionthriller. For meg personlig var dette en eventyr om vennskap fylt av følelser, dramatikk og utfordringer. Historien og enkelte av personene i den snek seg inn i hjertet mitt og vil for all tid ha en plass der.

Code Name Verity er en roman hvor handlingen er lagt til 2.verdenskrig. Den handler om vennskap og kvinner med ganske uvanlige yrker under krigen(spioner, mekanikere og flyvere). Dette er boken jeg vil holde tett inntil meg og kjempe med nebb og klør for om huset skulle bli invadert av romvesner som kom i ens ærend for å tømme bokhyllene mine.

It’s like being in love, discovering your best friend.
Sitatet er hentet fra boken Code Name Verity.

Har du noen gang forsøkt å fortelle andre om en bok som det så og si er umulig å fortelle noe om uten uten å avsløre store deler av leseropplevelsen? Hvis svaret ditt på spørsmålet mitt er ja, så forstår du hvor vanskelig det har vært å skrive denne omtalen.

Kvinnelige spioner og flyvere
Code Name Verity er en brev-/dagboksroman som fortelles vekselvis i første og tredjeperson av en ung kvinnelig spion. Flyet spionen ble fraktet med styrtet over Frankrike, kort tid etterpå blir spionen arrestert i en fransk by. Spionen er i Gestapos klør og utsiktene for fremtiden er ikke gode. Hun bytter til seg enkelte nødvendige ting og lengre levetid ved å skrive ned flykoder og flyplasser som britene benytter seg av i krigen. Som Nacht und Nebel-fange, Natt og tåke(NN), ser fremtiden ganske blek ut. I notatene sine forteller spionen om koder og et enestående vennskap.

I am no longer afraid of getting old.
Indeed I can't believe I ever said anything so stupid. So childish. So offensive and arrogant.
But mainly, so very, very stupid. I desperately want to grow old.
Fra Code Name Verity.

Historien kan man si er delt i to, en hvor man får delta i det umiddelbare, nemlig jentas hverdag i fangenskap, og den andre er historien om et vennskap. Det er den sistnevnte historie som fortelles i tredjeperson.

Puslespill
Det er så mye jeg har lyst til å si om boken, men den er som et puslespill eller en gåte. Det er ikke gøy om noen andre løser det for deg. Forfatteren la, gjennom store deler av boken, ut små brikker til et puslespillet, men det var som om jeg ikke forstod hvordan brikkene skulle passe sammen. Jeg fikk en veldig aha opplevelse et sted underveis og jeg ble sittende og tenke "hvorfor i alle dager så jeg ikke dette før nå?!". I mine øyne var dette et genialt trekk av forfatteren, (u)heldigvis for deg skal jeg ikke fortelle hva dette går ut på. Det ville rett og slett spolert hele leseropplevelsen. Forfatteren benytter seg av tilbakeblikk, så det var ingen utfordringer i så måte med å lytte til historien til lydbok.

Code Name Verity kan kanskje høres forvirrende ut, men det var den ikke. På overflaten henger historien godt sammen, det er meningen at man skal bli ledet bak lyset.

Ved første gjennomlesning er det vanskelig å ta seg god tid, jeg ville vite mer, mer og det var vanskelig å rive seg løs fra historien. Etter at jeg la fra meg boken forstod jeg at dette er en bok jeg vil leste igjen og kan ha like mye utbytte av den andre gangen. Det vil nesten bli som en ny historie, da har jeg en helt annen forutsetning til å utforske sporene som var der hele tiden, men som jeg egentlig la merke til i første omgang.

I am a coward.
I wanted to be heroic and I pretended I was. I have always been good at pretending.
Sitat hentet fra begynnelsen av boken Code Name Verity.

Troverdig

Hovedpersonen lever, som tidligere nevnt, på lånt tid så lenge hun skriver(les: tyster) lever hun. Det kan kanskje virke noe utrolig at soldatene ikke bare piner informasjonen de ønsker seg ut av spionen men gir henne tid til å fullføre sin historie. For å i det hele tatt kunne lese boken må man som leser tillate seg å tro på dette. Det hele kan kanskje, sett fra et ikke objektivt ståsted, forsvares med det faktum at menneskene Wein skriver om er sammensatte. Svært få, om en eneste en av dem, er portrettert som 100 % gode eller onde.

Code Name Verity er fiksjon, og historien kan se ut til å sine historiske svakheter. Mine kunnskaper om 2.verdenskrig er ikke så god at jeg kan peke på konkrete ting og uttale meg bastant om det skulle være noe som ikke stemmer(men jeg kan jo Google i de tilfellene jeg lurer veldig). I bokens etterord forklarer forfatteren ganske grundig hvordan hun har forsøkt å skrive om hendelser som faktisk kunne ha skjedd under krigen. Dette syntes jeg hun lykkes med, ingenting virker usannsynlig. Spesielt ikke etter informasjonen jeg ble foret med i etterordet, der lærte jeg meg til og med litt nytt om krigen(og om opprinnelsen til kulepennen - fantastisk).

Historien er vidunderlig vakker for sitt vennskap og grusom med sin krig. Kvinner og vennskapet er temaer som står sentralt i denne boken og jeg vil tro den kan appellerer til både ung og gammel(men jeg ville ikke plassert den i hånden på en 10 åring).

Visste du?
At 166 kvinnelige piloter fløy for ATA under 2.verdenskrig?
15 av de 166 kvinnene døde i tjeneste.
ATA pilotenes jobb bestod i å transporterte fly fra et sted til et annet, fra fabrikkene til kamppilotene og noen ganger fraktet de personer.

At ATA tillot handikappede piloter å fly?
Der kunne man finne enarmede piloter, piloter som manglet et øye eller en arm. Alle som kunne kjøre fly på en forsvarlig måte skulle få lov til dette.

At kvinnelige piloter måtte ha dobbelt så mange flytimer som menn for å få tillatelse til å fly alene?

Så mange linjer brukte jeg på noe som kunne sies så enkelt som: "Jeg elsket Code Name Verity. GIRL POWER!", men det ble litt for enkelt. Begynnelsen kan kanskje være litt treg for noen, men det er verdt å se forbi det(boken er alt annet enn treg).

Jeg vil tro det er mange som mener det er et godt julegavetips, selv om trilogien står på min egen ønskeliste ;)

Bøker jeg synes er verdt å ha under jule treet i år er:

Barnepiken( tidligere nevnt)

Perla

Så høyt at du var elsket

Karitas

Beatrice

Den usynlige broen

Himmelen begynner her

Midt i mellom

Et livs musikk.

Disse synes jeg bør å være under flere julegaver altså. Likte disse kjempe godt og de har preget meg.

Barnepiken er et fint tips, syntes jeg(den kan jeg uttale meg om siden jeg har lest den selv også ;). Historien føles som om den tilhører en forlengst svunnen tid, mens i realiteten er handlingen satt til USA så sent som i begynnelsen av 1960-tallet. Boken var vond, hjertevarm og morsom på samme tid.

Til den som er glad i historie og/eller ungdom: Inn i elden av Aina Basso. Sterk fortelling fra hekseprosessene i Finnmark.

Til den som er glad i litt sort humor, western: Brødrene Sisters av Patrick DeWitt.

Til den som er glad i eventyr(uavhengig av alder så lenge man kan engelsk): Zita the Spacegirl av Ben Hadke.

Til barna som liker rim og regler: Pling i bollen av Ingvild Rishøi. Eldstemann og jeg kan snart alle disse morsomme reglene på rams.

Til den som er glad i krim som byr på mer enn bare ren underholdning: Metallmyk av Asle Skredderberget.

Listen blir nok oppdatert etterhvert, men dette var de jeg kom på i farten.