Jeg leste «Leoparden» i sommer, etter at den hadde støvet ned i en hylle på hytta i årevis. Jeg har en Bokklubb-utgave fra 1975, oversatt av Anna Margrethe Norum, delikat illustrert av Nils Aas. Boken ble, som Randi også nevner, utgitt posthumt i 1958. Da hadde den blitt refusert av to av Italias ledende forlag. (Forlagenes veier er uransakelige.) Det var synd Lampedusa ikke fikk oppleve suksessen; en god bok som er oversatt til en rekke språk og filmatisert.
Nå gleder jeg meg til å følge diskusjonen her i lesesirkelen!
Tusen takk, allerede litt bedre, men fortsatt litt slapp. Koselig. Kjekt med nordiskpris vinner, jeg har lest av henne Homo Sapienne.
Håper du får en god søndag også, ja jeg skal lese og slappe ordentlig av :)
Tusen takk. Herlig å høre og noen jeg kan tenke meg å lese. Ha en god 2 advent :)
Prc test var heldigvis negativ, så da jeg skal ta ny, håper jeg får svar fra kommunen hvilken dag jeg kan gjøre det :).
Så kjekk tråd du har lagt. Jeg leser nå Julegrisen av J.K Rowling. Har planer å lese Tre menn til Vilma av Gudrun Skrettning og har som tradisjon å lese et speil i en gåte av Jostein Gaarder. Ønsker alle en god adventstid.
Tusen takk, dessverre var hurtigttest svak postiv så jeg måtte ta pcr- test , men den er nå tatt og håper på en negativ svar. Koselig med å lese noe som hatt stått en stund. Italiaensk wow, så utrolig kjekt, skulle ønske jeg kunne lese det.
Håper du har en god helg :)
Helgen står for tur med sår hals og masse snø, håper på en negativ hurtigtest, men en vet jo aldri for øyeblikket dessverre. Dermed blir dette nok en innehelg, får ta ting med ro. Jeg leser for øyeblikket Julegrisen J.K Rowling.
Hva leser dere denne helgen?
Ønsker alle en god helg.
Survive the Night har vært en svært synlig bok i år, i hvert fall hvis man følger med på nye utgivelser. Jeg liker å lese både gammelt og nytt.
Tilbake til 90-tallet
Ikke alt av nye utgivelser frister, men det gjorde denne. For det første er det lenge siden jeg har lest roadtrip bøker, og jeg ville også lese den fordi handlingen er fra 1991. Da mobiler ikke var like vanlige, og når man befant seg i fare, gjorde det mer utfordrende å skaffe hjelp. Litt sjarmerenede å lese om disse telefonboksene som man fremdeles husker godt. Så syntes at boka hadde et godt utgangspunkt, men dessverre ble det ikke utnyttet godt nok.
Olyphant University består av en noe nervøs stemning siden noen studenter er blitt drept de siste fire årene av det de kaller for The Campus Killer. Han har drept noen studenter i nærområdet og som trofé tar han med seg en tann fra ofrene.
Jenta med guttenavn
Det er bare Charlie som er avslappet til det hele. Jenta med det guttenavnet er oppkalt etter en filmkarakter. Hun bestemmer seg for å dra hjem til Ohio midt i semesteret for hun klarer ikke å bære på skyldsfølelse lenger. Hennes romkamerat ble myrdet for litt siden da de var i en bar, og Charlie gikk tilbake til rommet deres uten henne etter en krangel. Hun har også kjæresten, Robbie, men han kan ikke kjøre henne fordi han er fastbundet til obligatoriske aktiviteter ved universitet.
I USA er det vanlig med oppslagstavler om samkjøring i universitetsområdet. Ikke alle har sin egen bil og ikke alle liker å kjøre. Derfor henger de opp lapper hvor de spør etter sjåfør/passasjerer som skal i samme strekning. Ved oppslagstavlen møter Charlie en som heter Josh Braxter. Etter noe småprating, ringer han henne opp og de blir enige om at hun skal sitte på. Turen til Ohio tar omtrent seks timer. Til tross for at Charlie og Robbie har sine sikkerhetsrutiner når det gjelder at hun skal sitte på med denne mannen, kan det jo gå noe galt likevel, og hvem er gal nok til å sitte på med en fremmed etter det som har skjedd ved universitetet hennes i det siste? Hvem som helst kan jo være The Campus Killer ...
Masete hovedkarakter
Har lest mange varierende anmeldelser om denne boka. Mange liker den ikke fordi de blir oppgitte over at denne Charlie tar mange tåpelige valg. Noe jeg er uenig i. Ja, hun tar mange tåpelige valg, men hvis karakterer ikke hadde tatt mange tåpelige valg, hadde det ikke vært mange thrillere og horror bøker å lese ... Det jeg irriterete meg over var Charlie som person. Hun er veldig gjentakende og monoton. Hun forklarer oss og Josh Baxter om tilstanden hennes. Hun blir ofte fjern fordi hun ser som hun kaller det selv; movies in her mind. At hun forestiller seg ting, nesten som dagdrømming, bare at det skjer mer intenst og er mer detaljert. Det kan oppstå når som helst. Er det fordi hun er en filmfanatiker, eller er det fordi det har oppstått av en traume? Foreldrene hennes ble drept i en bilulykke da hun var svært ung. Synes også det er tåpelig da det oppstår situasjoner, tenker hun hva ville Movie Charlie ha gjort, hvis hun selv hadde vært med i en film. Syntes det var en tåpelig greie som ikke passet inn i handlingen.
Boka hadde et godt utgangspunkt og partier som å være isolert med noen i en bil og at handlingen er tilbake i en tid da man ikke hadde så mye teknologi som i dag til å hjelpe seg med. Men syntes at den intense handlingen som var der delvis til stede og som kunne ha vært sterkere, forsvant i mange sidespor som tilbakeblikk og tankegang, som bare var repeterende i lengden. Jeg ville heller lese om det som skjedde der og da, i stedet for om tilbakeblikk og Charlies fortid. Syntes på grunn av det at det ble veldig tamt til thriller å være, og mystikken uteble. Denne Josh Baxter skulle ha stått sterkere frem fordi han blir nesten usynlig i Charlies sorger og spesielle tankegang.
En thriller med som nevnt, et godt utgangspunkt, en god start og lekent plot, men som ikke blir godt nok utnyttet til å bli creepy eller spennende nok. Men har fortsatt tro på Sager/Ritter, for jeg vet han kan bedre enn dette.
Fra min blogg: I Bokhylla
Har ikke lest den selv, men ofte er jo bøkene bedre. =)
The lonely mind in the busy city yearns for connection because it thinks human-to-human connection is the point of everything. But amid pure nature (...) solitude took on a different character. It became in itself a kind of connection. A connection between herself and the world. And between her and herself.
Undersøkende journalistikk var imitert liv, imitert ekspertise, imitert verdslighet, imitert nærhet; å lære seg å mestre et emne for så å glemme det, å gjøre seg til venns med folk for så å avskrive dem. Og likevel, som med de fleste imitative fornøyelser, var det sterkt vanedannende.
(...) hunder hadde skjønt det. De plaget ikke seg selv med mysterier det uansett var umulig å løse.
Lenin hadde vært en våghals. Det samme hadde Trotskij, til Stalin gjorde ham til Sovjetunionens Bill Gates, den hudflettede, forborgne reaksjonære. Stalin selv hadde derimot ikke behøvd å våge stort, fordi terror fungerte bedre.
Dersom man erstattet sosialisme med nettverk, fikk man Internett. De konkurrerende plattformene var forent i sitt mål om å definere alle vilkår for folks eksistens.
I et lekket notat fra september 2003 skriver forsvarsminister Donald Rumsfeld til en kollega:
Jeg forstår ikke helt hvem som er skurkene i Afghanistan og Irak. Jeg har lest det vi har fått fra etterretningen, og det kan se ut som vi vet en god del, men når man undersøker nærmere, forstår man at vi faktisk ikke har noe som helst å ta avgjørelser ut fra. Vi er sørgelig uvitende i saken.