Bokelskere.no

Kanskje Väinö Linna kunne falle i smak? Ukjent soldat/Høyt mot nord og sønner av et folk husker jeg som flotte bøker om bla. slitet på den finske landsbygda.

Aurelia er 8 år gammel da hun finner nyfødte Amy i snøen utenfor Hatville Court. Hun pakker babyen inn i kappen sin, og tar henne med til foreldrene. Charles og Celestina Vennaway er ikke vennlige mennesker, og de vil ikke ha denne babyen i hus, men Aurelia har en sterk vilje, og insisterer. Dermed vokser Amy opp i herskapshuset, men tiden der blir ingen dans på roser. Aurelias foreldre vil ikke se henne, og hun sover i grovkjøkkenet, men Aurelia, som er enebarn, føler at hun har fått en søster, og tar seg av Amy så godt det går.

Da Amy er tretten år, får Aurelia dødsdommen; hun har svakt hjerte, og kommer til å dø innen få år. Amy er knust, og etter begravelsen blir hun hjemløs. Aurelia har derimot tenkt på alt. Fra graven sender hun Amy ut på en skattejakt, som tar henne fra Hatville Court, via London, og til motsatt side av landet. I enden av reisen venter en overraskelse som skal endre Amys liv for alltid.

Spennende, fengende og godt skrevet.

I forbindelse med pridemonth skal jeg lese et par bøker med LGBTQ-karakterer og først ut er "Håkon" av Åsmund H Eikenes som blant annet handler om kjærlighet og sex men kanskje aller mest om dysfunksjonelle forhold og vold i nære relasjoner!
Anbefales sterkt!

Les gjerne hele omtalen min her

Kelly er 26 år, og sitter på med senatoren hun har feiret 4. juli med. De skal ta en snarvei, men veien er i elendig forfatning. Underveis drikker senatoren alkohol, og han kjører fort og aggressivt. I en brå sving går det galt, og bilen havner i vannet.
Senatoren kommer seg ut, men Kelly sitter fastklemt. Hun blir overlatt til seg selv, og mens hun venter på det uunngåelige, passerer livet hennes i revy. Hennes naive forhold til menn, den vanskelige fortiden, og til slutt hallusinasjoner.

Boken kom ut i USA i 1992, og den ble av mange forbundet med Chippaquiddick-ulykken, der senator Ted Kennedy forlot en kvinne i en synkende bil. Jeg måtte google saken, og hvis jeg ikke hadde blitt gjort oppmerksom på den, hadde jeg nok forbundet historien med #metoo.

Interessant, og godt skrevet, men ikke den beste fra Oates’ penn.

Elena Richardson er en vellykket kvinne. Gift, fire barn, nydelig hus, og alt på stell. Familien bor i Shaker Heights der det finnes regler for det meste. Det er et striglet sted med symmetri og avdempede farger.

Da kunstneren, Mia, og tenåringsdatteren, Pearl, flytter inn i familien Richardsons utleiehus, blir det fart i sakene. Mia er alt det Shaker Heights ikke er - fargerik, mystisk, og hun bryr seg ikke nevneverdig om alle mulige regler. Pearl blir fort venn med de fire Richardsonbarna, og er sammen med dem hver dag, noe Mia ikke er særlig begeistret for.

Et vennepar av familien Richardson, har prøvd å få barn i mange år, og da et barn blir funnet forlatt på trappen til byens brannstasjon, får det barnløse paret muligheten til å adoptere barnet. Da Mia får snusen i saken, tar det hele en uventet vending, og Elena Richardson bruker sine evner og kilder til å grave i Mias fortid. Hun er overbevist om at Mia skjuler en mørk hemmelighet. Det blir etterhvert en besettelse, og konsekvensene av undersøkelsene blir fatale.

Nok en knallgod bok fra Celeste Ng, som har en egen evne til å komme under huden på både karakterene og leserne. Anbefales på det sterkeste!

REDONDO ER MIN FAVORITT PT

OI FOR EN SKILDRING AV DET FORVRIDDE SIND

Stella blir mor til Alice som syttenåring. Rett etter Alices ettårsdag, forsvinner hun sporløst på en ferietur. Hun blir aldri funnet, men blir etterhvert erklært død.
Mer enn tyve år senere, er Stella gift, og har en sønn på tretten år. Hun er psykoterapeut, og en dag dukker Isabelle opp som pasient. Stella er overbevist om at Isabelle er datteren, Alice. Familie og venner tror at Stella overreagerer. Hun har nemlig tatt feil før, men Stella er nesten sikker i sin sak, og hun vil til bunns i mysteriet.

Sakte, men sikkert nøstes Stellas og Isabelles historie opp. Lettlest og fengende thriller. Litt langdryg innimellom.

Hvorfor drømmer den gamle fiskeren om løver som leker på Afrikas hvite strender? Jeg kan bare fantasere.

Santiago har vært sjømann, har seilt på Afrika (som det heter), bunkret på Kanariøyene og sett løver i sitt virkelige liv. «Nå drømmer han bare om steder, og om løvene inne på stranden. De lekte som unge katter i skumringen, og han elsket dem på samme måte som han elsket gutten.» (s. 17).

Styrke, smidighet, lekenhet, uforferdethet – egenskaper den nå gamle mannen selv hadde i yngre år, og som han kjenner svinner. Han snakker med seg selv, med fugler, fisker, kroppsdelene sine, stjernene for å holde motet opp og ikke miste konsentrasjonen. Og han kommer stadig tilbake til gutten. «Skulle ønske jeg hadde hatt gutten her», gutten som er i sin fulle kraft og ville ha vært til god hjelp.

Løvene kan være bare gode minner, de kan representere en lengsel, eller representere alt det fiskeren vet at han trenger i kampen med fisken.

«Etter det begynte han å drømme om den lange gule sanden, og så fikk han se den første løven som kom ned dit i den tidlige skumringen, og så kom de andre løvene og han hvilte haken mot treverket i baugen på skipet der det lå for anker, og det blåste en fralandsbris i kveldingen, og han la seg til å vente om det kom flere løver, og han var lykkelig.» (s. 63).

Etter den siste drømmen tar kampen en vending. Fra å ha holdt stø kurs nede i dypet begynner fisken å sprette over havflaten og å svømme i store sirkler. Sirkler som etter hvert blir mindre og mindre, slik at fiskeren til slutt kan avgjøre kampen.

Jeg vet selvfølgelig ikke hvordan Hemingway har tenkt, men jeg tror neppe noe er tilfeldig i denne boken.

Emma og storesøsteren, Helena, vokste opp i et kloster i Colombia. De var fattige og foreldreløse, og ble behandlet meget dårlig. Store deler av tiden var de innelåst på et rom uten vinduer, vann eller elektrisitet. De var underernærte og skitne. Allikevel finner Emma lyspunkter i tilværelsen, og som voksen kommer hele historien fram gjennom brev som Emma skriver. Selv om hun er voksen, skriver hun historien som det barnet hun en gang var; uvitende, naiv og fantasifull.

Spennende, rystende, humoristisk og eventyrlig.

Kåret til Årets bok i Colombia i 2012.

Ja, visst dukker det opp «skurker». Det jeg så for meg da jeg skrev som jeg gjorde, var disse amerikanske filmene der én helt kjemper alene mot Skurken med stor S! Den gode mot den onde. Men her er de to hovedpersonene både helter og motstandere - nærmest på samme lag, om jeg kan uttrykke meg slik. Begge skildret med verdighet og respekt.

Om den gamle fiskeren Santiago høster ære – et godt spørsmål. Et spørsmål Hemingway lar stå åpent, slik jeg oppfatter det.

SUPERSPENNENDE OG FASINERENDE

Et viktig poeng, Hilda, den gamle fiskerens kamp kan nok overføres til livets mange og ulike kamper. «Vår» mann kjemper mot sult og fattigdom, og også for sin ære og yrkesstolthet. Hans pågangsmot, utholdenhet og styrke, hvordan han jobber med seg selv for ikke å gi opp – ting vi kjenner igjen uavhengig av hva kampen dreier seg om.

Tankevekkende er mannens respekt for sin motstander, fisken. Mannens annerkjennelse av motstanderens rett til å kjempe for sin sak, i dette tilfellet selve livet, motstanderens styrke, taktikk og verdighet.

Selv om dette er allmenngyldig, kan jeg ikke la være å tenke at det også er veldig amerikansk, to ensomme helter som kjemper mot hverandre, så å si «mann mot mann». Det som mangler er for å gjøre bildet komplett, er en «skurk».

Jeg tror Finn Carling sa noe sånt som at å skrive er å finne en historie til sine erfaringer. Uten at jeg kjenner Hemingways motivasjon for denne boken, virker det som et godt uttrykk i denne sammenhengen.

I 1851 var skotske Idilia på ferie ned familien i Rhinland. Hun var 17 år, og elsket å tegne og male. Derfor gikk hun ofte avgårde med skisseblokken under armen, for å finne nye steder å forevige. Under en slik tur, forsvant hun sporløst.

Ti år senere fant man levningene hennes i et tårn i nærheten. Trappen hadde kollapset, og derfor fant ingen på å lete etter henne der. Dagboken til Idilia lå også i tårnrommet, og Idilias venninne, Genevieve, redigerte, og prøvde å få den utgitt. Hun lyktes ikke da, men mange år senere ble den funnet i Edinburgh, og dette er resultatet.

En utrolig historie om en ung kvinne som døde så altfor tidlig. Litterært er den ingen høydare, men den er tross alt skrevet av en ung jente. Måtte ofte ta meg i å undres at dette er en virkelig historie.

Sally Rooney er en ung forfatter som allerede berømmes hun for sin måte å skrive gode romaner på, dialogene hun får frem og som driver romanene hennes. Både Jane Austen og J.D.Salinger nevnes når noen skal sammeligne henne med noen.
Debutromanen hennes som har fått tittelen Samtaler med venner på norsk gir oss et skarpt portrett av en ung kvinne som har et mildt sagt plaget sinn. Begge bøkene hennes anbefales på det aller sterkeste og det skulle ikke forundre meg om en av bøkene hennes ble en klassiker en dag!

Les gjerne omtalen min her

Den gamle mannen og havet lar seg ikke lese «stykkevis og delt». Da jeg først begynte, visste jeg at jeg måtte fullføre (det er nå gjort – for tredje gang). Hundre sider, som favner en gammel fiskers hele liv. Ført i pennen i et presist og talende språk. En tilsynelatende enkel fortelling som graver dypt i menneskesinnet og kampen for å livberge seg.

Jeg lar det bli med dette foreløpig, men følger med i debatten og kommer til å lese partier av eller hele boken igjen etter hvert som innleggene kommer.

Harriet Prynne har drevet hor utenfor ekteskapet, og må straffes. Vanligvis er det dødsstraff for dette i det puritanske New England på 1600-tallet, men noen holder sin hånd over Harriet. I stedet må hun gå med en rød "A" på brystet resten av livet.

Sammen med datteren, Pearl, bosetter Harriet seg i en liten hytte i utkanten av byen, og livnærer seg på forseggjort håndarbeid. Harriet nekter å oppgi navnet på barnefaren, men en mann sverger at han skal komme til bunns i mysteriet.

En liten bok med gammelmodig innhold, men den er allikevel aktuell med tanke på menneskers psyke og hang til sladder og uthenging.

I de tre romanene jeg har lest av Victoria Durnak har hun skrevet om menneskelige relasjoner og gjerne om folk som på en eller annen måte "sliter" litt mer tilhørighet på ulike vis. Det gjør hun denne gangen også, men hun er noe mer leken i denne nye romanen og har blandet inn litt spionasje. Både denne og andre romaner av forfatteren anbefales!

Hele omtalen min kan leses her

Richard har blitt professor emeritus; d.v.s pensjonert. Han har all verdens tid. Kona er død, og de hadde ingen barn. På kveldsnyhetene ser Richard en reportasje om ti afrikanske menn som sultestreiker utenfor rådhuset i Berlin. De har flyktet fra krig og konflikt, og nå vil de bare ha jobb. Livet de lever nå er ikke noe liv. De lever i et vakuum. Richard oppsøker flere av disse mennene. På forhånd har han skrevet ned spørsmål han synes er viktige å få svar på.
Richard vet lite om de afrikanske landene. Hvor på kontinentet ligger de? Hvilket språk snakkes? Hvilken religion utøves?
Mennene gir Richard svar på de fleste spørsmål, og han får innsikt i grusomme hendelser, savn, og drømmer og håp for framtiden.

Interessant bok om den til tider naive professoren fra det tidligere Øst-Tyskland. Den er også et stikk til myndighetene, og deres behandling av flyktningene. Anbefales!

Ja, nettopp, det er disse vi har, oversatt av Magnus Ulleland.
Et pussig sammentreff var det også at mens jeg lette etter Dekameronen, fortalte en venninne av meg at hun nylig hadde gitt bort dette tobindsverket da hun ryddet etter sin avdøde mor. (Kanskje det var det du fikk tak i :-)

Jeg kommer heller ikke til å gyve løs på bøkene med det første. Men nå vet jeg i hvert fall at jeg har dem i huset!