Lagt til ønskelisten! Takk.
Da har jeg lest Inn i elden og synes absolutt det er en god bok. Innsiktsfull og godt skrevet. Spesielt er jeg imponert over hvordan Basso skaper en stemning som gjør at vi forstår, i hvert fall til en viss grad, hvordan disse heksebeskyldningene og forfølgelsene kunne oppstå. Hvordan mangel på kunnskap, rykter og fantasi veves sammen, hvordan skillet mellom virkelighet og overtro viskes ut.
Jeg kunne tenke meg å gå dypere inn i disse spørsmålene, og da er kanskje noen av dine andre anbefalinger verdt og ta utforske.
Jeg tittet på Willumsens Dømt til ild og bål på biblioteket. Willumsen skal være en kapasitet på feltet, men denne boken ble for stor og tung for meg. Kunne også tenke meg å se nærmere på Trondheims siste heksebrenning av Ellen Alm.
Hva anbefaler du eller noen av dere andre?
Din eneste mulighet til å få svar på dette, er å kontakte et eller flere forlag og presentere ditt prosjekt. Du styrker din sak ved å ha en godt utarbeidet prosjektbeskrivelse og gjerne også ha skrevet noen kapitler. Legg vekt på en så presis og klar presentasjon som mulig, kom raskt til poenget - husk at forlagene får inn svære mengder manus og prosjektforslag. Sjekk forlagenes profil for å se hvem som sannsynligvis kan være interessert i akkurat ditt prosjekt.
Lykke til!
Takk for din omtanke, gretemor! Jeg er fortsatt på planleggingsstadiet og håper og tror at veien er åpen når vi kommer så langt. Jeg har også kikket på de nettstedene du henviser til.
God påske!
Jeg har veldig lyst til å se noe av Varangerhalvøya – Vardø og det såkalte heksemonumentet. Tusen takk for din anbefaling, Tibba!
Jeg mener at strekningen Varangerbotn – Hemningsberg er blant Nasjonale vegminner, (har ikke boken her så jeg får sjekket). Anbefaler du å kjøre helt ut til Hemningsberg – og nå er vi selvfølgelig langt utenfor bokelskeres domene – men hva vet du om kvaliteten på veien?
Tusen takk for at du legger ut disse sitatene; Rolf!
Jeg vurderer å heve til terninkast 6! På grunn av ordkunsten (som Marit så treffende påpeker) og tegningene. En herlig, liten bok.
God påske til deg og dere andre!
Tusen takk for din innsiktsfulle omtale, Randi. Den har absolutt vært til nytte.
Nå har jeg lest boken, det meste et par ganger for å få innholdet med meg. Opplever noe nytt ved hver gjennomlesing. Skjønner godt at dette er en bok å bli glad i.
Også jeg landet på en 5-er. For meg var det helst språklig rusk som trakk ned. Etter hvert klarte jeg å la være å henge meg opp i for eksempel klisjeen «handel og vandel» hver eneste gang det var snakk om handel. Er enig i at det ikke var like mye driv hele veien. Men alt i alt er jeg godt fornøyd med utbyttet.
Nå har jeg reist (fortsatt litterært) langs norskekysten tre ganger på rad og føler behov for en avveksling. Er i villrede, skal jeg fortsette mitt nordnorske prosjekt eller velge på fritt grunnlag … Ikke har jeg så mye kapasitet til lesing for tiden heller. Føler behov for noe lett og muntert (ikke mer fisk på en stund :-))
Her Æde vi Leiver i steden for Stump,
Durksigtig er Brødet, men Maven er plump
Han kræver hver Maaltid en Skrukke,
Den stoppes i Mølie med Lefver og Tran,
Og saa gaaer i Værret det Giestebud an,
Der slikkes baad’ Boller og Krukke,
Toe Leiver, som ere tilsammen vel lagt,
Det giør os en Skrukke, som før er omsagt,
Kast Lefver af Torsken i Gryde,
Skum siden det fedest fra Lefveren af,
Saa faaer du den Mølie, som smager saa brav,
At mange sig derved maae fryde.
(Skrukke – et par flatbrødleiver som er lagt sammen to ganger.)
Hele side 47 inneholder en frodig og naturtro tegning av
Svemmende Dyr i det Nordlanske Hav.
Dette innlegget ene og alene for å kunne videreformidle den herlige overskriften!
Petter Dass: Nordlands trompet, illustrasjoner: Thorolf Holmboe.
Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød,
Og miste vi hannem, da lide vi Nød,
Selv takk, Rolf!
Jeg er enig med deg - venter helst med omtaler av bøker jeg leser eller skal lese. Ønsker å møte boken med et mest mulig åpent sinn.
Skal se du snart er på en oppadstigende bølge hva gjelder leselyst, igjen :-)
De beste ønsker fra Lillevi
En riktig så fornøyelig bok! En utlending som betrakter oss, vår kultur og natur med humor og kunnskap. Når vi ser oss selv utenfra på denne måten, ser vi sider ved vår kultur som er så selvfølgelige for oss, at vi knapt registrerer dem. Reisen foregikk i 1936, men grunntrekkene i Capeks observasjoner er fortsatt gyldige. Kanskje med et unntak. Er den tilliten han bemerker gjennomsyrer samfunnene i Norden, i ferd med å svekkes?
Den tsjekkiske forfatteren Karel Capek rapporterer fra en reise han og «den engstelige sjelen som følger meg (han) både på livets vei og på seilasen mot nord» foretok. Gjennom Danmark, Sverige, med Bergensbanen fra Oslo til Bergen og videre med hurtigruteskipet Håkon Adalstein til Nordkapp. Jeg er imponert over Capeks svært detaljerte og konkrete kunnskaper om den nordiske naturen, planter og dyr, værfenomener og historie. Hans observasjonsevne og hans lette og humoristiske penn.
Jeg elsker Capeks godmodige harselas med oss. For eksempel: «På Det norske folkemuseum fant jeg blant andre ting et pent, gammelt bilde, der Johannes Døperen døper Kristus i en kald, norsk fjord; synd at de ikke også har flukten fra Egypt på ski …» Eller hans treffende beskrivelser: «Men nå har vi disse øyene her igjen, dette tror jeg er øyene til Duuns fiskere; nakne, runde berg, bare litt drysset med grønt. Her er det forferdelig ensomt; muskuløse, fyldige holmer og på dem bare ett hus; bare båt og hav og ingenting mer; ikke et tre, ikke en nabo, ingenting; bare berget, mennesket og fisken. Her behøver man ikke krige for å være en helt; det er nok å livnære seg.»
Hva slags båt er nå egentlig Håkon Adalstein. Det får vi svar på når båten nærmer seg Nordkapp: «… for vi bringer varer til folk; men hilse, det kan vi, for det er nå engang skikken på havet. Men så vidt du vet, i natt har vi stoppet midt i det vide sundet, fordi en mann vinket til oss fra sin robåt; og vi tok ombord en kone som ikke hadde annen bagasje enn en blomsterpotte med en geranium; den slags båt er vi, min herre.» En gang på Hurtigruten kom jeg i snakk med en sveitsisk kvinne som undret seg over at passasjerer stadig gikk av og på dette «cruiseskipet». Men Hurtigruten er kystens riksvei – så lenge det måtte vare!
Jeg nyter forfatterens tegninger! Naivistiske, treffende og sjarmerende. De hornløse kyrne, aldri før har jeg tenkt på at akkurat det er spesielt.
Jeg lander på en meget sterk 5-er og anbefaler jeg denne kostelige lille boken på det varmeste!
PS. Har oppgradert til en 6-er :-)
Hjertelig takk for omtanken og dine gode ønsker, Rolf!
Vi (eller rettere sagt gemalen) har en utgave med gotisk skrift. Dessverre ga jeg tapt for den, i hvert fall i første omgang.
Nå følger jeg Kjells råd, og min egen intuisjon, og leser "trompeten" langsomt, konsentrert og andaktsfullt. Har en god følelse for denne boken, allerede etter noen få linjer :-)
Min feil, Kjell og takk for gode ønsker!
Endelig har jeg fått tak i Nordlands trompet med latinske bokstaver og ordforklaringer (som du anbefalte). Enkelt var det ikke.
Utgaven fra 2007 (Gyldendal) er altså så «utgammel» at den hverken finnes, eller vil bli trykt opp på nytt. Etter å ha sjekket diverse bokhandlere (også Haugen, som sjelden svikter), samt antikvariatnet.no, klarte Ark å skaffe meg et eksemplar fra Trondheim. Jeg tror jeg må ha fått landets siste!!
Jeg slutter ikke å forundre/ergre meg over at gode bøker nærmest er ferskvare. Nok om det, nå gleder jeg meg til å lese – og å fortsette min Nordnorske litteraturreise!
En fin og interessant liste! Finske forfattere bør absolutt løftes frem.
Min lille innvending er at jeg synes det er en ubalanse mellom Tove Jansson og Arto Passilinna. Jeg har sansen for Passilinna og hans humor, men sammenliknet med Jansson er han en lettvekter. 10 bøker av Passilinna – 2 av Tove Jansson! Hvor er for eksempel «Farlig midtsommer» og «Hvem skal trøste Knøttet». Jeg er av den oppfatning at dette er bøker for mennesker i alle aldrer, ikke «bare» barnebøker. Janssons «Den ærlige bedrageren» vil jeg også foreslå.
Jeg forslår også Märta Tikkanens «Personlige anliggender», en meget god bok etter min mening.
Håper mange ser utstillingen og låner bøkene!
Lykke til!
PS - ja, der så jeg du hadde en Jansson til - "Rent spill" :-)
Ingen grunn til å beklage! Bare hyggelig og fint med boktips.
For øvrig er vi stadig på viddene på dette nettstedet :-) :-)
Takk skal du ha! Fortsatt foregår reisen rent litterært :-)
Jeg er kommet til Hamarøy, Knut Hamsuns barndomsrike. Neste etappe går over Vestfjorden til Stamsund i Lofoten. I Hurtigruta – en litterær reise beskriver Øystein Rottem en fengslende og interessant reise langs Norges kyst. Gir flotte bilder, både i tekst og fotografier/malerier, av kystlandskapet og en skattkiste med kystlitteratur.
Artig er det å møte Kristaver Myran og mannskapet på «Kobben» igjen. Du har så rett, Kjell, Bojers Den siste viking er litteratur som holder seg. Bojer fører et imponerende språk og holder et sånt driv over fortellingen. Flere har sagt så mye bra om boken. Jeg slutter meg til dem, en soleklar 6-er fra meg og en favorittbok.
En annen bok Rottem stadig kommer tilbake til, er Karel Capek, En reise til Norden, en herlig bok jeg så vidt har lest litt i. Spekket med skarpe observasjoner, kunnskap og humor.
Øystein Rottems bok er en strålende døråpner til norsk kystlitteratur.
Ha, ha! Hvordan visste du at det er nettopp hjorten jeg er ute etter :-)))