Bokelskere.no

Ikke så mørk og dyster som hun pleier være, men velskrevet og underholdende til tusen

Hørtes veldig spennende ut. Det er islandsk forfatter ikke sant?Har lest en bok av han mener jeg. Flott dikt nok engang :).

Ha en god helg :)

Er det fortsatt sommerferie for noen her? Jeg har hatt en lang, lang lang uke kan en si på mange områder. Jeg har fått lese ferdig Linn Ullmann det dyrebare igjen etter jeg lest den også i 2013. Det er noe med å lese bøker igjen, en husker ikke alltid så mye, så godt med oppfrisking. Kvalitet var annerledes enn jeg trodde. I tillegg fullførte jeg Store Forvetninger av Charles Dicknes som jeg har holdt på med å en stund. Ellers hører jeg fortsatt på øre Jonas Lie Rutland.

Hva leser du denne helgen?

Håper alle har en god helg :)

Romanen er handlingsdrevet, ettertenksom og helt fritt for kjedelige passasjer.

Noen ganger er det forfriskende å komme over en ukjent bok og forfatter.

En annerledes thrillerkarakter
En kule i hjertet av Un-su Kim, er en av dem. Ikke vanligvis en sjanger jeg ville valgt, men gøy å utfordre seg selv iblant. Jeg liker thrillere og leser mange av dem, men har ikke lest om mange leiemordere/snikskyttere, kan jeg innrømme. Har sett flest filmer enn lest om dem. Så det var forfriskende å lese om en slik karakter istedet for etterforskere og FBI agenter til en forandring.

Boka er om Reseng som har hatt en hard oppvekst. Han er delvis oppvokst hos en fyr som driver "Biblioteket". Et samlested og oppdragsted for de kriminelle. Reseng lærte seg selv å lese i ung alder. Han kunne bare velge og vrake av bøker i "Biblioteket".

Kan man leve slik resten av livet?
I begynnelsen av boka er Reseng på toppen av et fjell, med en mann og en hund i sin egen hage, i sikte. Reseng er nøye på å skyte/drepe noen på riktig tidspunkt. Når ting føles rett. Vil han gjennomføre det, og hva skjer hvis han blir oppdaget? Hvor gjør han av likene og vil han få flere oppdrag? Underveis møter man flere karakterer, og leser om underlige hendelser.

Godt mulig dette er en vag beskrivelse av boka, og det er også meningen, for dette er en bok som helst bør oppleves istedet for å lese om. Jeg likte å lese den uten å vite noe særlig om den på forhånd. Trodde først at det ikke var noen bok for meg, men jeg tok feil. Dette er en thriller med humor til tross for den mørke handlingen, og handlingen har en del snert. Det er ikke en thriller man kjeder seg med. Jeg gjorde ikke. Det var også forfriskende å lese en asiatisk thriller istedet for en amerikansk thriller til en forandring.

Boka får meg til å tenke på filmene til Quentin Tarantino. Denne boka og filmene hans har ingen sammenheng når det gjelder handling, men de har på en måte den samme svarte humoren og den dystre stemningen. De har litt av de samme vibbene. Noen ganger er det befriende å blande alvorlighet og dysterhet med litt humor.

Bakpå boka står det at mannen som Reseng er oppvokst hos mesteparten av livet og som eier "Biblioteket" kalles Gamle Grevling, men i innholdet blir han kalt Gamle Vaskebjørn, så vet ikke helt hva som er helt riktig. Ikke godt å si.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er en nydelig dystopi. Det var spesielt å merke den japanske stilen i en bok som handler om å bevare mennesket og kunstig intelligens. Men samtidig passer Kawakamis stemme svært godt til denne historien. Noen ganger møter vi bare en person i en gruppe, men vi får også se grupper gjennom flere øyne. Og kanskje aller mest i det å beskrive andre kjenner jeg igjen Kawakami fra den første boken jeg leste av henne. Så den store fuglen ikke tar deg er lettlest, men samtidig er den så full av ideer som kan provosere eller vekke ettertanke. Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha lest den, og synes dette er en vakker bok.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Frode Eie Larsen skriver virkelig god krim. Så ble det kaldt er den 7. boken om etterforsker Eddie Stubb, en etterforsker som ikke er flink med personlige forhold, men som legger hjerte og sjel i å oppklare sakene han jobber med.

Eie Larsen har hatt en distinkt utvikling som forfatter. Språket og spenningsoppbyggingen har blitt bedre bok for bok. I Så ble det kaldt imponert språket virkelig. Det er blitt enda bedre enn sist bok. Eie Larsen skriver konsentrert, direkte og særpreget, samtidig som en føler på en sårbarhet i noen av beskrivelsene.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg liker denne serien. Bøkene er ganske tynne og historiene er ganske rett frem, selv om alt det personlige for Charlie tar like stor plass som etterforskningen. Charlie er en likendes person, hun sliter med det hun har opplevd i barndommen og ikke alt hun gjør er like lurt. Men man får godhet for henne likevel. Bøkene er selvstendige når det gjelder krim-delen, men jeg anbefaler likevel at du leser dem i rekkefølge på grunn av historien til Charlie. Jeg tror det må være ganske forvirrende å havne midt i den fortellingen.

Dette er en humoristisk og koselig krimroman. Den handler om mord og etterforskning, men den handler like så mye om forholdet mellom de eldre, livene deres og hvordan de har det på Coppers Chase. Osman skriver virkelig godt og boken er godt oversatt. Dette skal bli den første av fire bøker og jeg ser at den neste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hehe. Hadde Goodreads og sletta den. Anbefaler å slå av varsler og IKKE få dem på epost - de maser noe så inn i granskauen...

Hver sin lyst og smak, Goodreads har brukbare fora, men noe uoversiktlig boksamling. Til tider kjipt å legge inn norske bøker pga internasjonal/ hovedsaklig engelsktilpasset.

Bokelskere er blandt de aller, aller beste online databaser - uvurderlig når man står ved -% salgsbordene i bokhandelen og ikke husker eksakt hvor man har hull i samlinga.

Som offline database uten debatt og til personlig bruk MÅ jeg bare nevne en fantastisk app for den som er interessert: Memento. Med bare en kort bolk for å sette seg inn i hvordan appen kan bygges opp, kan man enkelt skreddersy databaser nøyaktig slik man selv vil ha dem, uten poster man aldri har bruk for og man har dem gratis, de kan eksporteres og sikkerhetskopieres og fylles til og med med bilder og nettlenker. Knallappen sin, det.

Lykke til!

Jeg ble anbefalt denne kvartetten som "The Giver" er første, frittstående bok ifra og hadde kanskje litt store forventninger. Jeg anbefaler den riktignok videre, men ikke uten et men.

Ganske tidlig hadde jeg tanker løst assosiert til både asiatisk kommunisme og en obskur tittel fra et "Blur"- album på 90-tallet, "Poor Old Ernold Same" (ja, jeg var på Blur-sida i "krigen" mellom dem og Oasis, fordi jeg tilfeldigvis visste hvem de var etter en Chrissie Hynde-konsert før de slo gjennom - nåja, samma det, nå har verden bortimot glemt både Chrissie Hynde, Blur og Oasis~), så jeg lette liksom litt etter den "perfekte" verdenen deres fra vaskeseddelen. En gang i tida leste jeg "Anthem" av Ayn Rand og da var den noe annerledes enn det meste annet, men "The Giver" ligner mest på den enn på andre bøker. "Anthem" var bedre, men "The Giver" inneholdt også noen interessante, evolusjonære tanker som gjør det kanskje littegrann originalt.

Jonas lever et A4-liv og vet ikke om noe annet. Så får han en oppvåkning som ga meg assosiasjoner til kultfilmen "The Fifth Element" der hun sitter og skal lære om menneskenes verden og gråter og forstår ikke hvorfor vi gjør hverandre så mye vondt, men også Dumbledores pensieve i Harry Potter. Hvor flyktige er vel minner? Er det ikke så at vi liker å tenke på dem som evige? Jeg kan ikke si jeg var veldig begeistret for den utflytende, uspesifikke slutten. Da tenkte jeg på "Piken med svovelstikkene". Litt nettsøk ga meg info om at slutten bør tolkes positivt, sånn for å fortsette med å gå rundt grøten. Interessant hvordan han går fra gutt til mann på et vis, i løpet av en heller kort periode.

Så må en bare huske på at Lowrys kvartett er skrevet for store barn/ ungdom. Jeg har likevel ingen planer om å bruke det som unnskyldning for at boka kanskje ble litt mye simplex, at den med fordel kunne vært litt mer kompleks. Alt i alt vel verdt å lese, det er bare jeg som skrur til kritikken litt hardt. Jeg landet denne på en firer. En ok firer. Ikke svak, ikke sterk firer, men en renstrøken, ukomplisert firer. Boka var tross alt renstrøken og strømlinjeformet og tydelig. Det var dessuten slående hvor enkelt og elegant hun har utmalt en fiks ferdig alternativ virkelighet, her er ingen langdryge beskrivelser, bare helt presist og ubemerket forklart eksakt det bilde hun ønsker at vi skal oppleve. Bare akkurat det man trenger for å få filmen til å rulle på det indre øyet. Snedig.

Drøyt 220 sider, denne ble en "one sitting read", den var slukt på et par-tre timer. På en måte godt, for jeg har lest utrolig lite de siste årene.

Tvers igjennom overbevisende, engasjerende og lettlest, vil du ta tak i helsen din, er dette boken for deg

Jeg synes denne var engasjerende og interessant - ser jeg har gitt den terningkast 5 i bloggen:
Reading Randi

Boka begynte som et prosjekt på nettsiden Reddit som en creepypasta, i følge forfatter Jasper DeWitt.

Et interessant begrep
Creepypasta er et slags uttrykk for amatør horrorhistorier som blir skrevet og delt gjennom forum på Internett. Noen av disse Creepypasta historiene blir svært kjente som Slender Man, Jeff the Killer, The Rake, Laughing Jack, bare for å nevne noen. Noen er basert fra virkeligheten og det er opp til hver enkelt å dømme om det er sant, eller ikke. Godt mulig jeg har noen sære interesser, men får man ikke sove eller har noen timer å drepe, er det underholdende å kvele litt tid med Creepypasta. De var mer populære før i tiden, men produseres ennå.

Det er nettopp det denne boka handler om, også. Hovedpersonen deler en historie som "skal ha skjedd" for over ti år siden.

The Patient er om Parker H. som er nyansatt i et gammelt mentalsykehus. Etter at hans mor ble innlagt da han var liten, bestemte han seg for å ha en jobb hvor han kan hjelpe andre. Vi får ikke vite etternavnet til Parker eller de andre ansatte. Men de blir ofte omtalt som Dr. H., Dr.G. osv ... Han er forlovet med Jocelyn og de støtter hverandre angående ting de velger å gjøre.

Hvem er mystiske Joe?
På jobb er det en mystisk pasient som ingen vil eller liker å snakke om. Han heter Joe og han har vært der som pasient siden han var gutt. De ansatte har gitt opp å behandle ham. Ingenting har vært til nytte så langt, og de slipper ham ikke ut. De mener de er for risikabelt og de blir sponset av foreldrene hans. De ansatte har ikke så mye med ham å gjøre. De som har prøvd å kurere ham, har enten blitt rare eller når de snakker om ham, kommer det en gammel frykt tilbake. Dette gjør Parker svært nysgjerrig. Han insisterer på å få møte denne mystiske pasienten, og eventuelt se om han kan gi ham en diagnose. Men vil de andre gå med på det?

Deler av konseptet kan minne om Den tause pasienten av Alex Michaelides hvor en mann ønsker å møte en av pasientene som aldri har sagt et ord etter at hun ble innlagt, men der stopper også likhetene. De kan på en måte ikke sammenlignes. Mange thrillere og horrorbøker har jo visse likheter i seg, men likevel ha store forskjeller.

Boka har mange ganger blitt stemplet som en horrorbok, men synes det ligner mer på en psykologisk thriller med noen horrorelementer. Fortellerstemmen er kanskje vel enkel, men det er muligens meningen? Man blir svært nysgjerrig på denne pasienten. Hvem er han, hvordan ser han ut og hvorfor er han så skremmende? Mange spørmål dukker opp mens man leser.

Likte godt delene hvor Parker deler sin historie med ukjente i et forum på Internett. Det gjør hele boka mer mystisk og ekte. Mørkere. Noen ganger er det kanskje tryggere å dele noe rart man har opplevd med fremmede, enn de nærmeste? Den delen gjør boka mer kryptisk.

The Patient er ikke spesielt skremmende, men kryptisk, mystisk og og en bok som pirrer nysgjerrigheten. Noe skuffet over slutten som ble litt som forventet, men samtidig kunne det heller ikke ha blitt avsluttet på en annen måte. Synes likevel at dette er en god og dyster bok som er verdt å få med seg, hvis man vil ha en lettlest og småekkel bok å lese, uansett årstid.

I følge forfatterens takketale, skal skuespiller Ryan Reynolds produsere filmen, men det har så langt ikke blitt noen filmatisering. Men hadde likt å se den og håper det blir noe av.

Fra min blogg: I Bokhylla

Sykt spennende :)

Interresant det du skriver. Håper du hadde en fin helg og har en god uke :)

Dean Koontz er nesten like produktiv som King i sine eldre dager. Det er som om de aldri slipper opp for inspirasjon. The Silent Corner er ikke en av Koontz nyeste, men en bok som kom ut i 2017, og er starten på en serie.

Jeg leser en del serier, men når det gjelder både Dean Koontz og Harlan Coben, foretrekker jeg nok de enkeltstående bøkene deres fremfor seriene. For noen forfattere behersker enkeltstående bøker bedre enn serier, synes jeg.

Hadde likt boka bedre hvis den var mer nøytral
Jeg likte The Silent Corner, mye mer enn det jeg trodde jeg ville gjøre i begynnelsen, for er ikke så veldig glad i kvinnelige hovedkarakterer av en eller annen grunn, og det er sikkert en upopulær mening, også. Men hadde nok likt boka bedre, hvis den hadde mindre science fiction. Den består ikke av altfor mye science fiction og med science fiction i denne boka, mener jeg ikke ufoer og aliens, men andre science fiction elementer som påvirker deler av historien. Syntes handlingen var god nok i seg selv uten science fiction elementene. Koontz har brukt litt science fiction elementer i andre bøker, også, og de elementene har jeg likte bedre, men syntes ikke de passet inn i denne. Syntes faktisk det ødela litt av mystikken.

The Silent Corner er første bok i en serie på fem bøker om Jane Hawk. En FBI agent som har hatt det alt annet enn lett i det siste. Hun føler seg noe lost etter at hennes ektemann døde. Han skal ha tatt selvmord, men hun synes ikke det gir noen mening, heller ikke brevet/lappen han har etterlatt seg, gir noen mening. Hun kan ikke forstå hvorfor han gjorde det. Derfor gjør hun sine egne undersøkelser, og det leder henne til flere usannsynlige selvmord. Hun merker også at noen holder øye med henne, og følger hennes spor. Hvem er det, og hvorfor? Hva er de redde for at hun skal finne?

En veldig anonym heltinne
Koontz skriver godt og engasjerende. Er bare ikke så veldig glad i heltinner. Hun prøver ikke å være noen heltinnne, men blir likevel stemplet som en, fordi hun prøver å gjøre det riktige og velger egne veier. Det jeg likte minst i boka var dessverre hovedkarakteren Jane, som ikke alltid er like trovedig, og en del av dialogene som kan bli nokså pompøse. Blant annet hennes elskede ektemann gjorde aldri noe galt eller noe irriterende så lenge han levde. Hun har også av og til en vane for å møte på menn mens hun er i farta. Allerede da kan en dialog bli noe flørtende og flåsete. Noe som ikke er helt realistisk, spesielt ikke når man flykter fra noe(n). Men likte at The Silent Corner var såpass dyster, både når det gjaldt tematikk og handling. Handlingen tar også noen dystre vendinger. Det som plaget meg mest med boka er at Jane føltes litt for blass til å være en heltinne. Jeg er mer vant til helter og heltinner tar mer plass, og som også kan virke skremmende.

God, mørk stemning med mange vendinger og interessant tematikk, men som sagt, falt ikke helt for Jane Hawk som person. Hun blir litt for kald og uinteressant, og hadde nok likt vendingene dersom de hadde vært mer nøytrale uten disse science fiction elementene. De er ikke alltid nødvendige. En god førstebok til tross for at jeg ikke ble fan av Hawk, og er interessert i resten av serien, men det blir ikke med det første. Akkurat nå er jeg som med Harlan Cobens bøker, mer interesert i Koontz enkeltstående bøker.

Min favoritt av Koontz er fremdeles Intensity og blant hans nyeste utgivelser, er Devoted hans beste.

Fra min blogg: I Bokhylla

Så kjekt med tips. Håper du har en god søndag :)

Jeg mener jeg hørt at det var en mini-serie på HBO om jeg ikke tar feil? Men spennende å lese bok og så /se film eller tvserier.

Håper du har en god helg :)

Wow, dette hørtes jo snadder ut i bok form. Håper du har en god helg :)