Fra forlaget:
Den gamle kvinnen reiser seg opp med stor møye. Hun griper om rullatoren med skjelvende hender, og på to ustøe ben går hun mot vinduet. Hun ser opp på himmelen. Den store røde månen lyser mektig og skremmende ned over åsen, og over henne.
Supermåne rød, hans måne. En varm følelse går igjennom henne. Månen synes nesten å vokse seg enda større, alt mens hun står der. I natt har vi kanskje lyktes, tenker hun, mens en tåre renner ned det ene kinnet hennes.
Nattevakten finner henne stående der,… med lukkede øyne. Hun leier den gamle forsiktig tilbake til sengen.
Tilbake på vaktrommet synker vakten ned ved bordet. Hun ser bekymret på sin kollega, som rekker henne en kopp sterk nattevaktkaffe.
«Alfreda hadde stått opp for å se på fullmånen,… igjen… Jeg hjalp henne tilbake til sengen».
Begge pleierne kjenner et lite grøss i kroppen, men ingen av dem sier noe.
Anniken Bjørnes som svar til Findus :
00:53, 27. november 2017 Diskusjon: Findus om Heksen av Camilla Läckberg av Camilla Läckberg
Helt enig!
Marita Loe siterer Ishavspirater av Frida Nilsson
21:05, 19. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
«For det er forskjell på å dra opp en torsk og å dra opp en havfrue», sa han. «Enkelte ting gjør du bare ikke.»
Årets søteste bok. Både morsom og lærerik. Kjøper denne like mye til meg selv som til treåringen.
Anniken Bjørnes siterer Er hun din? av Nils-Øivind Haagensen
00:35, 24. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
HAN BEGYNNER Å kjøre tilbake til sommerhuset og innbiller seg at veiene utover har snakket med hverandre mens han var i byen. Snakket om ham. Stukket de asfalterte hodene sine sammen og hvisket og sladret og fnist. Og nå later de som ingenting. Setter opp blanke ansikt og sier: Å, er det deg? Trodde ikke vi skulle se deg igjen på en stund.
Anniken Bjørnes siterer Er hun din? av Nils-Øivind Haagensen
00:33, 24. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Fjellene på hver sin side av vannet – som egentlig er en fjord, har han fått vite, men ikke helt gått med på ennå, skal ikke fjorden være forbundet med havet? en av dens tentakler, så å si? – er verken mektige eller eiendommelige eller hemmelighetsfulle eller et hvilket som helst annet adjektiv i den familien, ord han er vant til å finne brukt om fjell i litteraturen og reiselitteraturen, de er heller beskjedne, liksom tilbaketrukket, som om de sier til resten av verden: Gå først, dere, så venter vi her.
Anniken Bjørnes siterer En hel verden forsvinner av Hege Haugvik
20:22, 18. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Malin retter seg opp i ryggen og prøver å se nonchalant ut, som om dette er noe hun gjør flere ganger om dagen, hver eneste dag, samtidig som hun overhører de iltre advarslene fra Jantelovens utenrikskorrespondent.
Anniken Bjørnes siterer En hel verden forsvinner av Hege Haugvik
20:21, 18. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Den gangen hadde hun ikke vært en attraktiv jobbsøker fordi hun ikke snakket fransk flytende nok, og nå er hun ikke attraktiv lenger fordi hun ikke har vært i den jobben de ikke hadde villet gi henne den gangen fordi ordene ikke strakk til. I mellomtiden hadde hun gjort sitt beste for å lære språket bedre. Det må være sånn det føles å være ei klokke, å gå rundt og rundt og aldri komme til døra. Integreringens Catch-22.
Anniken Bjørnes siterer En hel verden forsvinner av Hege Haugvik
20:20, 18. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Men det er noe med denne verdenen som forsvinner, for med den forsvinner også de menneskene som ville ha forstått – helt til en har vokabular nok til å bli kjent med slike på ny.
Anniken Bjørnes siterer En hel verden forsvinner av Hege Haugvik
20:19, 18. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
De innfødte visste ikke hvor mange tanker som ble igjen inne i henne, fordi hun ikke hadde de ordene hun trengte. På morsmålet sier du det du vil, på fremmedspråket det du kan, har Vigdis Finnbogadottir sagt. Det er et havgap mellom kan og vil.
Anniken Bjørnes siterer En hel verden forsvinner av Hege Haugvik
20:18, 18. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Når en befinner seg der ens egne stamtrær er godt plantet, har man som regel mer enn nok med egne røtter.
Klarsynt USA-kritikk i romanform.
Fengende og romantiske bøker der hovedpersonen må grave i gamle hemmeligheter. Flere readalikes finner du her.
Bøker som ligner Charlotte av David Foenkinos
av Kristiansand folkebibliotek . 4 bøker. Kommentarer: 0
På jakt etter gripende lesing i unik innpakking? Disse bøkene har en poetisk skrivestil, samt en særegen form.
Marita Loe siterer Dette skjer ikke av Ida Lórien Ringdal
12:05, 4. april 2017 Ingen har det som favoritt.
vulkanutbrudd på Island
jordskjelv i Florida
tyfon på Filippinene
og så har vi deg
som får lov
til å herje rundt
i leiligheten min
ødelegger vinglass
spjærer kjolen
brekker sengebeina
og når du drar
er jeg hun som går seg bort
og du han som bli meldt savnet
Er ferdig med en av de beste bøkene av en norsk forfatter jeg har lest. Har utsatt å avslutte den, for jeg vet det blir lenge til neste leseopplevelse i samme klasse.
Jeg spår denne forfatteren en stor litterær fremtid:
Therese Aasvik. Boka heter "Noe skal skje" (Vigmostad Bjørke 2017).
Dette er hennes andre utgivelse, etter debuten i fjor med "Fie faller". Den gjorde også sterkt inntrykk, traff meg rett i hjerte og mage.
"Noe skal skje" er på samme nivå som "Fugletribunalet" (Agnes Ravatn 2013), men jeg tør påstå; enda bedre. Aasvik har skrevet en usedvanlig språklig vakker bok, om oppvekst, vennskap, begjær, svik, kjærlighet, og ikke minst ensomhet. Karakterer og miljø er gjenkjennbart, og så godt beskrevet at det er som man er tilstede - følelser og stemninger kjennes under huden. Det er nært, varmt, vondt og sårt.
Og ikke minst er det en spennende roman - her er hemmeligheter, fortrengte minner, og noe udefinerbart mellom linjene, som trekker leseren fra side til side. Samtidig er språket så nydelig at du vil dvele ved enkelte setninger og avsnitt, og gjerne stoppe opp for å notere vakre vendinger.
Avslutningen er forløsende, og overraskende. Og jeg fikk en umiddelbar trang til å begynne fra starten igjen.
Skal jeg kritisere noe som helst, er det at boka gjerne kunne vært mye mye lengre. Men så er det det da, at det kanskje er nettopp det at forfatteren lar så mye forbli ubeskrevet og uforklart, som gjør den magisk...
Denne boka anbefaler jeg på det sterkeste, til alle som er glad i god litteratur, i norske forfattere, og bøker med et språk og en historie som evner å gi deg gåsehud.
Utrolig nyttig, og lettfattelig oversikt over alt du trenge å vite for å gi ut e-bok selv. Anbefales for alle indieforfattere, og forfatterspirer med en drøm om å gi ut bok!
Marita Loe siterer Fører av grå folkevogn, juli 1975 av Line Baugstø
01:21, 27. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Hun vet at sorg kan tygge i stykker hverdagene.
Hvordan er det egentlig å være sammenvokst med sin egen bestevenn?
Grace og Tippi er tvillinger. Sammenvokste tvillinger.
De er 16 år og skal begynne på offentlig skole, etter å ha hatt privatundervisning hele livet. Ny hverdag, nye utfordringer står i kø. Spesialsydde uniformer, nye venner og kanskje kjærester? Crossan har skrevet en unik historie i lettlest prosa. En varm stemning med søsterkjærlighet med herlige, varme og troverdige karakterer. Boka har vunnet YA Prize 2016, Children’s Books Ireland Book of the Year og Children’s Choice Award 2016.
Kan jenter og gutter være like sterke?
Vilde har alltid vært tøff, men hun er blitt enda tøffere etter at hun begynte med krav maga, en av de tøffeste kampsportene som finnes. Er hun blitt for tøff for kjæresten Markus? Kan hun unnslippe problemene hjemme i Norge ved å stikke av til Bristol i 6 måneder?
Sævareid har skrevet en sterk og skjør historie, proppfull av temaer som passer ypperlig til diskusjon, med en hovedperson som vil få hjertet ditt til å blø.
Slagside er nominert til Brageprisen i 2016, for beste Barne- og ungdomsbok.
Sist sett
