Bokelskere.no

«Sand del 2» av Frank Herbert.

Tredje del av første bok i Dune-serien, fortsetter 2 år etter de siste hendelsene. Paul har blitt Muad’Dib, han har blitt far, og moren har født søsteren hans. Paul er fremdeles på jakt etter hevn over de som forrådte familien, og det er godt og spennende skrevet.

En ting som både forundrer, og irriterer er at den norske versjonen er delt i 2 bøker. (Originalt er det 1 bok). Dette er science fiction, og mange ord er funnet opp. Først i bind 2, kommer appendiks med ordliste etc. Dette hadde jeg hatt god bruk for da jeg leste bind 1…

Paul Atreides er 15 år, sønn av hertug Leto og hans konkubine, Jessica. De bor på Caladan, men skal flytte til ørkenplaneten, Arrakis/Sand. Paul har en skjebne som få andre. Han skal bli Muad’ Dib, og skjebnen er å hevne forræderiet mot familien hans.

Det er fullt av intriger, hat, kjærlighet, og mangel på vann på Arrakis. Paul må gå forsiktig til verks, men med opplæringen og hans naturlige evner, kan han lykkes.

En sci-fi klassiker fra 1965, som nå går sin seiersgang på kino verden over.
Leser lite slik litteratur, men boka fenger, og jeg kommer i hvert fall til å lese de to første bøkene i serien.

Det stemmer. På nettsiden til norsk oversetterleksikon står det under Balzac bit for bit: La vendetta. Blodhevnen oversatt av Tellef Tellefsen 1917

Den vanskelige tredjeboken? Jeg har lest de andre bøkene til Sally Rooney og har blitt fascinert av hennes velskrevne ord. De har alle handlet om unge voksne som skal finne sin plass i verden og ikke minst hvor mye sosial klasse har å si for relasjonene mellom mennesker i dagens Irland.
Så også denne gangen så noe bra var det tross alt. Men denne gangen drukner resten av handlingen i detaljerte sexscener som avløser hverandre ganske så hyppig. Den virket også litt mer pubertal enn de to foregående romanene. Nei,denne ble en gedigen skuffelse så jeg håper at dette bare var et lite feilskjær fra Rooney.

Med Linn Skåbers observante blikk og velskrevne,kloke ord og Lisa Aisatos nydelige illustrasjoner blir dette en fornøyelig og fin bok.

Les gjerne hele omtalen her.

Jeg anbefaler 2 jeg... "Gater i mørke" og "Dora Bruder"

Ja, jeg er veldig glad i hans bøker og måte å skrive på. Han skriver om samme tema gang etter gang men han gjør det så genuint bra at jeg aldri går lei. Leste en her inne som kommenterte på en av bøkene at har man lest én har man lest alle men for meg er det helt omvendt: har man lest én VIL man lese alle! :)

Marion er tenåring da hun møter Tom for første gang på tidlig 50-tall. Han er storebroren til Sylvie, Marions venninne. Det er kjærlighet ved første blikk; fra Marions side.
Flere år senere kommer Tom tilbake til Brighton. Han er utdannet politi, mens Marion har blitt lærer. Til tross for at Marion er vokst opp ved havet, kan hun ikke svømme. Tom er derimot en glimrende svømmer, og han lovet at han skulle lære henne kunsten en gang. Marion presser på, og snart møtes de hver lørdag for å trene.
Marion er vilt forelsket, og vil møtes mer, men Tom tar ikke initiativ til det.
Så endres ting. Tom vil ha Marion med til muséet for å møte Patrick. Han er både kunstner og ansatt. Det hele utvikler seg til en slags trekant. Marion elsker Tom, men Tom elsker Patrick og vice versa. På denne tiden kan ikke denne kjærligheten vises offentlig, og Marion og Tom gifter seg. Hun må dele ham med Patrick, og det går bra helt til en av dem ikke klarer lenger…

Det er så sårt og godt skrevet, og veldig medrivende. Boka er ikke oversatt til norsk, men dem blir filmatisert i disse dager, så mulig det blir etterhvert.

Jeg har ikke mye å bidra med i dag men skriver allikevel noen linjer for tenk om ingen kommer med noe og du går lei!!! :)))
Jeg leser Patrick Modiano nyeste " Usynlig blekk" helt umiskjennelig ham og jeg beveger meg rundt i hans Paris på leting etter hva som skjedde med Noëlle...elsker bøkene hans!
Avslutter nok i dag, snufs..
Det ligger nok en tynn bok på vent som jeg er nysgjerrig på etter å ha hørt om den på åpen bok i våres. Madame Nielsen:"Den endeløse sommeren". Dansk samtidsforfatter. Begynner nok i kveld.
Ha en kjempefin helg i et friere land!

Ja,ikke sant? Hvor ble det av Tonje egentlig? Ser ut til at vi har hatt samme opplevelse av boken.

Lagt til ønskelisten. Høres ut som en fascinerende bok, tusen takk for tipset, Randi. Selv om jeg ikke lenger er medlem av lesesirkelen, er det fint å følge med på forslag og diskusjoner.

Maria jobber som lærer, er mor til Vincent, gift med Samir, som har datteren, Yasmin. Den siste tiden har Yasmin vært i opposisjon. Hun vil feste i stedet for å gjøre skolearbeid, men Maria har også sett at hun virker trist, og vekten har gått kraftig ned. Som stemor, føler hun ikke at hun kan ta det samme ansvaret for henne som Samir, og han er veldig engasjert i både datteren og stesønnen. Dessuten er ikke Yasmin nevneverdig opptatt av å snakke om alvorlige ting med Maria. Hun nekter for at det er noe galt.
Da Yasmin forsvinner, rakner alt for familien. Det virker som selvmord, men så blir Samir arrestert og beskyldt for å ha drept datteren. Maria skjønner ingenting. Samir kan aldri ha gjort datteren noe vondt - eller kjenner hun ikke ektemannen overhodet?

Det er veldig godt driv, og nysgjerrigheten pirres hele tiden. Hva har skjedd med Yasmin, og forteller alle egentlig sannheten?

Olai sitter i stua og venter på at sønnen, Johannes, skal bli født. Jordmora er inne hos Marta og hjelper til. Johannes fødes, og er frisk og har sterke lunger. Han skal bli fisker som faren.

Johannes er gammel, og enkemann. Livet som fisker har vært over ei stund. Kroppen spiller ikke på lag lenger, men akkurat denne morgenen går alt lekende lett. Etter frokost bestemmer han seg for å ta en tur ut med båten. Ved kaia treffer han Peter, men har ikke han vært død i flere år?

Det er tankene til Olai og Johannes vi får del i, men det er overraskende mange feil i mitt eksemplar. Der Olai tenker, er det plutselig den nyfødte Johannesnavn som er trykket. Når Johannes skal gå og sette seg hos Peter, står det Johannesnavn osv. Dette er utrolig irriterende, og forringer leseropplevelsen for min del.

Det kom en fremmed kar til den grønne øya. Han var fascinert av all frodigheten. Øya var liten, og alle kjente hverandre. Fremmedkaren skilte seg ut. Ingen visste hva han skulle der. Denne dagen har det skjedd både stort og smått. Noe av det har den fremmede fått med seg, og enkelte har sett ham, mens andre er ukjente med det hele. Så blir en ugjerning begått, og bygda flammer opp av hat. Alle som kan jakter mannen uten nåde. Etterpå må de alle gå i seg selv. Hvordan står det til med samvittigheten, og kan alt tilgis?

Ingen stor bok, men det er mye innhold. Helt fra starten aner man et mørke. Tungrodd språk til tider, men ikke så ille at man ikke får med seg handlingen. Boka kom ut i 1940, og sies å være en milepæl i forfatterens diktning. Dialogene er nokså ulne, sikkert grunnet språket, og dermed griper ikke handlingen meg overhodet, selv om den burde det.

"Avsporingar-med undertittelen Pre-og postapokalyptiske noveller er skrevet i et enkelt og godt språk og mange av novellene har et vemod over seg og på den måten er de mer triste enn morsomme. Men ikke trist som i at tårene piplet frem og det hele ble en heller tåredryppende affære. Tankevekkende er et godt ord for denne samlingen for alle mennene (og de andre karakterene) i disse fortellingene står ovenfor ulike krisesituasjoner som de på en eller annen måte er nødt til å håndtere, og gitt det som har skjedd de siste par årene er det ikke lenger utenkelig å skulle havne i lignende kriser som de vi møter.
Noen av mennene i disse novellene har valgt et liv i ensomhet mens andre er bekymret for et familiemedlem, men de alle har det til felles at de "trues" av farer utenfra.

Novellesamlingen anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her.

Så bra! Da har du mye å glede deg til. 😃

Nå blir det litt feil å gi en stjerne til denne teksten - men den betyr: God bedring :-)

Jeg har begynt på Knakketiknakk, som du anbefalte meg TanteMamie! Lovende. Alltid morsomt å oppdage ny litteratur. Jeg har ikke lest mye fra Japan tidligere.
Tusen takk til deg og god søndagskveld til alle.

Halvveis i boka holder begeistringen seg og så godt at det tegner til å bli en favoritt hos meg! Nå får det bli flere Ferrante-bøker på meg...