Bokelskere.no

Veldig bra.

Søsknene Mattis og Hege bor i ei lita koie ved vannet. Hege strikker og selger kofter for å holde liv i seg og broren. Mattis er en "outsider" i bygda, og har vanskelig for å få arbeid. Hjernen til Mattis fungerer ikke som normalt, og han faller rett som det er i staver over både fugler og folk. Han tenker mye på hva bygdefolket tenker og mener om ham.
Etter mye om og men, finner Mattis ut at han skal være ferjemann. Det tar sin tid å få passasjerer, men så skjer det. En tømmerhogger blir med båten, og slår seg ned sammen med Mattis og Hege. Nå er de to om kjærligheten til Hege, og Mattis kjemper for henne så godt han makter.

Nydelig skrevet om å være annerledes.

Mari er sur på mamma. Hun får besøk av kjæresten, Petter. Mari kaller ham Dumme-Petter.
Det er en kald og hustrig oktoberdag, og Mari leker på stranda mens mamma og Petter er inne. Mari drømmer om at pappa skal komme på besøk igjen.
Hun kan nesten ikke tro sine egne øyne da en mann kommer roende inn mot stranda. Det er jo pappa!
"Kom til pappa nå, linerla mi," sier han og hjelper henne opp i båten.
Da Maris mor våkner er datteren borte.

Spennende og annerledes. Slutten er rå!

«Jeg hører derfor gjerne hvordan dere andre leser de 11 bud – dvs. del 2.»

Det er et omfattende og interessant spørsmål du reiser, Randi. Jeg har lest t.o.m. det 7. budet og prøver meg på noen tanker omkring spørsmålet dit. OBS SPOILER, noe handling blir avslørt.

Forfatteren har gitt del 2 tittelen «Koloni & katekisme», som kanskje kan omskrives til «Liv og lære». Han lar hvert av de elleve budene (jeg har lært at det er ti bud i Moseloven; det ellevte er ukjent for meg) stå som inngang til hvert sitt kapittel. Til en viss grad avspeiler kapitlene innholdet i budene og reflekterer over dem, eller kanskje rettere hvordan budene blir brutt eller omgått. Dette glir naturlig inn i bokens handlingsløp.

Kirkens dobbeltmoral avdekkes, f.eks. i kapittel 1 «Svermere» som har budet Du skal ikke ha andre guder enn meg knyttet til seg. Med hvilken rett kan kirkens menn refse profetene i Evighetsfjorden, Habakuk og Maria Magdalena? Praktiserer ikke de en vel så gudfryktig og oppriktig kristentro som Kirken?

I kapittel 3 «En smijernsport» får budet Du skal holde hviledagen hellig nærmest en ironisk klang i mine ører. Det er nettopp på den hellige hviledagen smeden forgriper seg på madame Haldora Kragstedt (mer eller mindre med hennes vilje),

Kapittel 6 «Hymnens lenker» er knyttet til budet Du skal ikke bryte ekteskapet. Men hva med stakkars bøkker Dorph som ikke vil noe annet enn å gifte seg, slik at han og elskede, en innfødt kvinne, kan slippe å leve «i synd». «Jeg er en god kristen,» hulker bøkkeren. Men kongebrevet som gir dem tillatelse til ekteskap, lar vente på seg i år etter år.

Del 2 spenner over perioden 1785-93. I disse årene gjennomgår magister Morten Falck en utvikling (et lite forbehold, jeg er bare kommet 1791). Han får en økende sympati for de innfødte, en forståelse for kvinnenes stilling, og han vil hjelpe de svake, selv om det kan koste han dyrt. Konfliktens mellom Falck og koloniens øvrighet, spesielt kjøpmann og kolonibestyrer Kragstedt tilspisser seg,

Det gikk nå opp for meg at dette er første bok av 3..." Hakkepølsa" er nr.2 og den har jeg lest og den er fornøyelig, og Dores bibel er siste bok. Så nå må jeg jo lese disse andre også! Gleder meg. :-)

Ferdinand er enkemann, og for kort tid siden flyttet sønnen ut. Med seg tok han konen og de to barna. Gården til Ferdinand er stor, og virker enda større nå som han er eneste beboer, men dette skal snart endre seg!
Nabokonen, Marceline, får tilbud om å bo midlertidig hos Ferdinand, da huset hennes nesten kollapser etter et voldsomt uvær. Eselet hennes finnes det også plass til.
Ferdinands venn, Guy, har nettopp blitt enkemann, og Ferdinand skjønner raskt at Guy ikke takler alenetilværelsen veldig godt.
De gamle søstrene, Simone og Hortense, jages ut av huset sitt, og da er det godt at Ferdinand har godt med plass.
Det blir etterhvert litt av et kollektiv på gården til Ferdinand, men så kommer Paulette...

Minner meg litt om bøkene til Karin Brunk Holmqvist.

Litt for brå slutt, derav terningkastet.

Olive har flyttet til det sørlige Spania med foreldrene; den østerrikske og jødiske kunsthandlerfaren, og overklassemoren fra Storbritannia. Året er 1936. Landsbyen, Arazuelo, er fattig, men Olive blir fascinert av både den, og ikke minst tjenerskapet. Hun får et nært forhold til Teresa, som holder huset i orden, og hun er nok ørlite forelsket i Teresas halvbror Isaac.
Både Olive og Isaac er kunstnere, og forholdet mellom de to familiene skal gi uante konsekvenser gjennom flere tiår.
I London, på slutten av 60-tallet, får Odelle jobb på et kunstinstitutt. Hun kommer opprinnelig fra Trinidad, og i bryllupet til barndomsvenninnen, møter hun en interessant ung mann. Da han oppsøker henne på jobben noe senere med et unikt maleri, begynner ballen å rulle. Maleriet ser ut til å være malt av Isaac Robles. Han døde under mystiske omstendigheter, og litt etter litt blir Odelle trukket inn i bedrag og gamle hemmeligheter.

Intrikat og medrivende bok.

Jeg har lest "svart jente, hvit pike" og "fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte"
Begge absolutt noe jeg vil anbefale. Noen synes bøkene hennes kan virke rå og brutale men jeg synes de speiler virkeligheten så bra!

Jeg var på et flott foredrag som Gerd Hammerstad holdt om Joyce Carol Oates denne uken på Fredrikstad bibliotek. Jeg har lest to bøker av henne tidligere og nå fikk jeg virkelig lyst til å lese enda flere!
Men det må vente for jeg leser "verden av i går" av Stefan Zweig...også veldig bra!

Jeg har vært der hun bodde før hele familien ble tatt. De bodde i en liten trang leilighet over en butikk. Veldig trangt og smale trapper førte opp i 2.etg. Der så jeg dagboken som Anne hadde skrevet. Den sto inne i et glassmonter. Jeg grøsser enda når jeg tenker på det. Det var veldig mørkt i leiligheten, vinduene var helt tette, så ingen kunne se inn, eller ut.

Jeg er omtrent på side 350, men nå blir det noen dagers opphold pga. en reise.

Femte bud «Du maa icke begaa Drab». Ja, her er det absolutt duket for debatt.
Jeg nøyer meg (i første omgang) med å vise til et par lenker: Ikke send meg til en kone, doktor og boken av Ellen Aanesen med samme navn, samt Aldri mer strikkepinner.
Jeg må innrømme å aldri ha hørt om Morten Falcks skrekkelige metode.

Nå det er sagt, vi skal vel ikke vike tilbake for noe tema her i lesesirkelen.

Første bok i trilogien om Edward Feathers; kalt Filth.

Filth blir født av skotske foreldre i Malaya. Moren dør under fødselen, og faren bryr seg ikke om ham. Filth vokser opp hos de innfødte, og snakker kun deres språk.
Da Filth er fire år, blir han sendt til Port for å lære engelsk, og deretter går ferden til Wales.
Som åtteåring blir Filth reddet av Sir. Han er rektor på skolen Filth skal overføres til. Der får han sin første venn; Pat.
Som voksen havner Filth, som da er advokat, i Hong Kong. Der møter han Betty, og de gifter seg. Det eneste skåret i gleden, er den forskrekkelige Terence Veneering.

Historien fortelles både i fortid og nåtid med Imperiet som historisk bakgrunn.

Gleder meg allerede til å lese mer om Filth!

Her er min anmeldelse av Forliset (ekstern lenke)

På toget fra Tyskland til England i januar 1939, møter Leah Michael. Etter en lang og slitsom reise, skilles de, men de har inngått en hemmelig pakt.

Mer enn 50 år senere prøver Sarah nok en gang å overtale faren til å finne ut mer om familien sin. Det eneste Sarah vet, er at han ble sendt fra England til Australia som femåring.

Sporene mot fortiden fører til Tyskland og "barnetransporten" i forbindelse med andre verdenskrig.

Interessant, men noe lettbent.

Olga blir forlatt av ektemannen. Dette har skjedd noen ganger tidligere, så Olga tror ikke helt på det i starten. Etterhvert skjønner hun likevel at hun nå er alene om ansvaret for de to barna og hunden Otto.
Olga blir først rasende sjalu,så likeglad, og mister til slutt taket på livet sitt. Barna og hunden blir dratt med ned i avgrunnen.

Man kjenner igjen Ferrantes stil, og jeg likte boka ganske godt. Ser at mange sammenligner den med Napolikvartetten, og det blir litt urettferdig. Selv om temaet kan ligne på enkelte ting fra disse bøkene, så står denne godt på egne ben.

Denne historien har vi sett mange steder – kolonimaktens brutale og tilfeldige maktutøvelse, og dens eget menneskelige og moralske forfall. Parallellene til Mørkets hjerte er tydelige, når du først har nevnt dem, Marit.

Kanskje var koloniherrene i utgangspunktet maktmennesker. De må i hvert ha vært utstyrt med ualminnelig høye tanker om seg selv for å dra ut på denne typen oppdrag. Morten Falck kan nok synes vek, men han har et kall, et forsett han akter å gjennomføre. «Han er en kirkens mann med hele kirkens autoritet i ryggen» (s. 140). Langt hjemmefra, fjernt fra den sosiale og formelle kontrollen i hjemlandet, får kolonistenes dårlige sider fritt spillerom. De brytes ned av sitt eget forskrudde menneskesyn og sin manglende tilpasningsevne, fysisk og sosialt. De luller seg inn i sin spesielle moral; ett sett normer gjelder for «de ville», et annet for dem selv, «de siviliserte». Alkoholen flommer, som trøst og glemsel, medisin og varme.

I «vår» koloni utspiller det seg dertil en maktkamp mellom Kirken og Handelen, mellom magister Falck og kjøpmann, kolonibestyrer og kommandør Kragstedt, en av «Hans Kongelige Majestets betrodde representanter». Det gjenstår å se hvordan den ender. «Du har vunnet et slag, sier Kragstedt (til Falck) og det ønsker jeg deg lykke til med, men du taper krigen. Husk mine ord.» (s. 321)

Jeg synes Kim Leine beskriver mye av dette på en troverdig og god måte.

Jack og Mamma bor i Rom.
Rom måler 3x3 meter, har et takvindu, og ikke minst en låst dør.
Jack er 5 år, og elsker å se TV. I TV er alle vennene hans; b.la Dora Utforskeren.
Om natten kommer ofte mannen, Gamle-Erik, og da holder Jack til i Klesskap.
En dag forteller Mamma at det ikke er verdensrommet som er utenfor døren. Det er den virkelige verden, som Jack aldri har opplevd, for han er født i Rom. Mamma ble bortført av Gamle-Erik lenge før Jack ble til.
Jack blir mer og mer forvirret desto mer han får vite om verdenen utenfor Rom. Kan de noen gang komme ut dit?

Dette kunne blitt en fæl leseropplevelse med tanke på temaet, men i og med at historien er skrevet ut fra en femårings synspunkt, blir det mer til å holde ut.
Interessant og tankevekkende bok.

Absolutt!