Jeg har lest ut boka i dag. Det er ikke så lett å finne takten i lesingen...

Jeg tok en lang pause underveis for å ikke komme helt i utakt, men jeg foretrekker egentlig å lese en bok om gangen. Dermed går det gjerne relativt raskt. Kanskje noen ganger litt vel raskt?

Jeg er av de som ikke synes dette var årets leseropplevelse, men som gjerne diskuterer og er villig til å la boken vokse. Jeg hører derfor gjerne hvordan dere andre leser de 11 bud - dvs del 2.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 6 svar.

«Jeg hører derfor gjerne hvordan dere andre leser de 11 bud – dvs. del 2.»

Det er et omfattende og interessant spørsmål du reiser, Randi. Jeg har lest t.o.m. det 7. budet og prøver meg på noen tanker omkring spørsmålet dit. OBS SPOILER, noe handling blir avslørt.

Forfatteren har gitt del 2 tittelen «Koloni & katekisme», som kanskje kan omskrives til «Liv og lære». Han lar hvert av de elleve budene (jeg har lært at det er ti bud i Moseloven; det ellevte er ukjent for meg) stå som inngang til hvert sitt kapittel. Til en viss grad avspeiler kapitlene innholdet i budene og reflekterer over dem, eller kanskje rettere hvordan budene blir brutt eller omgått. Dette glir naturlig inn i bokens handlingsløp.

Kirkens dobbeltmoral avdekkes, f.eks. i kapittel 1 «Svermere» som har budet Du skal ikke ha andre guder enn meg knyttet til seg. Med hvilken rett kan kirkens menn refse profetene i Evighetsfjorden, Habakuk og Maria Magdalena? Praktiserer ikke de en vel så gudfryktig og oppriktig kristentro som Kirken?

I kapittel 3 «En smijernsport» får budet Du skal holde hviledagen hellig nærmest en ironisk klang i mine ører. Det er nettopp på den hellige hviledagen smeden forgriper seg på madame Haldora Kragstedt (mer eller mindre med hennes vilje),

Kapittel 6 «Hymnens lenker» er knyttet til budet Du skal ikke bryte ekteskapet. Men hva med stakkars bøkker Dorph som ikke vil noe annet enn å gifte seg, slik at han og elskede, en innfødt kvinne, kan slippe å leve «i synd». «Jeg er en god kristen,» hulker bøkkeren. Men kongebrevet som gir dem tillatelse til ekteskap, lar vente på seg i år etter år.

Del 2 spenner over perioden 1785-93. I disse årene gjennomgår magister Morten Falck en utvikling (et lite forbehold, jeg er bare kommet 1791). Han får en økende sympati for de innfødte, en forståelse for kvinnenes stilling, og han vil hjelpe de svake, selv om det kan koste han dyrt. Konfliktens mellom Falck og koloniens øvrighet, spesielt kjøpmann og kolonibestyrer Kragstedt tilspisser seg,

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Av og til får eg kjensla av at Leine ikkje greier å styre seg når det gjeld å male ut enkelte situasjonar til det grotesk komiske.

"Støtt hæren, bli kanon" var eit populært munnhell for nokre år sidan. Magister Falck blir kanon i dobbelt forstand etter ei vitjing på kjøpmannen sitt loft, men eg greier ikkje heilt å tru på at det gjeng an å kome frå dette med livet. Men Leine er tydelegvis glad i krut, og det er trøysam lesnad, det skal han ha.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er igjen falt av lasset, og skjønner at du antakelig er kommet lengre enn meg.
"Trøysam" måtte jeg faktisk slå opp (bær over med en pike fra Majorstuen); "trivelig" er faktisk det siste jeg vil forbinde Leines tekst med.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det 7. bodet, eller "En salutt for den gale kongen".

Det var heller tydinga "underhaldande" eg hadde i tankane, noko eg tykte den aktuelle scena var.

Så må eg føye til at "trøysam" heller ikkje er eit ord eg nyttar i daglegtalen (med unntak av "trøyte" i "tidtrøyte", eg gjeng ut frå at det avleidd frå det same ordet, er det nokon ordkunnige som veit?), men det var i ei eller anna bok eg har lest for ikkje lenge sidan at "trøysam" blei nytta ganske flittig, og så dukke ordet opp då eg skreiv denne kommentaren. Forøvrig iirriterer det meg litt at eg ikkje kjem på kva for ei bok det var. Noko av Olav Duun, kanskje?

Og den glade vandrar er på tur langt ut på viddene igjen ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ordkunnig er jeg nok ikke, men jeg leter og fant det ut i ordboka til Universitet i Bergen.

trøysam stammer fra det norrøne verbet trøye som betyr:

  1. få (tida) til å gå (med noko interessant) fylle, fordrive trøye tida med lesing

  2. underhalde, moroe, leke (med) trøye gjestene/ trøye seg med lesing/ ungane trøyer seg godt saman

  3. trivast. eg kan ikkje trøye (meg) der

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Stor prestasjon å få med seg brennevinstønna.
Senere påstår han at han har funnet den etter eksplosjonen.
Mye som er grotesk komisk i denne romanen, og enda mer som er grotesk tragisk og kvalmende.
Og nå er jeg kommet så langt at jeg har forstått hva som skjer i prologen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Grete AastorpAnne-Stine Ruud HusevågKristine LouiseBerit B LieOlemgePiippokattaWencheDressmyshelfEllen E. MartolRisRosOgKlagingMarit HåverstadLisbeth Marie UvaagReidun Anette AugustinHarald KBeathe SolbergAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBjørn SturødTheaAnn ChristinPilarisKjerstiVigdis VoldCathrine PedersenTanteMamieSolveigTove Obrestad WøienAvaAnne Berit GrønbechMarianne  SkageMartinMorten BolstadJan-Olav SelforsHeidiIngeborg GLeseaaseTonje SivertsenJakob SæthreGro-Anita RoenKirsten LundStig T