Bokelskere.no

Jeg leser en Lanterne-bok fra 1962, oversatt av Peter Magnus. Omslaget er delikat og mildt i grønn- og blåtoner med få enkle og stiliserte figurer. På en måte står det i kontrast til den brutale virkeligheten boken beskriver, på en annen måte fanger det opp den forståelsen og kjærligheten Lidman skildrer menneskene med. Et meget talende og godt omslag.
(Dette er før strekkodenes tid, og prisen kr. 7,50 er trykket på.)

Jeg har kommet til side 63. Visst høres det flott med en illustrert utgave, men jeg vet ikke jeg … Lidman tegner opp sine skikkelser med noen få, skarpe karaktertrekk, og vipps trer de levende frem for meg. I all sin grumhet, smålighet, stillferdige omsorgsfullhet, godhet, dugelighet og udugelighet. Det er en kunst å fremstille mennesker slik at vi både kan le av deres krumspring og føle med dem i deres bunnløse slit.

Det er mye artig man kan lage lister av!

Her har du to titler til:
Ja og
Ja

Tja, brukelig og ubrukelig er ikke absolutte verdier. For kvinnen som hadde lagt ut bøkene, var de sannsynligvis ubrukelige, etter min mening absolutt brukelige (selv om jeg ikke fant noe av interesse akkurat på dette bordet).

Mitt poeng er at Wiki-definisjonen kommer til kort; vi vet ikke hvilken type verdi den refererer til. En mani/lidelse blir det strengt tatt først når samlertrangen tar overhånd og går på bekostning av andre viktige forhold, som økonomi, familieforhold, arbeidsliv og lignende.

I dagligtale bruker vi vel begrepet samlemani i en enklere forstand; vi kjøper noen bøker for mye, har flere enn vi rekker å lese, koser oss blott ved det å ha overfylte bokhyller. En mani jeg med glede påberoper meg.

Tralte – du spør hvor mange bøker man må ha for at det kan kalles samlemani. Som du ser – det finnes ikke ett enkelt svar her.

Det har du rett i. Men da snakker vi vel om spesielle enkeltbøker og samleobjekter.

Bøker som vare har gått fra å være forbeholdt presten og doktoren og læreren og resten av øvrigheten til å bli svært lite verdt i kroner og øre. Senest i går gikk jeg forbi et stort bokbord med plakaten: «Gratis! Vær så god og forsynt deg».

For å utdype ditt resonnement, Jostein – vi opererer med to typer verdier: materiell verdi og affeksjonsverdi.

Bøker har i dag svært lav materiell verdi. De selges i utgangspunktet dyrt, men etter få år er de nærmest verdiløse. Jeg kan kjøpe en bærepose i en bruktbutikk for en hundrings og er nede på en pris pr. bok på 5–10 kroner. Et durabelig fall fra utgangsprisen på 300–400 kroner.

For bokelskere, derimot, har bøker en høy affeksjonsverdi. Vi elsker bøker, simpelthen for deres kvaliteter, og fullstendig uavhengig av den materielle verdien.

Jeg antar at tante Wikkis definisjon: «Samlemani som lidelse er ofte definert som det å anskaffe, og ha vanskeligheter med å kvitte seg med eiendeler som er ubrukelige eller av lav verdi.» er myntet på den materielle verdien. Dermed kommer definisjonen til kort.

Selv innrømmer jeg gladelig min samlermani (jeg kaller det det, Jostein) når det gjelder bøker – verdiløse i materiell forstand, verdifulle i mental og følelsesmessig forstand. Jeg elsker mine bøker, og ser ikke på denne lidenskapen som en "lidelse".

Tralte - ta vare på så mange bøker du vil og kan; gleden er det primære, antallet irrelevant.
Jeg håper du vil gi meg en tilbakemelding på mine synspunkter.

Da har det skjedd igjen – jeg har reist på ferie med for få bøker - og jeg har oppdaget en ny forfatter. Artig å se hva folk legger igjen på hotellene. Jeg er glad for at jeg fant «Yacoubians Hus» (dansk utgave). En fascinerende, brutal, poetisk, velskrevet og ikke minst lærerik roman. Forfatterens «Den kongelige egyptiske automobilklubb» har jeg hatt på ønskelisten en stund. Den rykker nok opp etter dette.

Takk for tipset om filmen., Cathrine S.

Selv hjertelig takk! Denne boken har jeg hatt på ønskelisten lenge. Glad for at du har lest den, likte den, og ga meg et nødvendig «spark bak». Nå er boken bestilt, og jeg gleder meg til endelig å kunne lese den.

Det er egentlig en interessant problemstilling dere er inne på; hva er en god bok.

Jeg har noen ganger opplevd at jeg ser at en bok har litterære kvaliteter (godt språk, fin oppbygning o.l), men at jeg likevel ikke liker den. Det kan være at temaet ikke interesserer meg. Men det kan også være noe annet, noe mer udefinerbart som er vanskelig å få tak i. Det er vel dette subjektive som kalles «smak og behag».

I slike tilfeller synes jeg det er irrelevant med terningkast og dropper det gjerne.

"Løgneren" er bestilt på antikvariat.net. Det er en stor glede når vi kan hjelpe hverandre med å finne glemte skatter. Jeg stoler på dine anbefalinger. Tusen takk! Som Monica gleder jeg meg til den kommer i posten.
God påske!

Jeg også! (Sjekker daglig, altså.)
Jeg stemte tidlig, på Multelandet og Allis sønn. Allis sønn kunne jeg ikke vente med, men trekker ikke tilbake stemmen. Vi svært gjerne diskutere den.
Heier på Multelandet, slik det nå ligger an!

Jeg har nå lest boken etter din og Randis gode omtaler og er absolutt enig. En rystende og gripende god bok som bør nå ut til mange. Det er noe med språket som driver handlingen fremover, selv om det i det ytre skjer tilsynelatende lite. Vi kjenner morens hjelpeløshet og fortvilelse så det gjør vondt. Vi tar del i Ellings opplevelse av omverdenen, meget godt og troverdig beskrevet. Elling handler slik han finner det naturlig og riktig – og vi, leserne, kjenner en uro ved at dette ikke kan gå bra.

Magnhild Haalke er nå i ferd med å komme til heder og verdighet etter biografien til Magnhild Folkvord. Det er vel fortjent. All ære til dere som gjorde oppmerksom på henne lenge før biografien.

Terningkast 6 fra meg.

Jeg kunne ikke vente og har allerede lest "Allis sønn" (som jeg lenge har vært på jakt etter). Etter endt lesing heier jeg enda mer på denne boken i lesesirkelens valgkamp. Rystende og gripende godt skrevet. Vil svært gjerne diskutere den, og forfatteren, med dere.

Enig med deg, en fantastisk og grusom bok. Vi har lest den i Kjells lesesirkel og hadde da noen interessante og gode diskusjoner. Om du er interessert kan du se her.

Satt på ønskelisten. Takk.

Jeg er i hvert fall takknemlig for at du "gadd" å skrive omtalen. Fint med noen advarsler.

Jeg har også sett filmen og er enig med Cathrine S. Filmen er god, men greier likevel ikke å formidle Stevens personlighet på samme måte som boken. Etter mitt syn fremstår filmens Stevens mer som en hjelpeløs, stivnakket og vrang person enn bokens. Boken gir en dypere forståelse for mennesket Stevens, hvem han er og hvorfor han handler som han gjør.

En annen ting jeg lurer på er hvor filmskaperne har latt Mr. Lewis (riktig navn? har hverken boken eller filmen her) overta Darlington Hall, han som deltok i møtene på godset, og ikke den utenforstående Mr. Farraday, som i boken.

Ellers er jeg enig med deg, Monica i at filmen setter stemningen godt.

Og det er mer enn førti år siden Multelandet kom inn i mitt hjem (med gemalen). Noe av begrunnelsen finner dere her. Merk følgende: "Det fantes ingen bøker i hennes hjem, ingen bibliotek innen rekkevidde. Energiske Sara tok artium pr. korrespondanse."

Dette er en bok jeg skal lese, skulle ha gjort det lenge, og jeg leser den mer enn gjerne sammen med dere.

Slik jeg leser dette, oppfatter jeg at det Bigger uttrykker er: «Jeg hører hva du sier, og jeg skal innrette meg deretter. Punktum».

Sverre, du sier at det nesten høres litt frekt ut. Ja, kanskje balanserer uttrykket på kanten. Jeg heller til at Bigger bruker denne talemåten for å markere at han ikke er underdanig, men likevel er seg sin plass i hierarkiet bevisst. Han vet hva hans arbeid og stilling er, og det innretter han seg etter - samtidig som han bevarer sin verdighet.

Artig og interessant at dette spørsmålet har fått så mange kommentarer. Fint at du tok det opp, Sverre.

Du, dette var artig! Samme bok som jeg hadde tenkt å foreslå, med omtrent samme begrunnelse. Jeg fikk tak nylig tak i "Allis sønn" på et antikvariat, og den ligger allerede langt fremme i lesekøen. Jeg kjøpte den først og fremst på grunn av gode omtaler her hos oss.