Bokelskere.no

Interresant det du leser. Håper du hadde og ha en god lesning, ha en god uke :)

Jeg leser alltid Strømsborgs bøker sakte. Jeg liker rytmen i språket og alle gjentakelsene, men mest av alt liker jeg sinnet, spesielt i denne boka. Den handler om Britt, som alltid har gjort alt riktig, tatt ansvar, holdt ut. Men nå er det faen meg nok..

Det hele begynner spennende nok med Lisbeth i fengsel, omgitt av en frykt inngytende medfange og slappe, unnvikende fengsel betjenter. Men lynende intelligent som hun er får hun raskt kontroll på det meste, inklusive fengsels ledelsen. Fysisk er hun like småvokst som tidligere, men med raskt skritt til siden og en albu smelt inn i ett eller annet vitalt organ, havner selv fengselets skrekk i horisontalen.
Ute i friluft blir vi på omstendelig vis introdusert til en rekke personer fra Lisbeths oppvekst og yngre dager. Her er det mange som har mye å skjule, ikke minst i helsevesenet, hvilket forklares gjennom endeløse redegjørelser. Litt av dette er greit, men for meg ble dette altfor dominerende i boka. Rett og slett kjedelig. Vi spares heller ikke for ulogiske handlinger eller lite troverdige hendelser:
Lisbeth er på sporet av noe og sniker seg forsiktig fram i mørket, da hun på enkelt vis blir overmannet og får en "illeluktende klut" foran munn, bedøves og dras inn i en bil, bastet og bundet, samtidig som hun på nesten overnaturlig vis i andre situasjoner nesten ser rundt hjørner og gjør akkurat det rette for å nøytralisere sin(e) motstander(e).

En av de mistenkelige og skumle aktørene slippes under tvil inn i en leilighet. Døra låses selvfølgelig ikke, og da er det jo bare for muskelbunten og spasere rett inn etter ankomst.

Og mobilene er selvfølgelig slått av når det gjelder, eller forlagt ett eller annet sted, slik at advarsler eller viktige opplysninger ikke kommer fram før det er for sent.
Osv. osv..
Nei, dette var ikke noe for meg.

Den ny tid. Hvilken av de samlede verkene er det stykke fra ? Hvilket årstall var stykket skrevet?

Jeg har de samlede verker av de 4 store fra 1995 og Den ny tid står ikke der

Variert lesning hørtes ut som, håper du har en fin søndag :)

Spennende historie som holdt mål hele veien, knallbra rett og slett.

Den var god og likte en annen måte å ha fortelle stemme på. Håper boken blir bedre og håper du får en god helg :)

Denne helgen leser jeg:https://bokelskere.no/bok/nervoese-tilstander/618232/. Lenker bare til boken. Denne boken fant jeg via nrk anmeldelse og har stått en stund på ventelisten på biblå. Så veldig kjekt at jeg endelig får lese den. De første 60 sidene, var nærmere terningkast seks, men nå har dabbet litt ned til kanskje fem, men får se hvordan historien utvikler seg videre. Det er interresant historie og forfatteren skriver bra.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Forfatterhelt Stephen King fyller 76 år i dag, og la oss håpe at han ikke pensjonerer seg med det første.

Han tenkte på å pensjonere seg for mange år siden, men heldigvis ombestemte han seg og har skrevet flere bøker siden, blant annet Fairy Tale som ble utgitt i fjor.

Ingen ny favoritt av King
Kjente jeg ikke gledet meg spesielt til denne da jeg visste det var fantasy. Vet at Stephen King behersker mange sjangere, for har lest The Dark Tower serien som jeg likte veldig godt, og siden jeg ikke er noen fantasyleser, visste jeg nok at denne ikke ville bli noen ny favoritt. Leser fantasy av og til, men da helst urban fantasy eller fantasy blandet med litt horror. Fantasy skjønner jeg mer på skjermen enn når jeg leser om det. Men siden Fairy Tale var skrevet av King, måtte jeg jo lese den siden han er min favoritt.

Fairy Tale er om sytten år gamle Charlie som ikke har hatt et enkelt liv. Moren hans døde du hun ble påkjørt på vei til butikken, og faren hans har lenge slitt med alkhohol etter det, så Charlie er blitt tvunget til å bli tidlig voksen. Samtidig har han skolen han må gjennom. Livet hans forandrer seg da han hører en febrilsk hund. Gjøingen kommer fra et nedslitt hus som omtales som et slags spøkelseshus i nærområdet. Siden gjøingen ikke slutter, trenger Charlie seg inn på eiendommen, og finner en skadet mann med hunden i nærheten. Charlie tilkaller ambulanse og selv om han og Mr. Bowditch ikke kjenner hverandre, og han må oppholde seg på sykehus en stund, tilbyr Charlie seg å passe på huset og hunden mens han er borte. Etter mye om og men, får Charlie ansvaret for huset, hunden og attpåtil skolen. Charlie og hunden Radar får et spesielt bånd og hunden begynner å bli like gammel som eieren i menneskeår. Charlie får beskjed om å holde seg unna skjulet i hagen. Hva skjuler det seg der?

En spesiell hemmelighet
Etter at Charlie og Mr. Bowditch oppnår mer fortrolighet når Mr. Bowditch er hjemme igjen, får han vite om en magisk løsning som kan få den gamle Radar til å bli bedre og kanskje leve litt lenger. Men da må han legge ut på en underlig reise gjennom en slags portal som ingen andre vet om, og selv om denne løsningen ikke kan garantere hjelp for hunden, er det likevel verdt å prøve.

King slo gjennom som horrorforfatter og siden den gang har han gitt ut både horror og bøker i andre sjangere. Selv om jeg vet at han mestrer andre sjangere, foretrekker jeg ham som horror og thriller forfatter. Det er da jeg syns han er best.

Interessante bånd
Fairy Tale er et sjarmerende konsept, spesielt hvis man har et bra forhold til dyr, og man skjønner hvorfor Charlie blir så knyttet til Radar. Man vil jo at dyrene man har i livet sitt, skal være friske og leve så lenge som mulig. Likvel slet jeg meg gjennom boka fordi som sagt, ren fantasy er ikke helt min sjanger i bøker. Jeg har da store vanskeligheter for å se for meg disse verdenene som blir beskrvet. Her begynner ikke fantasybiten før på side rundt 170, og før den biten likte jeg boka godt. Jeg likte å lese om Charlie og hans forhold til den gamle mannen og hunden hans. Charlie er kanskje veslevoksen, men det ligger i blodet hans å hjelpe andre.

Grunnen til at jeg slet med å komme meg gjennom boka, og fantasydelen hadde begynt, ble det litt for mye Alice i Wonderland. Selv om hensikten var god, var det en smule surrealistisk og vel rart. Ofte føltes det som om boka var skrevet av en helt annen forfatter, både når det gjaldt historie og stil. Men likte illustrasjonene i boka som dukket opp hver gang et nytt kapittel begynte.

Fairy Tale er en god bok når det kommer til coming of age som han er svært dyktig på å beskrive, og karakterer generelt. Likte også båndet Charlie fikk til Radar. Et bevis hvor lett det er å bli glad i dyr, men Fairy Tale er dessverre ikke Kings beste. Mye av grunnen er nok at dette er en fantasy, en sjanger jeg ikke leser mye av, og den ble noe rar og tungtrødd etter hvert. Tror kanskje at fantasyelskere vil like denne bedre.

PS: Hvis du har samme utgave som meg (den med en gutt og en hund som er i skogen utgaven), ikke les baksideteksten før du skal begynne med boka, siden baksideteksten er svært lang og altfor avslørende, noe som er synd.

Fra min blogg: I Bokhylla

Som bokhøsten, er også Tv høsten i gang, med Anne Lindmo som fredagsunderholdning.
Selv har jeg ikke sett en eneste episode. Grunnen er at jeg ser ikke norsk talkshow. Jeg har fulgt med på noen britiske og amerikanske i stedet. Selv om jeg ikke har sett programmet hennes, vet jeg godt hvem hun er.

Andre sider av den folkekjære programlederen
På Tv-skjermen ser de fleste en humoristisk og underholdende side av Anne Lindmo, men i boka får man se mange sider av henne, og hvordan hun takler forskjellige utfordringer. I begynnelsen er det vel mye om hennes mann og deres to sønner. Noe som er forståelig da turer oppstår gjerne gjennom og med familien. Noen starter med søndagsturer før man trapper opp til flere avanserte turer, mens andre holder seg til vanlig søndagsturer som består av en enkel gåtur.

I Min tur beskriver Lindmo om fjellturer med familie, alene, og med venner. Hun beskriver sitt bånd til naturen på en forståelig måte, og utfordringerden har å by på. Uansett vær og årstid, og selv om frykten spiller henne noen ganger et puss, har hun et stort pågangsmot. Hvordan hun forklarer lettelsen over å komme frem dit hun skal etter en tøff utfordring, av og til med folk hun kjenner, og noen ganger med fremmede, er både sjarmerende og underholdende. Noen ganger må man bare hive seg i det, og mestringsfølelse er noe av det viktigste man kan oppnå.

Noe lite om soloturer
Som nevnt blir familien hennes nevnt mange ganger, både når turene planlegges og mens de er på vandring. Mannen i boka er navnløs og omtales som mannen med stor M, og føler at å lese om familieturene deres, blir noe internt. Likte best å lese om soloturene eller da hun dro sammen med venner. Trodde at det var det boka egentlig skulle handle om, så derfor ble jeg noe skuffet over at det var lite av det. Skjønner at dette ikke er noen Lars Monsen bok, men det hadde vært fint å lese om flere soloturer og hvordan håndtere vær og natur alene når man er på tur, fra et kvinnelig perspektiv også.

Men som nevnt, er det jo ikke den slags bok. Dette er en bok som er beregnet som en slags hyllest til naturen og hva turer kan gi en person, og det beskriver Lindmo på en fin og troverdig måte. Det eneste som trakk ned er at temaet er noe snevert, og da er det lett for at det kan bli noe monotont i lengden, noe denne ble. Men alt i alt er Min tur en sjarmerende og småunderholdende bok om hvordan man blir kjent med seg selv og andre i natursammenheng.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Kanskje eg skal kome med eit forslag eg også….Barndommens gate av Tove Ditlevsen.
Eg las boka ein gong for «hundre år» sidan - og synest å huske at eg likte den godt. Trur ikkje vi har diskutert den før?
Romanen er frå dei fattige strøka av København i 1920-30 åra - innhaldet vert sett gjennom barneauge, og er sjølvbiografisk.
Her er både leik, røvarstrekar og alvor kan eg lese i presentasjonen fremst i boka.
Hendingane fekk stor betydning for hovudpersonen som vaksen…..

Fint med bestillingen og noe å se frem til. Håper du har en god lesning når boken kommer og ha en god søndag :)

Spesielt, unikt og et Must Read, siden denne boka er basic for all… hva skal vi si? Outdoor reiselitteratur! Pluss at forfatteren til denne boka er selveste Robert Louis Stevenson! Jepp! Han som skrev, Skatten på Sjørøverøya. Og, Dr. Jekyll & Mr. Hyde. Joda, blant de største bautaer i litteraturhistorien.

Vandringen med et esel i Cevennene er fra 1870-åra, altså snakker vi om en over 150 år gammel bok. Likevel… dette holder fint også i dag! Språket, tonen, det hele… er bare fantastisk tidløst!

Jeg kosa meg glugg som følgesvenn med Mr. Stevenson og Modestine. Gjennom hele vandringen gjennom 1800-talls landskapet Cevennene frembød den gang Stevensen og hans esel gikk der… prima vare! Jeg elsker denne boken:)

Ny bestilling er gjort -
12000 år med norsk historie av Sturla Ellingvåg & Wolfgang Wee (forfattere). (9788248932918)
Utgis i November. Forlagets omtale av boken:

Stadige forbedringer i DNA-teknologien har de siste årene ført til en revolusjon innen vår historieforståelse. Nye metoder gjør at deler av vår historie nå må skrives om. 12 000 år med norsk historie gir et nytt overblikk over de lange linjene i vår eldste historie. Gjennom samtaler mellom Wolfgang Wee og Sturla Ellingvåg, basert på Ellingvågs omfattende kunnskaper om den nyeste DNA-forskningen, får vi blant annet vite hvordan jeger- og sankersamfunnet fikk en mye større rolle i Norge enn i andre deler av Europa. Denne boken gir oss nye innsikter i hvordan vi skal forstå oss selv og vår egen historie.

Nextory.com med godt utvalg og ubegrenset lytting. Bookbeat.no, godt utvalg, men med maksimum 100 timer i måneden. Begge har mange bøker på engelsk og svensk pluss andre språk. Hvis du søker opp de forskjellige, så kan du se hvilke abonnement de har å tilby og velge ut fra eget behov. Hvor mange timer du tror du kommer til å lytte i måneden, om dere er flere som vil lytte samtidig, priser ol.

En viktig og sterk roman som motstykke til Abids historie. Håper oppvoksende generasjoner med innvandrerbakgrunn får en enklere oppvekst mellom to kulturer enn Nadia har hatt. En sterk femmer.

I fjor leste jeg Sanatorium av Sarah Pearse. Jeg likte begynnelsen som var noe horroraktig, men ikke utviklingen som ble for gjennomsiktig, og fikk ikke helt sansen for fortellerstemmen.

Men prøvde igjen med den frittstående oppfølgeren Øya, der man igjen møter Elin Warner og kjæresten Will. En vennegjeng som er svært forskjellige, drar til en øy ved Devon. På øya er det et helse og velbehag hotell, men øya har en mørk fortid. En seriemorder skal ha holdt til der, og etter den tid hevder lokalfolk at det hviler en slags forbannelse over øya. Da en kvinne blir funnet nede ved en av klippene hvor man kan gjøre yogaøvelser, blir Elin Warner satt på saken. Det mystiske er at den døde heller ikke var gjest. Hun skulle egentlig ha vært et helt annet sted.På grunn av indre demoner har hun i det siste tvilt på sitt ståsted når det kommer til yrket hun har valgt seg. Kan hun bevise denne gang at hun er mer enn god nok, og at hun kan overvinne fortidens spøkelser?

Sanatorium og Øya er veldig like bøker. Begge handlingen skjer på et isolert sted,et slags moderne lukket rom mysterie, og man møter igjen Elins tvil om mye og mangt. Noe skjer også at forholdet til Elin og Will blir satt på prøve.

Selv ville jeg lese Øya fordi handlingen skjedde på et isolert sted og likte også fortiden med en seriemorder. Tenkte at dette ville bli spennende. Men fortellerstemmen blir for finpolert til at det blir spennende. Det tar seg aldri opp. Det blir for mye beskrivelser om tanker og følelser. Synes begge bøkene tok for mye plass om forholdet til Elin og Will. Skjønner at samliv er viktig for enkelte hovedkarakterer i bøker, men her tok det vel mye plass, og saken ble noe i bakgrunnen.

Øyas bakgrunnshistorie ble ikke utnyttet godt nok
Kunne også ha tenkt meg at den berømte seriemorderen fikk større plass og øyas mørke fortid, slik at man kunne kjenne på frykten til lokalfolket. Litt mer lokalhistorie hadde vært fint, selv om det er oppdiktet, for å kjenne til stedet bedre. Man fikk i stedet mye om følelser, usikkerhet og andre beskrivelser, men ikke så mye landskapsbeskrivelser. Noe som er synd da det kunne bidra til å øke mystikken og isolasjonen enda mer.

Øya var på ingen måte elendig, men den ble heller aldri helt spennende. Boka hadde ypperlig bakgrunn til at det kunne bli creepy, men forfatteren utnyttet det ikke. Usikker på om jeg kommer til å utforske dette forfatterskapet mer. I så fall blir det på lydbok.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)

Veldig kjekt du startet helgetråden, vet at mange setter pris på at den legges ut. Og ja håper jo kan bli noe liv her. Synes selv det som er fint med helgetråden at en kan få mange tips om gode bøker og hyggelig å høre hva andre leser tenker om ulike forfattere eller bøker. Håper du har en god helg og god lesning :)

Kjekt med en god start, men ja noen ganger slipper kvaliteten av. Doppler er bra. Svart vann likte jeg veldig godt. Fint å høre at valgkamp og hjerteoperasjon gikk bra, håper du får en god lesefri helg og ha en god helg :)

Ja mange anbefalinger i livet, en må velge og vrake virkelig. Kjekt med bokserie og håper du får en god tid med og ha en god helg :)