Bokelskere.no

Mariana er psykoterapeut i London. Hun har vært enke i et år, og sliter fremdeles med tapet av ektemannen. Da niesen, Zoe, som studerer i Cambridge ringer henne, reiser Mariana sporenstreks avgårde til universitetsbyen. En nær venninne av Zoe har blitt brutalt drept, og Mariana mistenker en amerikansk professor for mordet. Edward Fosca er en karismatisk mann og den avdøde jenta var en av hans studenter. Hun var også medlem av gruppen kalt "Jomfruene" som var satt sammen av Fosca selv. Da enda en jente blir funnet myrdet, intensiverer Mariana undersøkelsene sine, til tross for at politiet ber henne om å holde seg unna.

Universitetsmiljøet er en interessant kulisse, likeså de eksentriske skikkelsene.
Noe skurrer litt synes jeg. Språket virker litt platt. Kan ha noe å gjøre med oversettelsen, så klart. Jeg synes også at Mariana var utrolig irriterende til tider, og selv om løsningen på drapssakene var overraskende, klarte jeg ikke å helt å bli revet med.

Jeg har kun lest denne.

Jeg vet at dette er et ganske omfattende spørsmål, men hever likevel tråden i håp om svar. Spørsmålet lyder: Kjenner noen av dere eksempler på at Arnulf Øverland redigerte sine egne dikt slik at de ble mer i tråd med hans politiske utvikling. Se mitt opprinnelige innlegg om dette over. Det hadde vært så interessant!

Tusen takk Kirsten for informasjonen fra Store norske leksikon. Den hadde jeg lest, og den gir ikke direkte svar på det jeg lurer på.

Jeg har bare reist forbi, fra Travemünde og sørover så gleder meg veldig til å oppleve byen. Vi drar dit med tog, det er en opplevelse i seg selv! :)))

Denne helgen leser jeg nok ut Rosa Ventrella: «Historien om en anstendig familie»,jeg liker den godt… forstår det sånn at det minner om Napolibøkene til Ferrante som jeg aldri har lest men kanskje gjør en gang…
På bordet ved siden av meg har jeg 3 bøker på vent så jeg råker ikke akkurat opp for nysgjerrighet til bøker. Og nå har jeg fått lyst til å lese noe av Günter Grass også…til sommeren har jeg Lübeck som reisemål, Thomas Mann huset lokker og GG har jo og tilknytning til byen!
Ja, ja. Nok sludring…
Ha en flott helg med bøker selvfølgelig… og drømmer?

Begynte bra, men alt fra jobb og deretter Russland var tungdrygt og svært lite fengende
Omtalene ga forventninger som ikke ble innfridd.

Påsken er definitivt over men jeg holder enda på med krimmen av Louise Penny som på svensk har tittelen Mörkt motiv. Helt grei krim dette.
Slanking av bokliste er et sisyfos-arbeid, èn bok lest, 3 nye inn!
En av de siste som snek seg inn var Rosa Ventrella: «Historien om en anstendig familie» og den begynner jeg på denne helgen.
Oi! Kaffen ble lunken mens jeg har skrevet dette!
Så god helg til alle bokelskere :)

Arnulf Øverland var en mann med sterke meninger – om politikk, religion og språk. Jeg vet ikke mye om ham, men han endret da sine politiske standpunkter gjennom livet, fra kommunistisk til borgerlig. Når jeg nå vet at han med årene også redigerte sine egne dikt, blir et nærliggende spørsmål: Er det noen sammenheng mellom Øverlands politiske utvikling og hans redigering av egne dikt. Vet noen av dere noe om dette?

I diktet «Vestre gravlund», som er utgangspunktet for denne tråden, er det ingen politiske føringer, hverken i den originale versjonen eller den redigerte. Ikke det jeg er i stand til å se. Men finnes det andre eksempler? Eksempler på dikt Øverland har redigert for å få dem mer i overensstemmelse med sitt endrete politiske eller språklige syn?

Det hadde vært interessant om noen av dere hadde synspunkter på dette.

Nå har jeg lest Bjørneboes forord til «Den unge Øverland». Interessant og fint, og pussig at Øverland redigerte sine ungdomsdikt på denne måten.

Det er versjonen fra «Den unge Øverland» jeg leste for mine venninner. Kan vi da gå ut fra at dette var den originale? Bjørneboe skriver at diktene ikke er blitt dårligere av den hardhendte redigeringen, at det ikke er det det kommer an på. Det har han sikkert rett i. Men ut fra dette ene diktet, «Vestre gravlund», kan jeg ikke se at det hadde behov for noen redigering.

Så lærte jeg noe nytt, takk igjen!

Jeg regnet nesten med det, gretemor, at du lette altså 😊
Tusen takk og beklager at jeg førte dere på villspor. Da jeg kom hjem i går og begynte å kikke i mine diktsamlinger, kom jeg da også mer på Øverland-sporet. Mer typisk ham og hans humor.

Ja, ha, ha, påskeaktiviteter er bra.
Jeg visste at jeg måtte ha dette diktet et sted, for jeg leste det opp for noen barndomsvenninner på Vår Frelsers Gravlund i anledning et 70-årsjubileum. (Vi har alle våre interesser 😊).

Etter ditt innlegg fant jeg det i «Den unge Øverland, ved Jens Bjørneboe», Den norske Bokklubben 1975. Litt pussig, for her er fjerde vers gjengitt ulikt det du refererer. Ikke vet jeg hva som er korrekt, men her fra denne samlingen:

Desuden saa har de jo himlen,
og der er det ogsaa godt.
Og alle saa maa vi jo være fornøiet
med hvad vi har faat.

Tusen takk igjen. Noen dikt setter seg fast.

Ja! Tusen hjertelig takk, Ava. Nå ble jeg så glad at jeg nesten må felle en ørliten tåre.
En stor glede at du skjønte hva jeg mente og fant diktet.

Det er norsk. Tror det er Wildenvey, men er usikker. Jeg "ser" det for meg; utrolig irriterende å ikke komme på teksten. Takk!

PS.: Nå kom jeg plutselig på litt til, avslutningsvis er det noe om at de døde må sove godt til konene igjen kommer tilbake og steller gravene :-)

Takk for at dere vil hjelpe, men denne filen er som sagt uopprettelig.
De fleste diktene har jeg andre steder, men det er akkurat dette kirkegårdsdiktet jeg håper noen vil dra kjensel på. Se første innlegg i tråden :-)

I bet store og hele handler det om oppdrettsnæringen, men på en tragikomisk måte. Tre brødre i nærheten av Brønnøysund har tjent seg søkkrike på oppdrettslaks, så når det begås en sabotasje mot anlegget, blir det krig. Den enslige sabotøren søker tilflukt innerst i en fjord, og støter på en eremitt i samme slengen. En advokatfullmektig fra Bærum av alle steder, blir sendt nordover for å roe gemyttene, uten nevneverdig hell.

I begynnelsen er det moro, og man tar seg i å humre oppi all galskapen, men etterhvert blir det for mye av det gode. Det blir kjedelig og man vil bare bli ferdig med det hele. Avslutningen var heller ikke mye å skrive hjem om...

Julia og Will er det perfekte par. Rike, vakre og vellykkede. Den irske øya er den perfekte kulisse for bryllupet deres. Ganske fort viser det seg å bli langt mer dramatisk enn noen av dem kunne ønsket seg.

En skikkelig god krim. Enda bedre enn den forrige, "Jaktselskapet", som også var god. En sidevender av de sjeldne, full av sjokkerende hemmligheter som får deg til å gispe. Anbefales på det sterkeste!

Takk Kirsten, men diktfilen min er nok hinsides gjenoppretting. Tusen takk også for artikkelen fra Père Lachaise i Paris. Jeg har selv hatt en meget fin opplevelse på denne kirkegården. Men dessverre, det er ingen av disse diktene, og de satte meg heller ikke på sporet av det jeg leter etter.

Om noen kan finne diktet jeg etterlyser i mitt første innlegg i denne tråden, vil jeg være svært takknemlig.

Uten noe mer sammenligning forøvrig men der hvor danske Helle Helle pakker handlingen inn i trivielle huslige gjøremål gjør den svenske Karolina Ramqvist noe av det samme når mat og matlagning står sentralt i handlingen. Til tider i så stor grad at den nærmest opptrer som selve hovedpersonen i romanen.
Brød og melk er en sterk og vond roman om en jentes oppvekst.

Hele omtalen kan leses her.

Jeg har, ved et uforklarlig uhell, mistet mine digitalt lagrete dikt (skulle ha holdt meg til blyant og papir, snufs, snufs). Det er særlig ett jeg savner desperat. Det handler om kirkegården, om de døde under jorden, nærmest som en egen by, og deres koner «med sprøyter og kanner» (?) som steller sine menns graver inntil de må forte seg ut før gravlunden stenger for kvelden. Et dikt med humor om et for så vidt alvorlig tema.
Det kan ha vært Wildenvey, eller kanskje Obstfelder, eller kanskje en annen.

Jeg vet det er lite å gå på. Men om noen av dere kan hjelpe, er jeg svært takknemlig!

Herlig med lang påskeferie på deg! Jeg reiser ikke før på onsdag til Malmö, da laster jeg ned en krim av Louise Penny så jeg ikke faller i fristelse med å starte på den før tida.
Jeg leser denne helgen en bok jeg lånte pga tittelen «Fire hundre franske fornærmelser», kunne jo ikke la den tittelen forbli ulest og det beste er at den også er godt skrevet. Øyvind Ellenes er forfatter.
Ellers har jeg R.L.Stine: «Welcome to dead house» den er første i barnegrøsser-serien Goosebumps!
Ha en god helg og glad påsk!