Bokelskere.no

Gjesp... Dette blir for dumt.
Mitt eneste anliggende var å advare andre som elsker bøker, å gå i en felle som skaper problemer for dem.

Du sier du ikke forstår forskjellen på denne "pc-reparasjonsreklamen" og en slankereklame. Svaret gir du selv i ditt forrige innlegg:

"om man installerer denne typen programmer og trykker "fiks" på den store røde knappen uten å vite hva man gjør, så er det neppe bare annonser på bokelskere.no som kommer til å gi en visse utfordringer i livet;)"

Å trykke på "fiks"-tasten skaper høyst sannsynlig store problemer for deg og din pc, og dertil skal du betale for det. Der har du du forskjellen.

Det finnes et hav av nettskurker der ute – fra de groveste grove, til de mer «uskyldige». Flertallet av oss vanlige nettbrukere har ikke kompetanse til å håndtere dette (laste ned/ installere ditt eller datt), på annen måte enn å være obs på skurkestrekene og holde oss unna. (Og selvfølgelig beskytte oss med et pålitelig antivirusprogram.)

Mange går stadig «i fella», det er jo nettopp derfor skurkene kan holde det gående.

Mitt anliggende er ikke et reklamefritt Bokelskere.no. Men jeg synes det er ubehagelig og uakseptabelt at det i uke etter uke ligger en reklame her som:

1) På løgnaktig vis er ute etter å lure penger av oss (få oss til å kjøpe et program vi høyst sannsynlig ikke trenger, og dermed påføre oss nye problemer).
2) Er i strid med norsk lov om markedsføring fordi den er usann (min pc og mitt nettbrett er i tipp topp stand, likevel påstår annonsen at ytelsen på begge er dårlig).

Jeg leser samme utgave som deg Kjell, Bokklubbens fra 1996 i to bind.
Dvs. jeg holder på med innspurten av Turen med Charley, men Middlemarch ligger klar!

En velskrevet, lettlest, engasjerende og lærerik bok om ordets makt!

Bjørn Magnus Berge har samlet viktige taler – fra Henrik Wergelands 17.mai-tale i 1833 til Torbjørn Jaglands tale ved utdelingen av fredsprisen til EU i 2012, og fra utlandet taler av blant andre Adolf Hitler, Winston Churchill, Nelson Mandela og Martin Luther King. Noen taler er gjengitt i sin helhet, andre får vi utdrag av. Vi får også smakebiter på samtidens reaksjoner.

Forfatteren presenterer talene i sin historiske og politiske sammenheng. Dermed får vi innblikk i samfunnsutviklingen på en befriende ny og levende måte. Poenget er ikke om vi sympatiserer med taleren eller ikke. Boken viser hvordan virkelig gode talere bruker ordet - for å formidle et budskap eller fremme sin sak. Hvordan det talte ord har bidratt til å endre verden.

Så langt har jeg lest de tre første, av Wergeland, Bjørnson og Johan Sverdrup – et interessant innblikk i kampen for Norges selvstendighet, sett på en ganske annen måte enn i lærebøkene! Og Berge beskriver talerne og deres stil så jeg formelig ser dem for meg. Hvilke personligheter!

Jeg har også lest biskop Stålsetts tale til kronprins Haakon og Mette-Marits bryllup. Den grep meg like sterkt nå som da jeg hørte den i august 2001. Vi hadde flyttet tv’en ut; kvelden var så ubeskrivelig vakker. Ett aspekt ved talen (som Berge ikke nevner direkte), er at Stålsett gjennom talen ga oppreisning til alle landets alenemødre. (Carl I. Hagen har ikke mobbet alenemødre, tidligere ”fritt vilt”, én gang etter denne talen).

Boken avsluttes med Selma Lagerlöfs takketale da hun i 1909, som første kvinne og første svenske, fikk nobelprisen i litteratur. Et eventyr av en tale, eller som overskriften sier ”Den ultimate takketalen”.

Boken inneholder også en ”verktøykasse” med råd enten du skal holde tale for konfirmanten eller en stor politisk forsamling. Grunnprinsippene er de samme.

Bjørn Magnus Berge har arbeidet med boken i flere år. Han kan åpenbart sitt stoff og presenterer det på en lettfattelig, engasjerende og lærerik måte. Gjennomarbeidet og grundig. Jeg vil også fremheve den delikate layouten og de fine, talende overskriftene.

Dette var den store overraskelsen under vårt juletre! En bok som burde nå ut til langt flere enn oss som er interessert i historie, politikk og samfunn. Jeg gleder meg til å lese videre!

Her er kartet fra min utgave. Flott, ikke sant!
Takket være Jostein ligger det her.

Ja, og spesielt kan det være vanskelig å holde tråden (he, he) når felleslesingen er så omfattende som Dickens-samlete verker!

Jeg var skammelig blank på Dickens før dette glimrende initiativet. Har greid å skaffe (og det har ikke vært bare enkelt) - og lese samtlige bortsett fra Barnaby Rugde, Bleak House og Vår felles venn. De vil nok forbli uleste i denne omgang. Men dukker de opp, skal de få sin plass i hyllene sammen med alt det andre jeg har å høste av.

Mysteriet Edwin Drood er i hus, men ikke lest. Jeg ønsker og håper å kunne avslutte vår felleslesing med den (innimellom avslutningen på Steinbeck-felleslesingen og Kjell K’s lesesirkel – ja, og så var det de fristende godbitene under juletreet da … ). Edwin Drood-tråden er sørgelig skranten den også, hadde vært artig om vi fikk tatt den opp igjen etter hvert.

Uansett – Dickenlesingen har vært til stor glede for meg!
Tusen takk til deg Kjell G, som tok initiativet og organiserer det hele, og til alle dere som bidrar!

He, he, det har du faktisk grunn til (misunnelsen altså). Jeg skal skanne mitt og prøve å legge det ut her (men det blir ikke i kveld). Om det kan være trøst (?), finnes det ikke ett navn på kartet mitt. Men så har da heller ikke Steinbeck mye til overs for folk som er opptatt av kart og veinavn :-)

En skam at illustratørens navn ikke er nevnt.

Dette blir mer og mer interessant. Carson McCullers var ukjent for meg inntil jeg for et par år siden, ved en ren tilfeldighet, "fant henne" på et loppemarked (av alle steder...) - Hun fremstår virkelig som en forfatter jeg ønsker å vite mer om, og lese mer av. Tusen takk for inspirerende innlegg både til deg og Marit.

I hvilken bok var et du fant dette bildet, Bjørg?

Jeg titter ofte innom denne tråden, men skriver sjelden noen her. Er i den privilegerte situasjon at jeg stort sett leser det jeg vil, uavhengig av hverdag og helg.

Jeg forstår at både du og flere har mye å streve med. Vil gi deg et lite dikt av Kolbein Falkeid, Rufsetufsa (vet at det har vært gjengitt her inne før) med ønske om livet skal gå lettere for deg i 2014.

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.

I en annen tråd om Turen med Charley diskuteres det i hvor stor grad boken bygger på fakta eller er fiksjon. Enkelte mener det svekker boken at den ikke er ”sann”. Jeg har sakset et innlegg fra tråden:

"I siste Morgenbladet er det et flott intervju med den nederlandske forfatteren Geert Mak som har fulgt i Steinbecks fotspor. Her forteller han om en Steinbeck som er ganske annerledes fra boka. Blant annet forteller Mak at reisen ble gjort unna i et enormt tempo og at han sov på komfortabelt på hoteller under hele turen.”

I den anledning gir jeg Steinbeck selv ordet: ”På den lange turen var mange slags tvil ofte mine reisefeller. Jeg har ofte beundret journalister som kan dumpe ned i et område, snakke med folk i nøkkelstillinger, stille essensielle spørsmål, sondere meninger og stemninger, og så lage en oversiktlig beretning, ikke ulikt et veikart. Jeg beundrer en slik teknikk, men samtidig stoler jeg ikke på at den avspeiler virkeligheten. Jeg har alltid på følelsen av at det er for mange virkeligheter. Det som jeg skriver ned her, er sant inntil en annen kommer samme vei og ordner om på verden etter sitt hode.” (s. 65 i min utgave)

Vi var flere bokelskere som leste Om mus og menn sammen og diskuterte den, tidligere i høst. Se innlegget mitt rett ved ditt om du er interessert :-)

Er enig med deg i at dette er en bok som gjør et dypt inntrykk.

Felleslesing av Om mus og menn høsten 2013. Følg lenken!

Felleslesingen av Turen med Charley romjulen 2013 - følg denne lenken!

God romjul med innspurten i vår felleslesing av utvalgte verker av John Steinbeck!

Turen med Charley fra 1961 er siste bok ut. Dette er ingen roman, men en reiseskildring basert på en tur Steinbeck foretok sammen med Charly, hans selvbevisste hund av fransk avstamning. I tre måneder kjører de USA rundt i den robuste lastebilen Rocinante, oppkalt etter Don Quixote berømte hest. Min utgave (Gyldendal 1963) inneholder et herlig kart over ruten - fra Long Island og nordover, så rett vest, deretter mot syd før de dreier østover og finner veien tilbake til østkysten.

Jeg har så vidt tjuvstartet og finner mange referanser til vår forrige bok, Øst for Eden. Referanser som underbygger Steinbecks slektskap til karakterer i sistnevnte bok.

Leseperioden er fra fredag 27.12. til fredag 10.01.14.

Bokelsker-siden for Turen med Charley, med sitater, bokomtaler og øvrige diskusjonstråder.

Samletråden for felleslesingen, dette er stedet å komme med generelle betraktninger om Steinbecks forfatterskap.

God lesing og friske meningsutvekslinger til oss alle!

Artig resonnement, og artig liste!
Jeg vil absolutt anbefale deg å lese De elendige, en meget god bok som rommer så mye. Kikker du litt rundt her inne, vil du finne interessante diskusjoner om den.

To vakre og innsiktsfulle avsnitt, som favner mye av essensen i boken. Jeg blir nesten på gråten. Så fint at du trakk dem frem, Bjørg. Takk skal du ha.

I dag skrives bydelens navn med to k-er - ingen tvil det!
Når jeg nå tar titt i mitt "Trondheims-arkiv", ser jeg både en k og ch, så det er vel bare et spørsmål om når Baklandet Skydsstation fikk sitt navn.

Jose Saramago vil jeg forslå når vår lesesirkel kommer til "Verdenslitteratur: samtidslitteratur". Så vet du det! Om forslaget vinner frem, gjenstår å se. Og så er det definisjonen av samtidslitteratur da, det kan jo bli en interessant diskusjon.... Saramago ble født i 1922 og døde i 2010. Jeg har lest en del av han og er utrolig fascinert, en verdig nobelprisvinner.

For en festlig opplevelse! Neste gang jeg er i Trondheim, skal jeg ta en kaffe på Baklandet Skydsstasjon (er det virkelig én k i Bakklandet...).

Jeg har ikke opplevd det samme overraskelsesmomentet som deg, Jostein, men har oppsøkt steder som er beskrevet i litteraturen. For eksempel Miradouro de Santa Catarina i Lisboa med den ruvende statuen Adamastor, ”stormens kjempe” eller havets gud. Her satt José Saramagos Ricardo Reis når han trengte ro for å samle sine tanker. Med en storslått utsikt over havnen, jernbanen, elven Tejo, broen og den enorme kristusstatuen på den andre bredden (en kopi av statuen i Brasilia). Det er noe spesielt med denne utsikten, du sitter så trygt og forankret i det hjemlige, og samtidig dras du ut i den store verdenen. Jeg følte meg så nær Reis, og alle hans dillemammaer, som om han var en høyst reell person.

I Det året Ricardo Reis døde møter vår helt Portugals store dikter Fernando Pessoa gjentatte ganger. Saken er bare at Pessoa er død. Langsomt, langsomt nærmer de to hverandre. Her er fra en diskusjon om Saramago og Det året Ricardo Reis døde

Den sensommeren jeg gikk omkring i Lisboa i Saramagos og Pessoas fotspor, var en overveldende opplevelse. Det er vel unødig å si at jeg anbefaler Saramago varmt, en av mine absolutte favoritter.

(Også jeg har fotografier, men vet ikke hvordan jeg legger dem inn her.)

Som kvinne, og eldre sådan, ønsker jeg meg i så fall Donald Duck og eggmysteriet, historien om firkanteggene, der alle "de fremmede"/innfødte snakker vossamål. Uimotståelig!

Om du har tiltenkt oss gamle damer noe så avansert da ...