Lagt til ønskelisten!
Dette er en veldig vanskelig bok å beskrive. Det starter med et dikt, som heter det samme som bokas tittel. Deretter kommer kommentarer til diktet av forfatterens beundrer og redaktør. Hver fotnote får en kommentar eller forklaring. Noen ganger på flere sider, andre ganger kun noen få ord.
Språket er briljant, så sånn sett er det en fryd å lese, men det krever god konsentrasjon.
Boka roses opp i skyene av de fleste, og står på lista over «1001 bøker du må lese før du dør.»
Så flott - en god bok!
Jeg har også hatt en privat omvisning på sykepleiemuseet på Lovisenberg. Svært interessant. Mye historie her som burde ha vært bedre kjent.
Diakonissehuset sykepleiemuseum i Oslo selger biografiene om Cathinka Guldberg (Gry Espedal og Berit Hovland) og Rikke Nissen (Kitt Austgard og Berit Hovland).
Men om de sender vet jeg ikke. Det er et forsøk verdt.
Lykke til!
Heldige deg som fikk tak i "Pusteboka"! Jeg var en gang så dum å bytte bort mitt eksemplar. Har prøvd å få tak i den flere ganger, uten hell.
En sann fryd ja – og jeg er så enig i din gode og presise omtale, Ellen. Du har fanget essensen. Når man leser sitatene løsrevet, eller i en ny sammenheng som her, fremstår de annerledes enn i løpende tekst. Sterkere, på en måte. Sigrid Undseth har en fabelaktig observasjons- og formuleringsevne.
«De blanke ordene» inspirerte meg til å fortsette med Undseth. Underveis ble det Jenny og også en gjenlesing av Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter. To forskjellige og svært gode bøker, begge to. Nå står Elleve år for tur.
Det er på New Zealand det skjer, og året er 1866. Gullgraving er en trend, og Walter Moody har planer om å bli rik. Han har reist helt fra England, så han bør lykkes. Byen han havner i er Hokitika, og på hotellet hans holdes et møte. Uforvarende havner han midt i en diskusjon mellom tolv menn. Det er et hemmelig møte, og tingene de diskuterer er obskure og oppsiktsvekkende. En dranker har falt for alkoholens grep, og i huset hans finnes en formue i gull. Anna, en av byens horer, har visstnok prøvd å ta livet sitt, men hvorfor? Byens rikeste gullgraver er sporløst forsvunnet. Alt dette får Moody greie på sin første dag i det nye landet, og han prøver etter beste evne å nøste trådene sammen.
En gedigen bok, og man må ha tunga rett i munnen, for det er et intrikat mysterium som rulles opp.
Vinner av Bookerprisen.
: et lite hus som ville ha vært ganske pent pent om det ikke hadde vært for at det er helt skjevt, noe som får det til å se ut som om det prøver å stikke av, murstein for murstein.
Det er pride-måned og i den forbindelse leser jeg litt "skeiv" -litteratur, og Tonje F Garviks bok er noe av det aller beste jeg har lest i år uansett sjanger. Med klokskap,innsikt, nærhet og klokskap forteller hun sin egen historie om hvordan det er å være lesbisk. Jeg vil påstå at den er så god at den burde være pensum på skolen.
Les gjerne omtalen min her.
På skitur i påskefjellet, blir Norges statsminister kidnappet. Alarmen går, og blir til panikk da kravet fra kidnapperen kommer. Vedkommende har kun et lite krav. For å spare statsministerens liv, skal politikerne på Stortinget spille et parti sjakk. Twisten er at for hver brikke kidnapperen tar, dør et menneske. Hver av de svarte brikkene representerer en samfunnstopp, eller statsansatt.
Spillet starter dramatisk; en trailer utenfor Stortinget får sideveggene på hengeren blåst ut, og det som har skjult seg der, får nakkehårene til å reise seg på noen og enhver. I et glassbur sitter statsministeren bundet til en stol. Han er kledd i sort, har hette over hodet, og rundt halsen henger et bombedisplay som starter nedtellingen…
Anton Block og makkeren Björk i beredskapstroppen må kjempe mot klokka i et umulig kappløp.
Spennende og annerledes, hvor sjakkekspert Atle Grønn går god for sjakkpartiet som spilles.
Yusuf, (12), ser alltid fram til at onkel Aziz kommer på besøk. Da disker moren opp med de lekreste retter, og før onkelen drar, gir han Yusuf en mynt.
Etter et slikt besøk, blir Yusuf bedt om å bli med onkelen. De skal ta toget til kysten, noe Yusuf har drømt om i årevis.
Så snart de er framme, endres alt. Yusuf blir overlatt til Khalil, som kan fortelle at Aziz ikke er onkelen hans. Han har kjøpt Yusuf av foreldrene. Faren hadde stor gjeld, og betalingen var sønnen.
Yusuf savner foreldrene, men han venner seg til det nye livet forholdsvis raskt. I den nye tilværelsen, får Yusuf kunnskap om Afrika, som visstnok er fullt av sykdom, stammestrider, overtro, og slaveri.
Synes boka er ujevn og ganske usentimental. Hadde forventet å bli mer berørt av Yusufs slavetilværelse. Den tok seg opp mot slutten, men det var litt i seneste laget.
Ja, det har du sannelig rett i!
Nå har jeg samlet på løse dikt fra jeg var ungpike (klippet ut og skrevet av), så dette diktet (Ingen kan tenke på døden hele tiden osv.), kommer nok fra denne "samlingen". Jeg har ingen bøker av henne.
Mange fine dikt i tråden du viser til!
For et kupp!
Veldig hyggelig at du ble så begeistret. Hører gjerne hva du synes, og legg gjerne ut flere dikt.
Jeg var så sikker på at jeg hadde Åse-Marie Nesse i hyllene, men finner henne ikke. Skal lete litt mer, så får jeg kanskje gå på antikvariatjakt, jeg også.
Tusen takk for at du fant frem til hele diktet, Kirsten. Jeg kjente faktisk bare det nest siste verset (brukte det i talen til min sønn og svigerdatters bryllup). Et flott dikt i sin helhet.
Den myteomspunne Peer Gynt. Lystløgner på linje med Münchausen. Det hele er kaotisk og galimatias. Skjønner at de fleste nok ikke har lest Ibsens dikt, men heller sett det spilt på scenen. Det er nok det det gjør seg best også?
Mange gode sitater.
Jeg ønsker dere hjertelig til lykke med giftermålet med et dikt av Åse-Marie Nesse:
Legg di hand i mi hand
Så er vi sterke saman
Så er vi svake saman
Så er vi saman.
Jeg leser den nydelige De blanke ordene, Sitater fra Sigrid Undsets verden, redaktører Tordis Ørjasæter og Kristin Brandtsegg Johansen, anbefalt av en bokelsker.
Phil er 40, broren George to år yngre. I 25 år har de drevet ranchen sammen, sovet i det samme rommet. Foreldrene flyttet til Salt Lake City, da brødrene tok over driften.
For Phil er alt som det skal være og alltid har vært. Han liker ikke forandringer. George derimot er mer framsynt, selv om han langt fra overgår Phil i intelligens og kunnskap. George var aldri noe skolelys, men han er stødig og lojal. Snill. Stille. Phil er nesten for geni å regne. Både skolearbeid og jobben på ranchen går som en lek for Phil Burbank. Hendene hans er hans viktigste redskap, og han bruker kun hansker når vinteren er på sitt kaldeste.
Han er også uhøflig, eller ærlig som han selv ville sagt. Renslighet er ikke noe han verdsetter veldig høyt. Der George bader ukentlig, går det i hvert fall 1 måned før Phil vasker seg. Det skjer utendørs.
Da George plutselig gifter seg med Rose, og drar med seg den halvvoksne sønnen, Peter, til ranchen, bryter helvete løs. Phils liv er ødelagt for alltid. Dette kan han ikke tilgi!
Et mørkt melodrama med såre undertoner. Nydelig språk, og interessante karakterer.
Hadde det ikke vært for filmen, hadde jeg aldri hørt om hverken boken, eller forfatteren. Og filmen er også vel verdt å få med seg. Regissør, Jane Campion, har gjort en utmerket jobb, som ga henne Oscar, og rollebesetningen er også fremragende.
Gratulerer med den store dagen!
Juni er i gang og det betyr klassisk litteratur i bibliotekets leseutfordring. Mitt valg er Georges Perec:» Livet Bruksanvisning» har hatt denne på ønskelisten min aldri så lenge og nå fikk jeg begynt på den i går kveld. 680 sider, så da har jeg flerfoldige dager i hans bygård i Paris foran meg!
I morgen og halve søndag har koret mitt besøk av vennskapskoret vårt fra Sverige så da blir det full fres med mye sang og glede, ikke mye tid til lesing akkurat!
Ha en super helg i denne fine lyse tiden :)
Det handler om Ukraina. Fra 80-tallet og fram til 2014. Man får innblikk i en oppvekst både før og etter Sovjets fall. Det er et puslespill med brikker på vidvanke, og ikke alt er like lett å forstå seg på. Allikevel er det sterkt å lese om, nå da mange stedsnavn er kjente, også for oss i Vesten; Luhansk, Donetsk, Kharkiv.
For siste del av boka omhandler det som er kjent - de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina våren 2014.
Rå og særpreget. Likte siste delen best.
Dette er Louise Glücks trettende diktsamling og den aller første hun har skrevet etter at hun fikk nobelprisen i litteratur i 2020 og det er ingenting som tyder på at forfatterskapet har tapt seg etter hun mottok prisen for dette var veldig bra.
Nydelige og vare dikt som handler om en kvinne som møter alderdommen og hennes vei inn i glemselen når hun blir dement. Tapet av en søster og det som har vært og som ikke lenger er...
Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne, en nydelig samling som tok sin tid å komme gjennom selv om det er en forholdvis kort samling. Tilsynelatende enkeltstående dikt som står fint alene men som likevel hører sammen med andre dikt i samlingen for en mer helhet.
Les gjerne hele omtalen min her.