Bokelskere.no

Det hørtes spennende det du skriver og, 19 bøker er en del, håper du har en fin helg :)

Håper du har hatt en fin helg, selv om den hørtes travel ut. Håper du har fått en god helg uansett :)

Koselig å få tak i noen bøker, håper du fant noe bra og har fortsatt en god helg :)

Sommeren er over for en god stund siden og godt er det. På sensommeren leste jeg Sommer i Sandøsund av Lene Lauritsen Kjølner som inneholder sommerglade mennesker, mye frisk luft, og godt samvær.

Lene Lauritsen Kjølner er feelgood forfatter. Det er en sjanger jeg ikke leser ofte av. Jeg er ikke helt allergisk, men ofte ser jeg på sjangeren som noe lett, noe som kanskje også er meningen med feelgood? Samtidig liker jeg å gå ut av komfortsonen og utfordre meg selv som leser. Man kan jo ikke bare lese om det mørke og det dystre hele tiden, eller?

En stressende sommer for hovedkarakteren
Sommer i Sandøsund er en veldig travel og hektisk bok der det skjer veldig mye på en gang. Sofie har arvet huset til grandtanten sin Agathe som har flyttet til varmere strøk. Men Sofie er ikke alene. Hun har sin fantastiske franskmann Francois og datteren Fredrikke. Hun er der ikke så ofte da hun studerer et stykke unna. Sofie og Linn driver Sjøsternen Bok og Kafé sammen, og de har for tiden trøbbel med softismaskinen som ofte er i bruk. Det er uvanlig varmt, og mange spennende ting er i ferd med å skje. Blant annet Agathes nitti års feiring, og ved en tilfeldighet finner noen et gammelt kjøretøy. Noen har lyst til å gjøre den om til bokbuss. Vennegjengen til Sofie er begeistret for tanken, mens Sofie er noe lunken til prosjektet. Klarer hun å bli overtalt?

Travel hverdag og sjarm
Da Agathe kommer hjem for å feire sin store nitti års dag, har hun med flamencosko. Sofie og Linn frykter det verste, for de vet at Agathe er i stand til å finne på litt av hvert. Ikke nok med det. En stor auksjon skal arrangeres fordi Sofie har muligens funnet noen berømte malerier som kanskje er ekte. Blir det for mye for Sofie denne sommeren, eller kommer den til å bli vanlig, til tross for de mange planene?

Sommer i Sandøsund er en sommerlig feelgood på over fem hundre sider. Jeg foretrekker store bøker fremfor de tynne, men syntes denne kunne ha vært noe forkortet da en del av samtalene blir noe gjentakende og det var ikke alle aspekter som interesserte. Jeg interesserte meg minst for flamencodansen og kunne tenkt meg at selve auksjonen fikk større plass. Karakterene ler ofte høyt og man har fått med seg at karakteren Rolf, som har en liten rolle, har rødt hår.

Agathe er kanskje gammel, men sprek og er en karakter som tar mye plass. Mange i boka er glade i henne, og man forstår hvorfor, men selv blir jeg sliten av personligheter som tar stor plass, så i lengden ble hun noe slitsom i stedet for varm og fengslende.

Selv om mye i boka var forutsigbart, var det likevel koselig lesing, og man blir kjent med karakterene på godt og vondt. Likte det idylliske stedet og samfunnet, og hvordan de holder sammen når hverdagskriser oppstår. Det var nesten som å henge sammen med dem.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse)

Lytter denne nå - liker den godt. Har likt alle hennes bøker. Forstod ikke først dette med de to hovedpersonene, men så kom "connection" midt i romanen - kreativt - ikke ferdig enda, men dette er så avgjort bra.

Bra med litt pust i banken. Men veldig kjekt at du engasjerer deg så godt da. Kjekt med refleksjon og underholding. Takk for anbefaling og ha en god helg :)

Spennende med trilogi, og handling i Danmark ikke verst. Kjekt med debutantroma, håper du får en fin helg :)

Spennende med Christensen, håper den er god. Ja synes bok så langt er kjempe bra og gir god innsikt i sykdomshistorie genrelt også. Håper du får en god helg :)

Helgen har et blandet vær, med sol og regn. Jeg er er på prosjekt skal leselisten skal minskes , jeg har fått en del lest, rundt 10 stykker og er jeg er godt på vei, men kommer nok til å lese mer det jeg bare føler etterpå, så får jeg heller minske lestelisten til neste år. Jeg leser denne helgen I morgen var alltid en løve av Arnhild Lauveng.

Hva leser du denne helgen?

Tidligere kunne jeg lese så mange som fem bøker samtidig, men dette har jeg for lengst gått bort fra, siden det rett og slett ble for mye å holde styr på. Og det var ganske vanlig, som du skriver, av noen av dem fikk mer oppmerksomhet enn andre (f-eks pga mer underholdningsverdi, spenning mm). Det var også vanlig at minst en av de 5 bøkene ble lest mer overflatisk.
Derfor har jeg satt en grense på maks to bøker samtidig, gjerne en skjønnlitterær bok og en fagbok. Langt mindre stress nå :)

Blikktrommen er en forunderlig bok. Det er ikke uten videre lett å skjønne hva Grass vil med alt. Tidlig i boken søker Oskar tilflukt under bestemor Anna Koljaiczeks fire vide stakker. Også den kommende bestefaren finner skjul under stakkene. Utover i boken kommer Grass flere ganger tilbake til temaet. Til og med Jesus (statuen i Jesu-Hjerte-kirken) fant til Oskars store forbløffelse «gjentatte ganger veien inn under min bestemor Anna Koljaiczeks fire stakker».

Hvilken betydning har bestemorens omfangsrike skjørter, som første kapittel er viet til? Symboliserer de en lengsel eller forbindelse til området Kasjubia (som Oskars besteforeldre, og også Günther Grass’ mor, kom fra)? En trygghet i det gamle samfunnet før nazifiseringen og krigen? Eller vil Grass noe annet med dette stakk-bildet?

Alle synspunkter mottas med stor takk!

Med en litt uspiselig hovedperson og mange flotte betraktninger, begeistret Helga Flatland igjen denne leseren

Denne krimromanen fra Australia ble opprinnelig utgitt i 1999, men ble ikke oversatt på norsk før i år. Fy søren, det var jammen meg på tide!

I en del år har jeg fått mer og mer sansen for Australia. Har sett en del gode australske horror filmer de siste femten årene, jeg har lest Dragemannen av Garry Disher og i oktober skal jeg lese min første australske horror bok som er Bone Harvest av James Brodgen. Har også fått med meg at det er en god del fengende band derfra.

Juletid og en seriemorder som leker med politiet
Garry Disher har hittil vært en ukjent forfatter for min del inntil nå, og er glad for at jeg endelig har lest noe av ham, for denne boka var herlig på en dyster måte. Det er også første bok i en krimserie. Den er om førstebetjent Hal Challis som har en del å gjøre og gruble på. En seriemorder er løs. Han kidnapper kvinner på en øde landevei. Senere dukker de opp døde. Det er snakk om en seriemorder som leker seg med politiet. Attpåtil nærmer julen seg med stormskritt, men er det noe tid for ferie?

Mer vil jeg egentlig ikke si om boka, da den heller bør oppleves. Begynnelsen kan være noe rotete, da boka inneholder et stort persongalleri, og det tar litt tid å huske hvem som er hvem, bortsett fra Challis naturligvis. Boka er ikke akkurat creepy eller skummel på noe vis, men heller mørk, svært dyster og det er lett å leve seg inn i handlingen. Mange av karakterene er spennende å lese om og Disher skriver medrivende. Syntes Challis var spennende å bli kjent med både på jobb og privat. Ofte opplever jeg hjemmetilværelsen som temmelig kjedelig til mange av etterforskere og politibetjenter jeg leser om, med mye familiedrama, men Challis har en mer mystisk tilværelse.

Spennende plot og creepy tema
Kanskje ikke alle synes at seriemordere er spennende å lese om, men det synes jeg. De er fascinerende og creepy på mange måter. Man forventer det verste når man får se dem, men så ser de ut som et helt vanlig menneske. Det er det som er mest skremmende med seriemordere generelt. Dragemannen ga meg et godt førsteinntrykk og håper å få med meg oppfølgeren, for jeg liker fortellerstemmen til Disher svært godt. Dette var stas.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

En forklaring på denne vekslingen har heller ikke jeg funnet, men den skaper en snedig effekt. Jeg-personen ser seg selv både innenfra (i første person) og utenfra (i tredje person). Er det å omtale seg selv i tredje person en måte å skape en distanse på?

Har Grass lagt inn denne effekten bare for «moro», som et fabel-element, eller har han en dypere mening med den? Ikke vet jeg. Vekslingen fungerer i hvert fall som et overraskelsesmoment og bidrar til å holde leserens oppmerksomhet fanget.

Andre synspunkter?

Artig tankeeksperiment og en skikkelig tankevekker - anbefales!

Business Insider Reviews. 10. januar 2022. Bare nok ei interessant liste. Det er mest bemerkelsesverdig at det er så mange klassikere på lista.

Det er litt tilfeldig om det er den norske eller engelske utgaven som er lagt til lista.
Noen mangler i Bokelskeres søkearkiv:

• The Four Winds av Kristin Hannah
• Beach Read av Emily Henry

Absolutt, dagsformen kan ha noe å si, men selv prøver jeg å la være å tillegge boka det alene... Så hvis ei bok ikke fenger på en god dag, eller på andre dag, er det rett ut!
Stemning, eller tone eller farge, som du sier, ser ut til å være en hyppig avbrytelsesgrunn og for meg personlig, syns jeg "treg", "stusslig" eller "likegyldig" er verre feil enn direkte "svart", "dystopisk" eller "dyster". Men i tillegg til "mørket", må det være noe ekstra, et driv, vilje eller til og med litt svart humor. Noe! Det er fullt mulig å få til til og med dystopier hvor boka som helhet faller ut på pluss-siden i opplevelsen, men den må begynne å gi desto fortere dersom poenget er heller mørkt. Er det rett og slett det du skriver, at ei bok ikke fenger, da er jo saken grei.

Lista di er interessant, det er nesten litt "moro" at du har med Jan Kjærstad, for jeg fortsetter visst å nedprioritere å lese noe av ham, fordi jeg oppfatter ham som litt pompøs og selvhøytidelig og at han bruker en mengde ord uten egentlig å legge innhold i setningene. Det er vel en forutinntagelse jeg har bygd opp ved å dyppe innom et par bøker uten å lese dem. I mine øyne lider Knausgård av litt av det samme. Det frister litt mindre å lese bøkene da, selv om min kjære bokorm-grandtante er vilt begeistret for Knausgård. Vi bytter ofte bøker med henne.

Gode varsler har jeg bladd såvidt i og husker starten som litt krampaktig. Jeg har den, på engelsk, så jeg skal lese den etter hvert, men den har ikke vært høyt opp på leselista noengang og blir ofte forbikjørt.

Jeg har et par ganger fullført et par bøker jeg sannsynligvis burde avbrutt fordi språket var så elendig. Da har jeg endt opp med å gi dem færre prikker på terningen i stedet! Hehe
Ett slikt eksempel er Bessys bok, som jeg husker spesielt, fordi språket med overlegg skulle virke som troverdig fra ei jente som var, om ikke analfabet, så i det minste uvant med å uttrykke seg skriftlig. Kan ikke fordra slikt dårlig språk... Jeg mislikte også kebabnorsken i denne. Selv om jeg egentlig har lyst til å være tolerant, klarer jeg det ikke!

Det er sant, det, at lister ofte ikke er ei fellesgreie. Men når jeg blar i listene, syns jeg også det ofte er litt kjedelig med "dette leste jeg i 2015", når det er nøyaktig likt som årstabellen nederst på ens egen profil. Det blir nesten så jeg tenker tilbake, "Takk, men er jeg interessert i å vite det, kommer jeg og besøker profilen".

Sånn for å bekrefte, jeg ser for meg at listefunksjonen naturligvis må brukes om man skal samle inn listedata, så det blir presentasjonen i bakkant/ underveis; du har også helt rett i at "innhold av allmenn interesse" er et kriterie! Jeg bruker listene til eget bruk jeg også, jeg lar bare være å trykke på "Marker som synlig".

Så var det lista di! Den er interessant, det der er bøker jeg ikke er sikker på om jeg hadde kommet på å oppspore på egen hånd... Jeg fortolker du syntes de mistrøstlige bøkene ble for negative? Det finnes jo de som oppsøker en trist eller tragisk stemning fordi det er så vakkert... hvis det er dét de er, vel å merke!

Nei, jeg syns ikke jeg helt har nok ennå til å lage ei god avbrutt-liste, én ting er mange interessante (og muligens oppskrytte) titler, en annen ting er å finne noen fellesnevnere. Så takk skal du ha for at du skrev inn ditt bidrag!

Les boken som et lekent eventyr, og kos deg med alt det underlige som skjer på veien.