Bokelskere.no

Høst er den første...blir nok nå i høst for meg!

Du har helt rett i både temperaturfall og lengre mørkt så høsten er definitivt her! Skjønn årstid det og og jeg titter etter sopp men det er for tørt her iallafall.
Årtidskvartetten til Ali Smith er jeg nysgjerrig på og kommer til å lese men ikke akkurat nå...:)
Lest lite i denne uken så Ken Follett "Løvenes kamp" er ikke fullendt ennå og japanske noveller: "Knakketiknakk" er jeg snart i havn med, trist det da...
Lånte meg "Regnhegren" av Robbie Arnott nå i dag, den er det mange i den dystopiske lesesirkelen her inne som har likt særs godt. Gleder meg til den.
Ha en alle tiders helg med hyggelige lesestunder!

Vi blir med forfatteren på handletur i dagligvarebutikken. At vareplassering ikke er tilfeldig, har vi hørt før, men her får vi en god innføring i hvordan og hvorfor.
Norge har også et veldig konsentrert dagligvaremarked; faktisk på topp i Europa. Kun 3 store kjeder «bestemmer» hva vi skal kjøpe/spise.

Ei lita flis av ei bok, men full av interessant innhold. Her har noen hver litt å lære.

Septemberboka i utfordringen til Trondheim leser der det er FNs bærekraftsmål 12 ansvarlig forbruk og produksjon som er tema.

John Earle "Whitey" McClaren, har tidligere vært borgermester i småbyen Hammond i delstaten New York. På vei hjem fra et møte, ser han en mann bli banket opp av to politimenn på veiskulderen. Han blir sint, for det er tydelig at mannen er hjelpeløs, men politimennene slår og sparker ham likevel.
Whitey går ut av bilen, og ber politimennene om å stoppe mishandlingen. I stedet for å høre på ham, får han samme behandling. De bruker til og med elektrosjokk-pistol! Ambulanse blir etterhvert tilkalt, for det er tydelig at den eldre mannen ikke tålte julingen han ble utsatt for. På sykehuset får familien forklart at Whitey fikk slag mens han kjørte. At airbagen er skyld i brannsårene på overkroppen hans. Dagen før han skal overføres til rehabilitering, dør Whitey.
De fem voksne barna og kona, Jessalyn, er i sjokk, og de takler sorgen på hver sin måte. Eldstemann, Thom, blir kontaktet av mannen som også ble banket opp. Han forteller en historie som ryster Thom, og ikke minst Jessalyn. Hvordan skal de takle denne grusomme nyheten? Alt de har visst om Whiteys kjøretur, viser seg å være en løgn.

En "murstein" fra min yndlingsforfatter, og hun svikter ikke denne gangen heller. Jeg ble forbannet allerede i prologen! Man kan ikke unngå å la tankene gå til det grusomme drapet på George Floyd, og det er både rasespørsmål og traumer som er gjennomgående tema i denne boken. Skarp og tatt på kornet.

Ha, ha! Nå har ikke jeg lansert noen ny, alternativ tittel. Det var bare det at den norske ga meg andre assosiasjoner enn det boken borger for. «Englene» var våkne da mordene ble begått, for å si det sånn. Enig med deg, «Likklede for en sykepleier» er ikke akkurat en tittel med sus over. Takk for innspillet, Ingunn!

Tusen takk gretemor for denne oppklaringen! Originalteksten viser at forfatteren har sitt på det tørre. Det vanlige norske begrepet for «intra-gastric-feeding», «tube-feeding» og «gastric-feeding» er sondeernæring, nettopp det som foregår i boken. Dette burde oversetteren tatt seg bryet med å sjekke. (Og jeg ble påminnet om at det aldri er lurt å konkludere før saken er skikkelig undersøkt 😊

Bruken av uttrykket «en nightingale» om en svært selvoppfordrende sykepleierske er også interessant. Florence Nightingale brukte hele sitt liv på å utvikle sykepleie til et selvstendig og respektert fag. Underdanig var hun imidlertid ikke, tvert imot - en svært viljesterk og handlekraftig kvinne. Din opplysning her bidrar til en dypere forståelse av originaltittelen, «A Shroud for a Nightingale».

Nå mener jeg på ingen måte at en tittel skal oversettes ord for ord. Men en viss sammenheng mellom tittel og innhold bør det være. I dette tilfellet synes jeg «Mens englene sover» er nokså på viddene; originaltittelen er langt mer dekkende.

Takk igjen for din nysgjerrighet, gretemor. Du er suveren til å finne opplysninger. Morsomt!

Forfatteren har reist til Kiribati, Svalbard, Bangladesh, og USA for å intervjue ungdommer om klimakrisen.
Kiribati kan være oversvømt om 50 år.
På Svalbard har temperaturen steget med 7,5 grader de siste 50 årene.
I USA har 21 ungdommer gått til sak mot presidenten og regjeringen fordi de ikke gjør nok for å stoppe klimaendringene.
I Bangladesh demonstrerer ei tenåringsjente mot myndighetene. Hun er klimaflykting, og vil ha en tryggere fremtid.

Det et skremmende lesning, men forfatteren har håp. Ungdommene er smarte og vet mye om verden og klima i forhold til tidligere generasjoner.
Dette er en barne/ungdomsbok, men den er også viktig å lese for voksne.

Boka sparker i gang #sakprosaseptember under klima/miljøbok.

Du har selvfølgelig rett i at oversetteren ikke kan frikjennes før vi har sett originalen.

Det er forresten enda en ting jeg stusser over, tittelen «Mens englene sover». Jeg fant ikke denne dekkende for bokens innhold og sjekket originaltittelen, «A Shroud for a Nightingale», hvilket skulle bety noe i retning av «Et svøp/likeklede for en nattergal» (ev. en elev eller ansatt ved Nightingale-skolen). Dette synes jeg er langt mer dekkende for innholdet.

Står vi overfor en oversetter som tar seg vel store friheter?

Jeg tror du anbefalte denne, Harald i en annen tråd, og min interesse ble tent nettopp fordi handlingen er lagt til en sykepleierskole og et søsterhjem. På smussomslaget opplyses at P. D. James selv har hatt fast arbeid innen helsevesenet - og mye er tatt på kornet. Men en grov feil har fått passere. Sondeernæring omtales konsekvent som intravenøs ernæring eller intravenøs mating. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at en elev dør under en demonstrasjon da hun får melk gjennom en slange ført gjennom munnen og ned i magesekken (sondeernæring). Eleven ville utvilsomt ha dødd om hun hadde fått melk direkte i en blodåre (intravenøst)!

En stund lurte jeg på om forfatteren eller oversetteren var den skyldige. Kom frem til at oversetteren måtte frikjennes. Sondeernæring er på engelsk «tube feeding», intravenøs «intravenously». Begreper en oversetter må kjenne.

Forventningene ble dessverre ikke innfridd, og jeg vaklet mellom terningkast 3 og 4. Valgte å la de gode miljøskildringene veie opp for svakhetene (som er flere enn den nevnte).

Hilsen en gammel sykepleierske

"I den franske eliten som bestod av høytstående personer innen politikk og kulturliv har det gjennom mange tiår vært en toleranse for å forgripe seg på barn. De mente at siden barn og unge tross alt er seksuelle vesener så spilte det ingen rolle om de voksne tok seg til rette. Og de var ikke så nøye med om barna var under den seksuelle lavalder. De tilhørte 68-generasjonen hvor trangen til å føle seg fri gikk foran alt annet, også tryggheten til egne barn. Og ofte kunne denne friheten de higet så veldig etter minne mer om frihet til å knulle rundt med hvem det skulle være,barn eller voksen-det spiller ingen rolle.

Det er en trist familiehistorie som blir skrevet frem for flere familiemedlemmer tar livet sitt, og mye av boken tar opp den enorme skammen og ikke minst skyldfølelsen Camille satt med etter at hun fikk vite at broren ble utsatt for overgrep. Det skulle gå mange år før det ble fortalt videre og hele tiden tærte dette på henne som person, men hun hadde lovet «Victor» å tie. Når de til slutt valgte å fortelle ble ikke situasjonen noe bedre, snarere tvert i mot for det kunne virke som hele familien gikk i oppløsning. Moren som skulle være barnas høye beskytter endte med å bebreide barna og ikke mannen hun var gift med og som hadde utført udåden. Hun fremstod etter hvert som offer selv på grunn av vissheten om at barna hadde pratet sammen om dette, noe de i følge henne ikke burde.

Den smerten som Camille og brødrene bærer på er vond å lese om. Det samme er den skyldfølelsen og skammen Camille sliter med lenge etter at hun selv har blitt voksen og stiftet familie. Moren slet også med et mørke og opplevde stor sorg når begge foreldrene hennes tok livet sitt med få års mellomrom. Hun slet med alkoholisme og depresjon i mange år. Det er selvfølgelig vondt å lese om, men det er jeg ikke helt forstår er hvordan hun som en feministisk aktivist kan bli så kuet av mannen hun er gift med og være så blind for det som skjer rett under nesen på henne. Men igjen er det denne trangen til frihet som de sier som betyr mest og barna er nærmest bare litt i veien."

Camille Kouchner skriver fantastisk og nærmest poetisk noen ganger og boken anbefales på det aller sterkeste! Uten å nevne ordet overgrep klarer hun likevel å la ubehaget komme snikende gjennom sidene. Og jeg vil tro at boken som skapte sterke reaksjoner i Frankrike når den kom ut tidligere i år har vært med å bidra at enkelte lover angående barns rettigheter blir endret i landet.

Les gjerne hele omtalen min her.

Det er 17. mai, og sakfører Stensgård oppretter "De unges forbund". Forbundet skal være en protest mot samfunnstopper, og han får stor oppslutning. Han holder en tale, der to slike topper, kammerherren og Monsen, er til stede. Stensgård snakker om førstnevnte, men han tror at det er Monsen som er i skuddlinjen. Det er duket for drama og komedie.

Underholdende lesning, og nok en gang - dagsaktuell.
Gleder meg til diskusjon i The Ibsen Book Club i morgen.

Ellen er 22 og jusstudent i Oslo. Hun er overarbeidet og utslitt, og moren forslår at hun drar på besøk til faren og hans nye familie i Praha. Til slutt lar Ellen seg overtale. Hun har uansett en del hun vil spørre faren om.
Faren kom til Norge som flyktning med faren og søsteren sin da han var gutt. Moren døde da han var enda mindre, og han har få minner om henne.
Ellen har opp gjennom kun fått små drypp av den tsjekkiske familiehistorien. Det meste er hysj-hysj og tabu. Farfaren snakker en del, men Ellens far mener at han skjønnmaler alt.
Denne sommeren i Praha vil Ellen ha svar, men det er ikke så enkelt å få faren i tale.

Hemmeligheten om Teresa, Ellens farmor, ligger hele tiden og vaker under overflaten. Nysgjerrigheten pirres.
Det er også herlig å «vende tilbake» til Praha, men i det store og hele blir det for mange bruddstykker, og lite troverdighet for min del.

Det er ikke alltid ting går som planlagt nei, håper det har ordnet seg!
Jeg har endelig fått "Den andre siden av broen" av Canadiske Mary Lawson i hus. Det viste seg at biblioteket jeg først hadde bestilt den fra ikke hadde funnet boka så da måtte jeg bestille fra et annet bibliotek! Hentet den i går og har så vidt begynt på den, lover bra synes jeg. Samtidig lånte jeg en bok av Ken Follett: " Løvenes kamp", det er ren spenningsbok...Den sto utstilt sammen med andre bøker fra Afghanistan, jeg har aldri lest noe av ham før.
Ha en flott helg. Her på Østlandet er det meldt gode temperaturer og lite vind så det blir bra for utelesing!

Andre verdenskrig nærmer seg den lille sørlandsbygda. Det er moren til Andreas som oppdager den store musikaliteten som bor i sønnen. Hun får ham til å spille både på bedehuset og i kirken.
Da krigen er et faktum, står butikkeier, Gerhard Andersen, fram som medlem av NS. Han er en flammende taler, og han har en protokoll hvor han fører opp nye medlemmer. Hele 68 personer klarer han å verve av de få hundre sjelene som bor i bygda. Også Andreas’ far verver seg, men Andreas ser ingen forskjell på faren før og etter. Allikevel blir ingenting som før igjen.
Det er stor splittelse, og enkelte har helt sluttet å snakke sammen. Kan musikken være magien som kan hele bygda når oppgjørets time kommer?

Boka er basert på historiske hendelse, og det er interessant og sår lesning.

Handlingen er lagt til andre uken i desember og vi møter tre medlemmer av en familie. Jan,en skuespiller som nå jobber som julenisse på kjøpesenteret. Han sliter litt med sitt dårlige forhold til datteren Charlotte.
Søsteren Hanne er kultursjef i kommunen. Hun er gift,men kanskje ikke så lykkelig. I hvertfall har hun vært utro i mange år.
Faren deres Leif har i over 20 år drevet et alternativsenter men står nå i fare for å bli kastet ut av lokalene.
Vi får et godt innblikk i de enkeltes liv og deres forhold til hverandre. I tillegg får vi høre om Lea, som er adoptert og er den eldste datteren til Leif.
Hun har i likhet med de andre i familien også mye å stri med og ting har vel egentlig ikke blitt som det skulle for noen av dem og det er det denne romanen tar opp.
I tillegg til disse får vi ta del i andre mer perifere karakterer.

Årets roman av Per Schreiner er på 100 sider og er nærmest for en kortroman å regne. Den er illustrert av Rune Markhus.
Dette var en noe annerledes roman for den er ikke absurd slik de andre bøkene hans har vært og det er helt greit. Det er dog et lite MEN her for mye av handlingen drukner litt i fotnoter. Innholdet i dem kan være både interessant,vemodig og trist,men lesingen ble noe oppstykket fordi man må lese en halv side med liten skrift før man kommer seg videre i handlingen.
Dette grepet ble jeg litt ambivalent til. Når det er sagt så er ikke dette en dårlig bok for han skriver godt og beskrivelsene av de ulike karakterene og hva de går gjennom er gode. Han klarer til og med å flette inn flere "stikk" til ulike hendelser fra samtiden, blant annet til Arbeiderpartiet og noen uheldige hendelser på et visst nachspiel for å nevne noe.

Selv om det ikke ble helt full klaff for meg denne gangen så ser jeg frem til å lese flere bøker av Per Schreiner :-)

Det er 1986, og en 12-åring og lillesøsteren mister faren sin. Nå må de, sammen med moren, finne ut av hvordan de skal klare å være tre i stedet for fire.
Handlingen foregår både i nåtid og fortid, og leseren får et godt innblikk i familiens historie. Faren var alt annet enn A4. Regler var til for å brytes, eventuelt bøyes. Man kan godt forstå at det ble tungt når familens klovn og spilloppmaker ikke var mer.

En annerledes bok om sorg, som er full av løgner og morsomheter, selv om den også er sår på sitt vis. Litt for mye av det gode innimellom, men det er nok også meningen.

Hei Anne Berit,
Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre, og jeg har nå selv forstått mer av hvordan dette fungerer enn da jeg skrev det første innlegget i denne tråden.

Det er mange som lenker til Bokelskere.no og kommer inn på disse sidene uten å være innlogget. At Bokelskere.no er attraktive og brukes av mange, ser jeg som positivt. Det jeg reagerer på, er at bokhandelkjeden Norli bruker Bokelskere.no i sin reklame, altså i kommersielt øyemed. Det viser seg at dette er etter avtale med Bokelskere.no’s ledelse (se André Nesses svar på mitt første innlegg) - noe som etter mitt syn ikke gjør saken bedre.

Du har rett i at når man på Norlis nettside følger lenken til Bokelskere.no, kommer man ikke direkte til meg eller en annen bokelsker, men til boken. Jeg brukte Andreas Viestads «Reisen til Cadillac» som et eksempel. Siden jeg er den eneste som har skrevet om den, er det da min omtale som blir eksponert. Min omtale fungerer dermed som en del av Norlis markedsføring av boken. I andre tilfeller er det andre bokelskeres omtaler som fungerer på denne måten.

Det er altså at vi bokelskere brukes i kommersielt øyemed, slik at noen (Norli) kan tjene penger på oss, jeg reagerer på. Det synes jeg er sterkt kritikkverdig.

Håper dette var mer oppklarende.

Hilsen Lillevi

Prøv Camilla Grebes bøker.

Historien starter med en unik sjokolademaker i en liten by i Georgia. Ingrediensene er hemmelige, og må for alltid bevares innad i familien. Mannen har 4 døtre, og det blir Stasia, den nest yngste, som overtar oppskriften. Hun tar den med til både Tblisi og St. Petersburg, der hennes ektemann står midt oppi revolusjonen.
Etter oppløsningen av Sovjetunionen, flykter Stasias datter, Kitty, til London, og oldebarnet, Nitsa, havner i Berlin. Til slutt er det Nitsa som forteller niesen, Bilka, om den mangfoldige og fargerike familiehistorien, som favner det meste av 1900-tallet.

En utrolig fortelling med historisk bakteppe. Det er brutalt, interessant, lærerikt, og fascinerende lesning. En koloss av en bok, som kan minne litt om Ken Folletts århundretrilogi.
Kåret til "Årets roman" av Der Spiegel.