Da Marx ble overført til en halvlukket avdeling, var det med dyp tillit til legekunsten. Derfor var det et slag for ham at psykiateren ikke visste stort mere om schizofreni, nevroser og paranoia enn han selv gjorde. Legen hadde naturligvis sin kliniske erfaring og sin profesjonelle måte å være uhysterisk på, og han kunne trøste Marx med at lukthallusinasjoner slett ikke var hverken fremragende eller nytt, men at symptomet bare rent tilfeldigvis måtte ha undgått ham under hans lesning. Dette, at legen var fortrolig med lukthallusinasjoner, gav ham for en stund et visst intellektuelt overtak, selv om det ikke fjernet hverken angsten eller stanken.
Sverige betød møtet med en menneskerase mere fremmed enn busknegre. Han hadde vokst opp i det tyvende århundre, og var plutselig satt femti år tilbake i tiden; det var en tryllereise tilbake gjennem årtiene, til opplyste byer med fulle butikksvinduer. Han kom fra en fangetransport på vei til et eller annet gasskammer, og ble kastet på hodet inn i et samfunn som holdt på å oppdage den modernistiske poesi.
Man liker ikke å dø, når man er to og tyve år.
Anfallene kom fire, fem ganger om året nu, men slik at han lå i dagevis i fullkommen apati, fullstendig lammet av skrekk. Det krevet sine dager, dette, men i det store og hele innså Marx uten særlig bedrøvelse at han var et klinisk tilfelle. I begynnelsen hadde han antatt at det dreiet seg om en begynnende sinnsykdom, men idag så han mere på det som sin egentlige, hemmelige sunnhet.
Der finnes en angst som ikke skal trekkes frem i dagslyset, fordi den er så sterk at den overlever det. Den hører hjemme i naturens underverden, i en sinnsyk undernatur, uten orden og lovmessighet.
Disse ungene vokser urimelig fort, og det var naturlig at selv en sjømann ville se sitt avkom et par ganger mellem dåpen og bryllupet.
En liten storm er tilsjøs det som man på landjorden kaller orkan eller tyfon. Det er nok til at en ombordværende landkrabbe bereder seg på å møte døden, og nok til at en sjømann må bruke begge hendene hvis han vil tenne seg en sigarett på dekk.
Her var det fantastisk mange gode forslag - noen selvsagte (som jeg burde tenkt på), og noen overraskelser (føler meg gammel nå...).
Fortsett å la forslagene strømme på, så skal jeg holde dere oppdatert på hva hun synes etter hvert. Jeg har også introdusert henne for bokelskere.no (emilievoll), så kanskje skriver hun noen synspunkter selv når sidene tilbakelegges :-)
Vår datter Emilie på 12 år står foran en aldri så liten dannelsesreise i litteraturens verden, og i den forbindelse ønsker jeg å vite hvilke bøker/forfattere dere mener en jente gjennom oppveksten "bør" ha kjennskap til.
Og: I dag fikk hun sitt første lånekort på biblioteket, og det var en stolt far som kunne konstatere at hun valgte sitt første lån helt av seg selv. Det ble Hilde Hagerups "Bittet".
Ja, for det kan vel tenkes at dere snakker om bøker i flere kanaler enn bokelskere.no?
Her er jeg på Twitter - http://www.twitter.com/StigVoll :-)
Og hvor er du?
Tror non-fiction (historie, reiseskildringer, livsstil, biografier, debatt, krig) kan være et greit sted å begynne. Noen titler:
Livet (Keith Richards), Den siste krigsseileren (Jon Michelet), Elitesoldat (Thomas Rathsack), Tungtvannssabotasjen (Jens-Anton Poulsson), Spion i Hitlers rike (Sverre Bergh), Legendarisk måljeger - Ole Gunnar Solskjær (Ian Macleay), Libanon farvel (Odd Karsten Tveit), Med mandat til å drepe (diverse), Vi sloss for Norge (Arvid Bryne), Petter Northug (Otto Ulseth), Oppdrag Odin (James Holland), Politi & røver (Kjetil Østli), Drømmekrigen (Anders Sømme Hammer), samt de fleste titler av Antony Beever, Alf R. Jacobsen og Thor Heyerdahl.
Av skjønnlitteratur vil jeg anbefale Erlend Loe (kort og morsomt) og Stephen King (ikke mursteinene, da).
Lykke til!
Det er nok bred enighet rundt omkring at få av filmene yter Kings bøker rettferdighet, men Fun Fact of Today: King selv har en ørliten ukreditert rolle i de aller fleste av de tidligste filmene sine - seeropplevelsen blir å forsøke å finne ham ;-)
Dessverre er det nesten alltid slik med filmatiseringene av Stephen Kings historier at de ikke yter bøkene rettferdighet i noen som helst slags retning. Filmen "Pet Sematary" var forferdelig, og derfor har jeg ikke tatt meg bryet med å lese boken. Det burde jeg kanskje? Når det er sagt, bør jeg vel nevne (før noen andre gjør det) at filmene "It", "Needful things", "Misery" og "The Shining" var gode...
Hei, Rannveig, og velkommen blant bokelskerne. Har sett litt på bloggen din og synes historien til boken virker spennende. Er det en slektsroman? Selv er jeg slektsforsker og synes slike historiske romaner er interessante. Skal det bli en serie, eller en frittstående bok? Og hvilket forlag gis du ut på? Gleder meg til å se hvordan boken blir til slutt. Lykke til :-)
Og ganske langsomt og pinefullt begynte Werner å gråte. Det gjorde ubeskrivelig ondt i øynene. Det ville være fryktelig om ikke Jochum kunne tenke lenger. For selv om han hadde vært et rotehode, og ofte helt ulogisk, så hadde han vært glad i selve tenkningen. Og det var jo det det kom an på. Han følte det som en ubeskrivelig skam, som en kosmisk umoral, hvis ikke Jochum kunne tenke lenger.
Av hensyn til sine venner, skal man ikke dø om våren.
I de siste dagene hadde femteklassingene tatt seg av ham som aldri før. Hele skolen visste om tissingen hans, og frøken hadde igjen begynt å høre ham på den gamle måten. Alle hadde hørt at han skulle på Iddioten. Og Jonas var ikke dummere enn at han visste at alle ulykkene var kommet over ham, fordi han ikke kunne lese i bok. På trikker og busser og skilt kunne han lese litt, men ikke i bok. Derfor tenkte han at han kunne gjøre noe godt igjen ved å straffe seg selv. Og straffet han seg selv kraftig nok, så ville kanskje noen av de andre plagene gi seg. Derfor hadde han tatt en av morens stoppenåler og stukket seg i benet med den til straff.
Hei og vel møtt et stykke inne i det nye året!
Jeg ser det er langt over 9000 bokelskere på dette nettstedet, og jeg kjenner slett ikke alle ;-) Derfor lurer jeg på om det er flere enn meg som er bokhandler av yrke her inne.
Selv har jeg nettopp startet på Tanum Oslo Lufthavn, med innkjøpsansvar for litteratur innen politikk, debatt og historie :-)
Hva med dere (og hvorfor valgte dere yrket)?
Ser virkelig ut som at jeg må få lest Innsirkling-bøkene til herr Tiller. Som bokhandler får jeg ofte spørsmål om disse, selv om jeg i utgangspunktet er non-fiction-mann...
Selv var jeg veldig fornøyd med Dan Browns "Den digitale festning", men den har kanskje din far allerede lest?