Italiensk-amerikanske Claudia Durastanti betegnes som en arvtaker til forfattere som Joan Didion,Vivian Gornick og Annie Ernaux med sin selvbiografiske og essayistiske stil, og etter å ha lest "Fremmede jeg kjenner" kan jeg si meg enig i den beskrivelsen.
Durastanti tegner frem et sårt protrett av en heller dysfunksjonell familie, hvor begge foreldrene er døve men velger å ikke lære barna tegnspråk, og kommunikasjonen i denne familien blir preget av både feil og misforståelser. Hvordan er det å vokse opp i en slik familie og hvordan vil et manglende språk kunne påvirke en i voksen alder. Dette er noen av spørsmålene som blir stilt og besvart i denne selvbiografiske romanen. Anbefales!
Les gjerne hele omtalen her.
Mesterlig av Helle Helle og hun leker seg med språket i denne nye romanen også. BOB er en løselig oppfølger av den forrige romanen de, og vi møter igjen den unge jenten fra sist. Men det er ikke hun som er hovedperson denne gangen, det er det Bob som er men hans historie får vi fortalt gjennom hennes øyne og som lesere kan vi bare stole på at hun gir oss et "riktig" bilde av hvordan Bob er som person. Godt pakket inn i trivielle hverdagslige scener gir Helle oss et bilde av en ung mann som ikke har det så bra.
Boken anbefales på det sterkeste!
Les gjerne omtalen min her.
I 1963 var forfatteren 23 år, og uønsket gravid. Hun var student, og forholdet til barnefaren var et avsluttet kapittel. Abort var ulovlig. Ingen leger ville hjelpe henne. Strikkepinner ble første steg på veien for å fjerne fosteret, men det fungerte ikke. Annie kjente noen som hadde tatt abort, men det kostet. Hos en eldre hjelpepleier skal hun få hjelp, men det hele ender forferdelig falt. Annie havner på sykehus, døden nær.
Som 60-åring, skriver Ernaux ned historien om det som skjedde. Hun stiller spørsmålstegn ved samfunnets stigma når det gjelder kvinner som henne. De blir plassert nederst på rangstigen.
En liten, men viktig bok, der kvinners seksuelle frigjøring, dagboknotater, og hvordan det hele har påvirket forfatterens liv er sentrale temaer.
Dette skuespillet et basert på feiden mellom Håkon Håkonssønn og jarl Skule Bårdssønn. Førstnevnte blir konge, men jarlen er maktsyk, og vil også styre Norge. Å dele med Håkon er uaktuelt. Det er borgerkrig, og hver av kamphanene har støtte på ulike steder i landet. Håkon vil samle alle om en felles konge, noe jarlen synes er uhørt.
Både spennende og dramatisk skuespill.
I foajeen ventet en yngre mann. En gammelhipster i trettiårene, tenkte Maria. Over støvlene hans svevde et par jeans med de største oppbrettene hun hadde sett, og dertil kom skjorte, svarte bukseseler og et rødt tørkle i halsen. På nesa bar mannen et par hornbriller med så tjukke glass at øynene fikk et overdimensjonert utseende. Maria syntes han liknet en karikatur av en chihuahua.
Den navnløse hovedpersonen, er 24 år, og jobber i kantina ved Norrköpings sykehus. Hun har lite utdannelse, men hun leser Dostojevskij og Mann, og liker kunst og poesi. På jobben er hun nederst på rangstigen. Ikke er det fast jobb heller. Hun lever er intetsigende og kjedelig liv. Bare Emelie klarer av og til å lokke henne med på byen.
Så entrer den kjekke legen, Carl, scenen. Hans eldste datter er like gammel som kantinemedarbeideren, men det bryr ingen av dem seg om. Det er han som tar initiativet, og hun lar seg villig lede. Forholdet er spennende, og selvsagt forbudt. Carl er gift, og det er en del elskerinne-regler å sette seg inn i, noe hun gjør med letthet. Hun sier til seg selv at hun vet hva hun går til, men det tar ikke lang tid før hun tar til å drømme. Om at Carls kone dør, om at hun kan være hos ham alltid.
En klisjé av et forhold, der begge burde vite bedre, men ingen klarer å stoppe.
Litt vanskelig å få skikkelig tak på hovedpersonen, og starten var treg. Tok seg opp, men synes slutten var litt vel enkel.
Fortellingen om Liv Gudmundsdatters liv i Norge, starter i 1162. Hun bor på en liten gård med foreldrene, en eldre bror, og noen yngre søsken. Erling Skakke er regent for barnekongen Magnus Erlingsson, og etter en stor tragedie i Livs familie, følger eldstebroren, Egil, kongen. Han blir tatt inn i hirden. Livet blir noe lettere, men også mer politisk etter brorens framgang.
Det er Liv som er fortelleren. Fra et kloster ved Rhinen, skriver hun ned det hele. Å få fortalt historier fra denne tiden sett fra et kvinnelig perspektiv, er sjeldent. Æren og berømmelsen som mennene setter høyt, kommer med en pris, men den blir det aldri snakket mye om. Det er dette Liv løfter fram i dagen. Å være en brikke i det politiske spillet, å bli vanæret og ydmyket. Å ønske hevn, selv om det kan ende i fordervelse.
Interessant og tankevekkende.
Selv om det er fiksjon med et historisk bakteppe, er det nok ikke så langt fra sannheten om hvordan det var å være kvinne på denne tiden.
Ja, det synes jeg også at den har mye humor og språket flyter godt, den kom jo ut i 1969 så bærer jo preg av den tidens kvinnesyn men den virker ikke gammelmodig.
Banana Yoshimoto! Takk for at du minnet meg på henne...jeg har boka Kjøkken på leselisten min og der har den nok gjemt seg.
Jeg holder på med "Den spiselige kvinnen" av Atwood enda, den er ganske bra, merker skrivetalentet hennes godt. Kommer nok til å lese mer av henne.
Innimellom leste jeg en bok av Dangarembga fra Zimbabwe: "Sisi Tambu" lånt på nasjonalbiblioteket på IPaden men over halveis begynte det å tulle, når jeg skiftet til ny side ble halve siden blank eller forsvant helt så dermed har jeg bestilt den som fysisk bok og da kan jo ta en stund før jeg får den.
Ønsker alle en fin lesehelg!
Tre kvinner står sentralt da en ung mann blir funnet drept i husbåten sin.
Mannens tante, Carla, virker sjokkert, men hun sliter med en annen, og større sorg.
Miriam, som bor i nabobåten, er en einstøing, men hun har øynene med seg.
Laura, som er psykisk ustabil, og som hadde et forhold til mannen.
Felles for de tre, er at de er skadet av svikene de har blitt utsatt for. Hvem av dem er skadet nok til å drepe?
En psykologisk thriller fra London, med mange løse tråder, som sakte blir nøstet opp. Det et noe tregt, og gjør det vanskelig å holde fokus. Synes løsningen og slutten var så som så.
Hei Harald! Jeg skulle gjerne sett Kreftavdelingen av Solzjenitsyn på denne lista.
Og et annet ønske er Et hus til mr.Biswas av V.S.Naipaul, den har en meget høy stjerne hos meg...virkelig en yndlingsbok! men under hvilket landområde den skal settes vet jeg ikke...Mellom-Amerika (Trinidad) eller Storbritannia?
Ellers er det en utrolig rikdom av gode bøker samlet på lista.
Var ikke Väinö Linna også nevnt men ser ham ikke på listen. Ukjent soldat blandt annet.
Ha, ha, Jeg ble så ivrig at jeg glemte hele tidsperspektivet :-)
En imponerende liste - og et imponerende arbeid, Harald! Hjertens takk.
Av Selma Lagerlöf vil jeg foreslå Keiseren av Portugalia.
Av Sara Lidman Multelandet.
Ellers ser jeg at de store russerne glimrer ved sitt fravær. Med på listen hører et mitt syn Anna Karenina av Lev Tolstoj og Fedre og sønner av Ivan Turgenjev.
Flere russiske mestere her.
Amar Singh kom til Norge på 80-tallet. Faktisk samme dag som Oddvar Brå brakk staven i Holmenkollen.
Amar er en del av sikh-miljøet, men han ønsker å konvertere til islam. Hverken foreldrene eller vennene aner noe. Da hadde det blitt bråk! For alle tror at Amar skal søke seg til ingeniørstudiet, og han har den rette troen.
De nye vennene i det muslimske miljøet, aner heller ikke noe om bakgrunnen hans. For dem er han allerede muslim.
Så dukker Hauk opp i historien, og han drar Amar og gjengen med på lysskye oppdrag.
Tredje bok om Hauk fra Gulleråsen.
Forrige bok kom i 2012, så det var sannelig på tide!
Synes den var forvirrende og vanskelig å komme inn i.
Spenningen kommer imidlertid krypende, og deler av handlingen foregår i blokkområdet som jeg vokste opp i, noe som er ganske kult!
Er litt skuffet over at bestevennen til Hauk, Lars, glimrer med sitt fravær. Forstår meg heller ikke på Hauks innblanding i Amars liv. Mulig jeg må lese de to første bøkene på nytt for å få en sammenheng…
En av fjorårets mest omtalte bøker.
Om den kjente politikerens reise fra en brutal og voldelig barndom, via barnevern og ungdomsanstalter, til utdannelse og makt.
Det er en rørende, og viktig historie om å vokse opp i to kulturer. Om å ikke være god nok som pakistaner eller nordmann. Om å føle voldsom skam over et medfødt handikap. Om å få endret synet sitt på likestilling og kvinners rettigheter. Om å få frihet til å være seg selv fullt og helt.
Den lever opp til hypen!
Veldig god debut!
Både lange og korte dikt.
Om å være forelsket når følelsene kanskje ikke er gjensidige.
Humor og mørke går hånd i hånd.
Sitat: snart er jeg ikke ung og lovende lenger det blir en lettelse
Lucy Barton har kommet i 60-årene. Ektemannen, David, er død. Døtrene er voksne, og gift. Også eksmannen, William, har giftet seg på nytt etter skilsmissen fra Lucy. Han har også fått en datter til, som er mye yngre enn sine halvsøstre.
Lucy og William, har et vennskapelig forhold, og de både snakkes og møtes ofte. Så skjer to inngripende ting i Williams liv, og det er Lucy han vender seg til for støtte og råd.
Et velskrevet portrett av et ekteskap, og livet selv. Noe ujevn og gjentakende.
Har ikke lest de to foregående bøkene om Lucy, men det skal jeg gjøre!
Jeg skal følge bibliotekets leseutfordring i år igjen, nå er temaet sjanger og i januar er det noveller. Jeg har lånt Carson McCullers "Balladen om den bedrøvelige kafé og andre fortellinger" har hatt den på leselista lenge og er nå godt igang.
Så ble jeg inspirert av ditt svar til Laila om å lese forfattere alfabetisk så da har jeg vært og lånt meg Atwood: "Den spiselige kvinnen". Den har også vært på ønskelista aldri så lenge. Det er visst debuten hennes og det er artig å lese debutene synes jeg.
God helg i det ganske land.
Gjennom dagboknotatene til doktor Glas, får vi innblikk i hans eneboertilværelse, praksis, og gatevandringer i Stockholm. Tidlig i 20-årene falt han for en pike, men de så hverandre aldri igjen etter den romantiske midtsommerkvelden. Han har egentlig gitt opp kjærligheten, men så får han følelser for en av sine pasienter. Dette leder etterhvert til et mord, som kun leseren er vitne til, via dagboken.
En velskrevet og interessant liten bok. Lettlest med tanke på at den kom ut tidlig på 1900-tallet.
Lea har flyttet på hybel. Hun har startet på videregående. Gården hun kommer fra er to stasjoner unna med toget. Sommeren før skolen startet, var Leas mor syk. Lå i senga med migrene mens Lea hjalp faren med geitene.
Den første helga Lea kommer hjem etter skolestart, er moren nok en gang sengeliggende. I følge faren var dette blitt normalen. Migrene ble ikke lenger brukt som årsak. Moren hadde sluttet å kommunisere. Hun lå bare og stirret ut i lufta, eller sov. Lea prøver iherdig å få kontakt, men det nytter ikke. Moren hennes har på en måte forsvunnet.
Lea bestemmer seg for å starte et nytt liv. Hun vil bli en annen. Nå skal hun hete Vilde, ha lilla hår, og piercing i nesa. For Vilde er tøff, og bryr seg ikke om syke mødre og fraværende fedre. Vilde har til og med kjæreste.
Men etter en stund forsvinner Vilde…
God og sterk ungdomsbok på nynorsk om psykisk helse.