Jeg leser " Nitti - tallet"; del 4 av Ketil Bjørnstads romansyklus "Verden som var min", der han forteller sin egen livshistorie - og om samtidige begivenheter i inn og utland ( f-eks Gulf- krigen, samlingen av Øst og Vest Tyskland, Kong Olavs død, krigen på Balkan, OL på Lillehammer og fotball VM). Bjørnstad imponerer nok en gang med detaljert hukommelse.
Det er vått og kjølig ute, så leseværet er bra. God helg til alle :)
Enhver som fortsetter å lyve for en annen, fratar den andre muligheten til å kunne velge, fordi vedkommende ikke vet hvilken sannhet eller situasjon hun egentlig befinner seg i.
Thorbjørn Egner er død. Han hadde brukt hele sitt liv på å fortelle oss andre at livet var hyggelig, at man kunne gjøre hva man ville, bare man var grei og snill. Men Kardemomme-loven er ikke synlig i Verden akkurat nå.
En ekte psykopat kommer ikke til å endre sin atferd. Muligens kan han spille "kurert" i noen uker, men dere vil snart være tilbake til det gamle.
Du kan ikke endre andre, men du kan ta ansvar for deg selv. Bytt jobb. Skill deg. Forlat skipet.
Det som virker for godt til å være sant, er som regel det.
Blir "aldri" ferdig med Jeanette Walls sin selvbiografiske roman "Krystallslottet". Hittil har jeg lest den to ganger, og jeg "vet" det blir flere.Det er nok en kombinasjon av hvordan Walls takler sin utfordrende barndom (far med alkoholproblemer og mor med psykisk sykdom), og måten hun formulerer seg på i boka som gjør at den alltid kommer til å følge meg. Det gjør også inntrykk at Walls ikke later til å bære nag til sine foreldre, til tross for at de via sin livsførsel påførte henne en rekke sterke opplevelser gjennom hele oppveksten.
Ikke vær naiv. Se faren før den ser deg.
Forskjellen på deg og en psykopat er at du har moral. Du har sperrer. Du kjenner i hele kroppen hva som er riktig og hva som er galt. Og du bryr deg om andre. Du vil ikke bevisst skade noen rundt deg. Skulle du komme til å gjøre det, vil du trolig få dårlig samvittighet.
Det er- i tillegg til mye annet- det som gjør deg menneskelig.
Det må være rom for å teste ut originale tanker,selv om de ofte viser seg å være feil. En sjelden gang lykkes de, nemlig.
Hvis noen sier at du kan gjøre noe, hvis du kan se at de faktisk mener det, blir den muligheten plassert innenfor rekkevidde.
Nervebanene våre blir inngrodd, automatiske, hvis vi de bare følger vanen. De er strekt innstilt på å oppfange forandringer, nyheter. Nye synsinntrykk, lyder, språk, smaker og lukt stimulerer andre synapser i hjernen, andre meldingsruter, andre nettverk av forbindelser, og øker vår nevroplastisitet. Hjernen vår har utviklet seg til å kunne oppfatte endringer i omgivelsene våre. Det er slik vi blir oppmerksomme på rovdyr, på potensiell fare. Følsomhet for endringer vil derfor sikre overlevelse.
Det trengs en ydmyk og trygg lærer for å la eleven være eksperten, klare å lytte til eleven og la dette forme lærerrollen.
Hittil har det ikke lykkes å finne ut hvor den eventuelt kan kjøpes. Boken ble lagt til i samlingen min for lenge siden, da jeg fant den her inne via søkeordet "evolusjonsbiologi" . Jeg har rett og slett glemt den helt til du minnet meg på den nå nylig.
Det er en tenkemåte der ute som sier at vi kvinner skal komme oss etter spontanaborter som om ingenting har skjedd, fordøye det hurtig og komme seg videre. Det er akkurat som en vond mens, som svigermoren til en venninne av meg så kjekt sa.
Til dette sier jeg: Hvorfor ? Hvorfor skulle vi fortsette som om det ikke har skjedd noe ualminnelig? Det er ikke alminnelig å unnfange et liv og så miste det; det er veldig langt fra alminnelig.
De menneskene som lærer oss noe, får en spesielt levende plass i erindringen vår.
Enig med deg i at dette er «pussig». Ser av datoen på artikkelen du viser til at den er noen år gammel. Mest sannsynlig er det nye mennesker ved roret i Gyldendal - derfor reageres det nå.
For meg blir imidlertid ikke den nye saken hverken mindre eller større fordi om det har skjedd tidligere - og sikkert skjer igjen - både hos Gyldendal og andre forlag.
Jeg er også kjent med at det stjeles mye stoff i forfatterverdenen.
Men når metaforer gjentatte ganger blir brukt (stjelt) fra samtidspoeter - uten dette blir nevnt eller kreditert dem - er det galt i mine øyne.
Boken jeg skal lese denne helgen fant jeg helt tilfeldig på biblioteket tidligere i dag, - "Jeg er, jeg er, jeg er" av Maggie O' Farrell. Boken er nettopp utgitt, så jeg har lite kjennskap til den. Forfatteren skriver om en rekke nær døden- opplevelser, sykdom og opprørstrang, pluss kampen for sin syke datter. Av det jeg hittil har lest, virker boka å være spennende, engasjerende og godt skrevet.
Det er lite trolig at det blir flere bøker enn denne, været er ganske bra - derfor blir det endel utendørs aktivitet også. God fastelavn-helg til alle :)