Bokelskere.no

På hvilket grunnlag uttaler du deg? Leser du flytende arabisk?

SPENNENDE OG INTERESANT. LA GÅ AT DET ER EN ROMAN, MEN SAMTIDIG GIR DET INNSIKT I OG UNDRING OVER RELIGIØSE ASPEKTER.

Oj, så bra! Kan tenke meg det er både interessant men som du sier også litt rart, og kanskje litt vondt også med tanke på det som har foregått der. Burde nesten være et "must" for alle å dra til et sånt sted en eller annen gang, slik at man ikke glemmer selv om man ikke har følt det på kroppen selv slik som fangene der gjorde.

Kan man finne sin livs kjærlighet på et så grusomt sted som Auschwitz? Det gjorde Lale Sokolov. Les den vakre men også vonde historien til Lale, et tidsvitne som overlevde grusomhetene som fant sted under 2.verdenskrig. Boken anbefales på det aller sterkeste!

Les gjerne hele omtalen min her.

litt langtekkelig og rotete etter min smak- men spennende og slutten var upåklagelig

Takk skal du ha, Marte! Jeg har i lengre tid fundert over hvordan noen greier å lese så himla mange bøker, og nå fikk jeg noen svar. Interessant å høre hvordan du skifter mellom ulike typer bøker, og hvorfor. Jeg er nok en mer ustrukturert leser enn deg, leser etter innfallsmetoden, i perioder mye, i perioder mindre. Men er nokså kresen i valg av bøker. Etter at jeg ble med her, ser jeg at jeg havner på tredve til førti bøker i året, altså mindre enn én i uken. Det er jeg godt fornøyd med.

Min intensjon med innlegget var som sagt ingen rangering hverken av bøker eller måter å lese på. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt. Hører gjerne fra flere av dere med lange leselister.

Guddals nyeste diktsamling gjorde sterkt inntrykk på meg, dikt som kanskje ikke står godt alene men sammen så blir det til en god og ikke minst vond leseopplevelse. Hun skriver ofte om ensomhet og psykiske lidelser i bøkene sine men hun finner stadig noe nytt å skrive om. Anbefales!

Les gjerne omtalen min her.

oversteg forventningene- og de var høye Her er det spenning, intriger, uventete krumspring og empati i bøtter og spann og ikke minst -jeg må fortsette å reflektere etterat boken er ferdiglest

litt slitsom mye klisjeer lettvinte løsninger og en god del løse tråder

Jeg blir både imponert og forundret over slike leselister som din, Marte. Jeg betviler ikke at du og andre som leser så mye, har glede av bøkene. Likevel undrer jeg meg over følgende: Trenger du ikke tid til å fordøye det du leser. La historien synke inn, tenke gjennom den, kanskje sammenligne den med egne erfaringer eller andre ting du har lest? Rett og slett la boken surre og gå i hodet. Hvordan får man tid til dette når man leser tre – fire bøker i uken? Eller er ikke disse aspektene ved lesingen så viktige? (Jeg ser at du har god tid fordi du er sykemeldt, men det er flere her som leser svært mye.)

Selv leser jeg sakte. Jeg har ofte behov for å gå tilbake og lese et avsnitt flere ganger, Jeg «leser» heller ikke lydbøker (med enkelte unntak), som jeg har forstått er svært tidsbesparende. Jeg opplever det da som oppleseren kommer mellom meg og teksten; teksten som kommer til meg er allerede tolket. Men det er en annen sak i denne sammenhengen.

Nå mener jeg på ingen måte at en måte å lese på er bedre eller dårligere enn en annen. Vi er alle forskjellige. Jeg er bare nysgjerrig. Det hadde vært interessant å høre hvordan dere «hurtiglesere» ser på disse spørsmålene.

Kanskje den beste boka var sin egen herre, av Laxness men har lest andre gode også, eks. Ishiguro skumring over landskapet. Det rare er at en jeg ikke hadde så helt store forventninger til, nemmelig " Det malte huset" av Grisham har satt seg godt lagret i hodet.
Har blitt hekta på bibliotekets jorden rundt på 12 bøker og avsluttet i går " menneskene på godset Stepantsjikovo" av Dostojevskij og det ble også en favoritt...en farse av ham som var den første boka han skrev etter han slapp fri fra tukthuset, da var han nok full av skrivekløe!
Nå står Spania for tur...har lånt to bøker: Mendoza: mysteriet i den forheksede krypt" og Camilo Jorgé Cela: Pascual Duartes familie.
God helg!

Ord blir fattige. Takk for at du la ut dette.

den fenget ikke helt starten men tok det elegant igjen på slutten

Felleslesing av "Den gamle mannen og havet". Lenken fører til diskusjonene vi hadde da vi leste boken i Kjells lesesirkel våren 2019.

Tre år etter debutboken er Ingvild Lothe ute med ny bok, en punktroman denne gangen og atter en gang gjorde hun inntrykk på meg. En ung navnløs kvinne og hennes forhold til menn, klimaspørsmål og kritikk mot samfunnet samt litt mytologi er noe av det forfatteren har å by på i den såkalte vanskelige andreboken! Anbefales!

Les gjerne hele omtalen her.

Liseleje er en rolig, liten by. Judith er en av få som bor der året rundt. De fleste husene er omgjort til sommerboliger. Judith er en søt og sjarmerende dame i sin beste alder. Alle liker henne, men det er sjelden gjensidig. Judith går nemlig med planer om å ta livet av postbudet! Byens drankere, Hans, Christian og Andersen ligger også tynt an, men de aner fred og ingen fare...

Fornøyelig, underholdende, og annerledes krim. Twisten er utsøkt og overraskende.

tja

Det er julaften. Christine skal møte forlovedens foreldre for første gang. Da hun henter posten finner hun et brev. Det er ikke poststemplet, og inneholder noe som kan minne om et selvmordsbrev. Brevet har ingen navn eller avsender. Etter å ha gjort noen tafatte undersøkelser, kommer både Christine og forloveden fram til at det hele er en makaber spøk. Det skal vise seg at brevet bare er starten på Christines mareritt...

Kriminalførstebetjent, Martin Servaz, er sykemeldt. Nesten samtidig som Christine mottar brevet, havner en hotellnøkkel i Servaz`post. Rommet er det samme hvor en kunstner begikk selvmord et år før. Servaz var ikke på saken, men den var såpass spesiell at han har hørt om den. Han begynner å gjøre forespørsler, men alt virker opplagt uten løse tråder.

Tredje bok om Martin Servaz. Den kryper etterhvert under huden på leseren, som de foregående to, men når ikke helt opp til dem. Twisten er bra, og uventet, og slutten tilsier at det kommer i hvert fall en bok til.