Bokelskere.no

Jeg stoler på deg, Karin, og fører opp disse tre på ønskelisten!
Spør støvet er en fantastisk poetisk tittel, nok til å vekke min interesse i seg selv.

Her finner jeg - rent tilfeldig - en slitt, gammel bok (t.o.m. uten rygg!) som av en eller annen grunn tiltaler meg. Ukjent tittel og ukjent forfatter. Skriver en liten omtale - og vips så vet jeg plutselig ganske mye om forfatteren og hans forfatterskap.

Dere er supre å ha! Takk og takk!

Hvis du blar litt nedover i denne tråden
finner du en tekst jeg har skrevet til papirbokens ære!

Og nå har jeg også begynt å lese e-bøker :-)))

Jeg kjøpte meg et nydelig Picasso-bokmerke i Madrid i høst, et sånn med magnet så det ikke faller ut. Hvor er det nå? Snufs, snufs.

Jeg har sjekket på biblioteket - de har en svær samling med de mest fantasifulle bokmerker, t.o.m. nydelige, gamle broderier, barnetegninger og fotografier. Bibliotekaren fortalte at det går knapt én dag uten at de får inn bøker med bokmerker i.

Hmmm, kanskje jeg skal prøve den varianten...

Har du forresten lest Hjernen styrer vekten din av Martin Ingvar og Gunilla Eldh? Ikke med tanke på slanking (jeg synes det er dumt/feil at både tittel og baksidetekst fokuserer på slanking. Dette er en interessant bok om hjernens belønningssystem og hvordan det fungerer.

Du har så rett, har kikket på på bilder - Sponhuset ved Ladestien var det :-)
Skal følge med på de litterære begivenhetene, kanskje det klaffer.

Du så artig! Jeg er ganske ofte i Trondheim og har også vært i Adrianstua (servering i første etasje om sommeren, ikke sant, hvis jeg ikke blander med et annet rødmalt hus...), men inntil nylig har Kristiansen vært ukjent for meg.
Vet du når årets litterære hagefest i Ringvebukta er?

Tusen takk for dine interessante opplysninger!

Også andre innlegg (MiaMaria) tyder på at de tre sistnevne bøkene gjerne kan leses for seg. Jeg hadde i hvert fall ingen oppfatning av at det var noe jeg burde ha lest/kjenne til da jeg leste Klokken på Kalvskinnet.
Kanskje det bare er Aschehoug som har samlet dem i én bok, uten at det i realiteten er en trilogi...

Ja nettopp, jeg begynte med den siste i triologien...
Nå er jeg på utkikk etter flere av denne forfatteren, blant andre de du nevner. Takk for tips!

Kristiansen var en tilfeldighet (selv for en som er gift med en trønder). Og, som jeg vel har nevnt før, hotellresepsjoner er små bokskattekister - men jeg garanterer, jeg har også lagt igjen noen!

Det synes jeg du skal gjøre :-)

Jeg ser at Aschehoug har utgitt en gigantbok som inneholder Jesper Nattmann, Jomfru Linde og Klokken på Kalvskinnet. Det er mulig bøkene bør leses i den rekkefølgen. Jeg kom tilfeldig over Klokken på Kalvskinnet og begynte kanskje i gal ende ... (boken kan utmerket godt leses som en frittstående bok).

Utendørs, i sol, har jeg problemer med refleks; ser meg selv som i et speil - hvis jeg ikke kan skape litt skygge. Jeg har en Samsung Galaxy. Vet du om det er noe å gjøre med dette?

To ruter mørk sjokolade - beundrer din selvkontroll, Brit!

Klasseskiller i gamle Trondhjem

"En gang lot han stakkars Gina trekke i klokketauet. Men det gjorde han ikke om igjen. Nei, nei det burde ikke forkynnes utover byen at to tukthusfanger hadde fått kjærlighet til hinannen". Dette er fra innledningen til Klokken på Kalvskinnet av Kristian Kristensen, utgitt i 1966.

Handlingen er lagt til Trondhjem i 1820-årene. Unggutten Daniel er dømt til livsvarig straffearbeid i tukthuset på Kalvskinnet for å ha stjålet en hest. En spesiell hendelse gjør at han og medfangen Gina Fryd utvikler et kjærlighetsforhold. Gina er dømt for å ha født et barn "i dølgsmål".

Morten Sommer er tilbake til sin barndoms by etter å ha studert teologi i København. Han ankommer med sin unge hustru københavnerpiken Cecilie. Den selvhøytidelige Morten sliter med å finne sin plass - som ektemann, sjelesørger i tukthuset og blant Trondhjems kondisjonerte. Når Cecilie prøver å muntre sin alvorlige mann, møter han henne surt og avvisende. Når han en sjelden gang legger godviljen til, er Cecilie rasende. Bare i få øyeblikk greier de nygifte å nå hverandre. Savnet etter et barn er et stadig traume mellom de to.

Tuktshuset på Kalvskinnet i Trondheim ble bygd i årene 1733-88. Den tjente som oppdrageranstalt for "løse individer", og som fengsel. Det siste frem til 1971. Forholdene er brutale, og det oppstår en strid om modernisering av anstalten. Hvor hardt skal "lemmene" drives? Hvilke metoder må til for at de skal forbedre seg? Bedre forhold i anstalten - hva vil det føre til? Presten Morten Sommer slites i denne konflikten, som i så mange av livets forhold. Daniel blir et slags symbol i striden. Han vinner tillit og får større frihet og bedre arbeidsforhold enn de andre fangene. Er han denne tilliten verdig? Lever han opp til forventingene? Troen på Daniel settes etter hvert på en hard prøve.

Klokken på Kalvskinnet er en historisk interessant, gripende og godt skrevet bok. Kristiansen tegner fine og troverdige personskildringer og gode beskrivelser av de sosiale spillet mellom personene. Deres problemer og konflikter er allmenngyldige og aktuelle den dag i dag. Interessant er det også å lese hvilke roller kvinnene etter hvert påtar seg i de konfliktene som utspiller seg.

Kristian Kristiansen er en forfatter jeg anbefaler og vil lese mer av. En "gammel" forfatter som absolutt fortjener å løftes frem igjen.

Tusen takk for et interessant tips og en informativ og velskrevet omtale! Denne forfatteren har jeg nok gått glipp av. Ikke usannsynlig går turen til Spania og Andalucía til høsten, og da blir Leo, afrikaneren med!

Ser at Marit anbefaler Havnene i Levanten av samme forfatter. Noterer meg den også.

Astrid Lindgren har gjort det som må være alle forfatteres høyeste mål - skrive slik at vi tror fullt og fast på det hun skriver, og forsvarer det. (Hvorfor turde svenskene aldri gi henne Nobelprisen?)
Da mine barn var små, lå hele familien i stjerneformasjon rundt en transistorradio ute (på hytta) og hørte Astrid Sommers opplesning (radio utendørs var helligbrøde, men DETTE måtte vi høre og radioen sto lavt på, derfor med hodene mot radioen). Jeg har ingen vansker med å forstå at for de som har opplevd Brødrene Løvehjerte som barn, er historien reell.

Det er flere bidrag i denne tråden jeg er enig i. F.eks. som Ellen sier "Lindgren lot Kavring oppleve døden slik", eller Marit som sier at ingen kan vite sikker hva vi opplever i dødsøyeblikket.

"Fantasi" var kanskje et uheldig valgt ord. Men for meg foregikk eventyrene i Nangijala i Kavrings hode - uten at det på noen måte forringer hans opplevelser, eller våre, lesernes. Jeg leser/hører Kavrings kamp mellom livet og døden i det som skjer i Nangijala. Hans angst og gru, hans forsoning og trøst; det hele blir for meg en del av lille, tapre Kavrings dødskamp. Det er dette som gjør boken så gripende. Og som gjør den til mye mer enn en "barnebok".

Er det ikke bare fint at vi kan lese en bok på ulike måter, og samtidig oppleve den som "vår".

og litt sjokolade!
oi, oi, oi - det må bli overvekt på oss alle sammen, sånn som vi leser!