Bokelskere.no

Tilbake til start? Engelen fra helvete kom aldri nærmere. Snarere tvert imot. Hjelp!

(Harald Berntsen, Christopher Moore, Sondre Midtun, Frederik Stabel, Jo Salmson)

Bli hvis du kan. Reis hvis du må

(Helga Flatland)

SPOILER, bok V

Ja, man må holde tungen rett i munnen skal man holde styr på unge Will Ladislaws opphav! Vi vet jo fra før at han er barnebarn av Mr. Causaubons tante. Tante Julia, kvinnen på en av miniatyrene på veggen i Dorotheas lille, blågrønne stue på Lowick, og som Dorothea får sånn ømhet for. (I min fantasi minner portrettet meg om fotografiet av George Eliot, slettes ikke så uskjønn som hun blir omtalt som.)

På slutten av bok V kommer John Raffles med oppsiktsvekkende informasjon, «en karamell av en hemmelighet» - flott formulert – om Wills mor (og bestemor?). Og vi øyner nye og hittil skjulte forbindelser mellom familiene i Middlemarch …

Jeg har mine anelser, men sannelig om jeg vet! Kanskje blir det klarere etter hvert, ev. må vi hjelpe hverandre å nøste opp i disse forbindelsene når felleslesingen går mot slutten.

Ikke rart at jernbanen ble møtt med skepsis blant folk, og at det kom til håndgemeng mellom bønder og jernbanens oppmålere!

Tenk hvilken dramatisk omveltning jernbanen medførte – i folks daglige liv, transportmessig og kulturelt. Fra den stille og langsomme forflytningen til fots eller til hest, til den kraftfulle, buldrende, effektive og forurensende jernbanen. Bøndene fikk sine jorder oppstykket av skinnegangen, og kunne bli adskilt fra sin egen jord.

I dag er vi omgitt av maskiner på alle bauger og kanter, selv hjemme, og det med den største selvfølgelighet. Det er nesten ikke mulig å forestille seg hvordan «maskinenes inntog» må ha virket for datidens mennesker. Artige og livaktige skildringer av Eliot.

Som du er inne på, gretemor, jernbanen ble oppfunnet i England. Vi fikk vi vår første jernbane ca. tredve år senere. Eidsvollbanen, fra Kristiania til Eidsvoll, ble åpnet i 1854.

Jeg er uenig.
Så mye diskusjon har det kanskje ikke blitt, siden vi har vært så samstemte i vurderingene av Middlemarch. Likevel har jeg har jeg stort utbytte av å lese boken sammen med dere – høre hva andre har lagt merke til og trekke frem, vurderinger av ulike sider ved boken, og ikke minst kunnskap om en forfatter jeg med skam å melde kun kjente navnet til. Inspirerende og lærerikt og utveksle synspunkter underveis!

Jeg synes nettopp bøker med flere lag og fortellinger, flere muligheter for observasjoner, refleksjoner og tolkninger, er spesielt godt egnet for felleslesing. Lengden er for så vidt underordnet. Vi hadde noen friske diskusjoner rundt Steinbecks Om mus og menn på vel hundre sider!

Da lo folk, mens vi venter på dommedag. Engelen var taus.

(Bjørn Brøymer, Christoffer Nielsen, P.D. James)

Jeg nekter, Sa mor. Jeg er ikke redd, Bak skapet står øksen.

(Per Petterson, Hal Sirowitz, Niccolo Ammaniti, Torborg Nedreaas)

Vakkert!
Flaks at både Portugal og Paris står på min liste over "steder jeg vil/skal tilbake til". Bibliotekene er notert og vil bli besøkt når tiden er inne. Hjertelig takk, Odin!

Godt forslag som jeg støtter, Kjell! Synes dette høres ut som en fin inndeling, fanger opp mye mer enn det opprinnelige forslaget.

Det er jeg helt enig med dere i, Karin og Kristine Louise. Synes vi utelukket mange interessante og fine bøker med en så snever definisjon av samtidslitteratur.

Jo, det å forsterke følelser og sinnsstemninger ved bruk av ytre elementer som naturen, er nok et vanlig forfatterknep. Kunsten er å gjøre det uten av det blir påtrengende og altfor tydelig. Leseren skal knapt merke at han eller hun blir forført!
At Eliot behersker denne teknikken er vi vel ikke i tvil om.

Veldig fint eksempel, Hedvig. Bra at du trekker frem slike sider ved verket.

Hvis ikke Jeeves skal spise lunsj med meg, da :-) :-) :-)

Jeg vil følge opp det du sier, gretemor ved å trekke frem og berømme dialogene. Eliot har en suveren evne til å la oss ble kjent med personene sine gjennom nettopp dem. Uttrykksmåten er karakteristisk for hver enkelt. Dialogene er ofte lange, men ikke ett øyeblikk kjedelige. De faller troverdig og driver handlingen fremover. Sladder og ryktespredning er tatt på kornet!

Det slår meg at selv om personene bruker mange ord og høflighetsfraser, er de ofte svært skarpe og direkte mot hverandre. Og likevel, så hender det sørgelige at de ikke alltid når inn til hverandre. Har nettopp lest en samtale mellom Dorothea og Will Ladislaw. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at jeg nesten får lyst til å riste dem opp, begge to!

Tusen takk for din informasjon om forfatteren. Gir et interessant og fint innblikk i hvordan hun kunne skrive en bok som denne. Hun må ha hatt et helt spesielt talent.

Siden vi ikke leser samme utgave, finner jeg ikke igjen Mr. Borthrop Trumbull. Vil du si i hvilket kapittel denne beskrivelsen står.

Jeg har tenkt meg Middelmarch sånn omtrent midt i landet (uten at jeg har noe som helst belegg for dette), og som deg, at geografien er underordnet. Den godeste Trumbull innbilte jeg meg kom utenbys fra, nordfra, nettopp ut fra det du beskriver. Men nå finner jeg han altså ikke igjen og får ikke sjekket nærmere.

Tusen takk for at du gjorde oppmerksom på denne serien, annelingua! Har nå sett første episode, veldig interessant. Anbefales!

Jeg må (beskjemmet) innrømme at da jeg for en del år siden leste Don Ouijote, forsto jeg ikke helt hvorfor boken fikk så stor oppmerksomhet. God bok, ja men… (ble den ikke kåret som tidenes beste bok?). Har flere ganger tenkt å lese den på nytt; kom dessverre for sent med her til å delta i felleslesingen. NRK-serien pirret min interesse ytterligere. Skulle gjerne lese den sammen med dere!

Et sidesprang - denne slavevirksomheten tok slutt ca. 1830, tiden for handlingen i Middlemarch.

Enig med deg!
Siden bokomtalene her på bokelskere har en lei tendens til å forsvinne i mengden, legger jeg inn en lenke til min omtale av Norsk etymologisk ordbok. Et must for alle ordets elskere!

Vil bare ønske deg lykke til med lesingen! Nyt Middlemarch i ditt eget tempo. Du har mye bra i vente :-)

Tusen takk for et godt tips, Marit!

Ferdig med bind 1 har jeg også gitt meg i kast med de innledende sitatene. Jeg sluttet etter hvert å lese dem fortløpende; det ble så forstyrrende å slå opp bak i boken etter den norske oversettelsen.

Nei Jostein, jeg tror ikke de utgjør en IQ-test (ha, ha), snarere en ekstra bonus! Selv om noen er i overkant kryptiske: «Gleder og meloner vil ha samme vær» (kapittel 7). Tar noen utfordringen?

Som jeg har sagt før, synes jeg Eliot viser stor omsorg og kjærlighet for sine karakterer - med alle deres sider, og ja kanskje livsløgner. Mitt inntrykk er at hun i mange av de innledende sitatene tar et skritt tilbake, ser karakterene sine litt utenfra, spøker med dem og ironiserer over dem. Se f.eks. kapittel 5 (ikke vanskelig å gjette…) og 6 (er det prestefruen som får unngjelde?) Et eksempel til er kapittel 34 – må da være kapitlets hovedperson tatt på kornet…
Veldig artig å snuse videre blant disse sitatene.

Det handler ikke om å være «treg i oppfattelsen» når bøker som Middlemarch krever tid og konsentrasjon :-)

Hver setning er så mettet med observasjoner og betraktninger (som Jostein presist påpeker) – her er så mange lag, så mye å øse av. Jeg leser ofte setninger og hele avsnitt flere ganger. Så godt som uten unntak oppdager jeg noe jeg overså, eller ikke øynet dybden/rekkevidden av ved første gangs lesing. Må jeg avbryte lesingen midt i et kapittel, går jeg gjerne tilbake til start når jeg begynner igjen – og med samme erfaring.
Også "klangen i setningene" (et nydelig uttrykk, Ellen) er vel verdi å lytte til.
Dette er hva jeg vil kalle et «klassikerstempel»!

I bok 3 oppstår imidlertid et lite luksusproblem. Det er mer driv over den ytre handlingen, og jeg griper meg selv i å lese for fort!