Godt nyttår :). Det er fint, og så gøy med utfordring. Kjekt med en god krim. Håper du får en god helg :)
Kjekt med en god bøker. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)
Ja større bøker har tendens til å bli liggende. Interresant lydbok du hører på. Kjekt med julegavebok, håper du får en god lesning og ha en god helg :)
Selv om handlingen var ganske forutsigbar ble dette et hyggelig bekjentskap. Gode miljøskildringer og velskrevet historie fra Sverige like før krigen. Minner litt om bøkene til Ellen Vahr. Jeg ser at det er utgitt ytterligere to bøker i serien og ser frem til at de kommer på norsk.
Da var vi i gang med er nytt leseår. I år har jeg satt meg som mål å fullføre en del av bøkene jeg har hjemme, anbefalte bøker og lesesirkeler bøker. Har du satt noen mål for leseåret?
Jeg har fortsatt på boken jeg delvis fikk begynne i fjor nemlig om et lite liv av Hanya Yanagihara som har fått massiv omtale i avis medier og sosiale medier. Jeg synes boken har en røft tone og ikke er noe for de som liker å lese noe som er mer oppløftende. Men denne boken har uansett en kvalitet og jeg vil se hvordan handlingen og karakterene får det videre.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg med eller uten bok :)
23 i 2023 og 24 i 2024, ikke verst, godt nyttår :)
Veldig interresant. Godt nyttår :)
Ikker verst med 61 bøker, håper du har hatt et godt leseår og godt nyttår :)
Joda, bra saker, dette. Du får velkjent Indridason-kvalitet. Og velkjent plot, selv om storyen er ny, fengende og uten de vanlige krimheltene til Arnaldur Indridason. Men har du lest mange av Indridasons bøker vil du kjapt nikke humrende gjenkjennende når du leser, Skuggasund. Jeg gir boka en solid firer på terningen:)
Klassiker! Gammel og god. Knaus anbefalte meg denne. Joda, helt ålreit. Jeg koste meg:)
Årets første bok ble en skuffelse, alt for mye vold og ekkel stemning. Så ekkel at jeg har fått overdose av denne typen krim for en stund.
Hjertelig takk for tipset, Ingunn. Jeg har ikke greid å glede meg med en bok på flere måneder, men nå satt den endelig. Gikk rett inn på BookBites og til min store overraskelse kunne jeg laste ned boka med en gang. Har alltid hatt sansen for Ingvar Ambjørnsen. Nå koser jeg meg med en bok for første gang på altfor lenge.
Helt ok krim. Jeg leste den fordi den handlet om gjengkriminalitet, men den gir lite innblikk i selve gjengen og deres mentalitet, og handlingen vises mest fra politiet og etterforskernes vinkel.
En skikkelig "page turner" det her. Lenge siden jeg har lest en bok som har vært så vanskelig å legge fra seg. Slik Jæger selv forteller, i forordene, er historien til tider nesten for utrolig til å være sann. Men han syr det hele pent sammen og med svært god timing mellom handlingene. Handlingen er utrolig, ja, men likevel ikke mer enn at jeg tror på det aller meste av den. Dette er krim på høyt nivå og en av Jægers aller beste.
En vel-fortjent 5'er herfra gleder meg til neste!
En av de bedre psykologiske thrillerne jeg leste i fjor, selv om den ikke var nyskapende.
Men likte måten hvordan handlingen ble gjennomført på. Det var det som var fengslende, og seriemordere er jo alltid fascinerende å lese om, både de i bøkenes verden og de i virkeligheten.
Å leve med en seriemorder
Den er om "Rachel" som blir tvunget til å late som hun heter det av Aidan, som har kidnappet henne og holder henne fanget. Hun må gjøre som han sier, hvis ikke vet hun hva som vil skje. I begynnelsen bodde hun i et skur i hagen, men siden Aidan og datteren skal flytte og leier et hus, får Rachel få bo i huset sammen med dem. Datteren Cecilia på tretten år vet ikke at faren er en seriemorder, og hun får vite at Rachel er en venn som trenger litt hjelp og støtte gjennom en tung tid. Det er derfor hun må bo hos dem. Grunnen til at Aidan og datteren flytter, er fordi Aidans kone døde av kreft og de må se etter et nytt sted. De får leie huset av en dommer. Ironisk nok ...
Det er ingen som mistenker at Aidan er en seriemorder, fordi han er en vanlig mann som er svært godt likt av alle i nærområdet. I følge dem er han en fantastisk bra fyr, og den fasaden har han tenkt å holde på så lenge som mulig. Samtidig blir man kjent med Emily som er restauranteier. Adain er stamgjest, og hun er svært betatt av ham. Hun vet heller ingenting om kvinnen han holder fanget i huset.
Spørsmålet er bare hvor lenge Aidan kan holde fasaden skjult mens han lar sitt nyeste offer få bo i selve huset. Klarer hun å rømme, eller er hun for redd og manipulert til å prøve?
Interessant fortellerstemme
Clémence Michallon er fransk, men hun skrev boka på engelsk. Som nevnt er ikke boka spesielt original, men fortellerstemmen gjorde hele handlingen mer interessant. Vi får lese fra offerets perspektiv, tidligere offere, Emilys perspektiv og datterens. Man ser på Aidan gjennom andres øyne. Noe som var litt spesielt for gjennom offerets perspektiv blir man kjent med Aidan som en seriemorder, kontrollfreak og et monster, mens fra andres perspektiv blir man kjent med ham som en god og vanlig mann. Det var en vedig splittet leseopplevelse.
Det høres kanskje utrolig ut noen lever som en seriemorder og samtidig som familiemann, men det har skjedd i virkeligheten at seriemordere har vært gift og hatt vanlige familieliv, uten at de hjemme visste noe om hva som foregikk. Bare se på John Wayne Gacy (The Killer Clown), Dennis Rader (BTK killer), Gary Ridgway (The Green River Killer), og Joseph James D'Angelo (Golden State Killer), og flere også. Men tenkte å nevne de mest kjente som var gifte mens de var aktive seriemordere.
Det var også interessant å lese fra offerets perspektiv som hele tiden tenker på å overleve uansett hva som skjer, og som må være svært tålmodig på å vente til rette øyeblikk for eventuelt komme seg unna - hvis mulig. Man følte sympati med henne uten at hun ble stakkarslig, men heller betraktet som en sterk person.
Den stille leieboeren var for en gangs skyld en fascinerende psykologisk thriller som var passe mørk, og som heller ikke ble kjedelig. Kapitlene er korte, det skiftet hele tiden perspektiv, og selv om man aner slutten, må man finne ut hvordan det skjer, og om man har rett. Det var kjekt å lese en psykologisk thriller som ikke var kjedelig, og seriemordere er alltid fascinerende og grusomt å lese om.
Boka er stemplet som psykologisk krim, men synes det heller er en psykologisk thriller.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse.
Takk, tror jeg trenger det. Har selvfølgelig hørt om Tollak til Ingeborg, men tror ikke det er en bok for meg. Men skal selvfølgelig få med meg Stormfulle høyder i år. Det virker som om nesten alle har lest den bortsett fra meg. Hyggelig at du koste deg med Tollak til Ingeborg.=)
Det en norsk mor frykter aller mest, livet gjennom, noen vil si det eneste hun er redd for, er at ungene hennes skal fryse.
Horror er min sjanger, men liker å lese andre sjangere innimellom, også. Stormfulle høyder og Jane Eyre er to veldig kjente bøker, og må si at Stormfulle høyder frister mer, da jeg har hørt den skal være noe mørk og stemningsfull. Pluss at jeg liker gotisk litteratur. Så takk for tips. Skal prøve å få med meg den i år. =)