Hei, og velkommen hit!
Hvis du skroller helt nederst når du får opp den engelske utgaven, finner du en oversikt over «Andre utgaver» hvor den norske utgaven også ligger.

The Old Man and the Sea, er en av mine favorittbøker. For noen år tilbake var jeg i Cojimar hvor fiskeren som var Hemingways inspirasjonskilde til romanen bodde. Besøket i Cojimar førte til at boken ble en enda sterkere favorittbok - analysene av alle lagene i boken ble lagt til side for en stund - og jeg satt igjen med en enkel, fantastisk historie - og en perle av en roman.

Jeg legitimerer alltid mine doble bokkjøp som gaver. :)

Den kalde uken her på Vestlandet har gitt godt lesevær innendørs. Mest faglitteratur i anledning et kurs jeg deltar på for tiden. Når jeg kan ta en pause fra det faglige, håper jeg å få lest den nye Elling - boken til Ingvar Ambjørnsen, som har fått gode kritikker. Likte de fire første bøkene i serien. Ellers har jeg fortsatt ganske mye ulest i bokhyllene. God helg til alle :)

Du sier noe ...

En historie om et liv og et land

I prologen til denne boka møter vi Jakkie som bor i Toronto i Canada. Han får telegram fra sin barnepike i Sør-Afrika, Agaat, som forteller at hans mor er døende. Han begynner å tenke på sin barndom og oppvekst i Sør-Afrika, alt han har rømt fra, og en strofe fra en sang dukker opp i minnet:
«Mitt land, du tar din død av ditt folk.»

I hoveddelen av boka er den hvite gårdeieren Milla de Wet fortelleren. Hun er 70 år, har vært lam og sengeliggende med ALS i tre år, og har bare dager igjen å leve. Hun har mistet taleevnen og kan kommunisere bare med Agaat. Dette skjer via øynene etter et eget kodesystem de har.

Agaat er den som pleier henne. Hun er farget, og ble tatt inn i husstanden som en datter da hun var fem år gammel. Da Milla etter flere år selv ble gravid og fikk en sønn, ble Agaats status endret til en slags hushjelp.

Historien fortelles i brokker – noe er Millas tanker og noe er Agaats høytlesning fra Millas dagbøker fra 1960 (like før sønnen Jakkie ble født) og framover. Som Milla tenker: «Tre års dødsleie. Dagbøker for et helt liv.»

Innimellom kommer Agaat og Millas mann, Jak, indirekte til orde gjennom Millas erindringer og tanker slik at vi får noe av historien også fra deres synsvinkel. Sønnen Jakkies versjon får vi i begynnelsen og helt på slutten. Det er ikke alltid lett å vite om Milla innbiller seg ting eller om det faktisk skjer. Enkelte historier fortelles i kursiv og uten punktum eller komma og med dramatiske bilder – som i en slags rus. Hun overhører at legen hennes sier til Agaat: «Dette er en person som ikke kan kommunisere, en som nå og da blir sinnsforvirret, kanskje oftere enn du tror. Du må tenke deg en endeløs tunnel full av biter og strimler av i går og i dag og tidligere tider.» (s. 225) Måten historien fortelles på illustrerer vel akkurat dette.

På overflaten virker Agaat som den perfekte og omsorgsfulle pleier, men vi ser etter hvert at det foregår, og alltid har vært, en mer eller mindre skjult maktkamp og hvor rollene nå på få år er endret. Den dramatiske historien til Milla og Agaat følger en parallell utvikling i Sør-Afrikas historie med apharteidsystemets fall. Milla gjør opp et slags regnskap underveis i boka, men forklaringene hennes varierer når hun stadig sirkler omkring «pakten» og sitt motiv for å ta over omsorgen for Agaat. Hun nærmer seg gradvis mens hun avdekker hjerteskjærende episoder fra Agaats og Jakkies oppvekst.

Gjennom over 700 sider får forfatteren på elegant vis fortalt mye om et forkvaklet system som ødelegger mennesker. Men boka beskriver også gjensidig avhengighet, et skjebnefellesskap og en felles kjærlighet til jorda og gården. Alt i alt en god leseopplevelse som gjør at jeg gjerne anbefaler boka videre!

Pereira maintains he met him one summer’s day. A fine fresh sunny summer’s day and Lisbon was sparkling. It would seem that Pereira was in his office biting his pen, the editor-in-chief was away on holiday while he himself was saddled with getting together the culture page, because the Lisboa was now to have a culture page and he had been given the job. But he, Pereira was meditating on death.

Pereira Maintains by Antonio Tabucchi

Morsomt å lese om den norske hyttedrømmen sett gjennom to sosialantropologers øyne. Boka er blitt til som del av et forskningsprosjekt hvor de har intervjuet eiere og brukere av hytter i Norge. De prøver å gripe tak i det som gjør hytta så viktig, selv om den gjerne brukes sjelden og standarden ikke nødvendigvis gir en høy markedsverdi.

Det er lett å kjenne seg igjen i mange av fortellingene. Hytta blir for mange limet i familien gjennom flere generasjoner, men blir også kilde til arvestrid eller misnøye hvis man skal eie sammen. Og når er du godtatt som et medlem av familien hvis du kommer inn som kjæreste/ektefelle? Det er ikke alltid like lett å finne sin plass i «hyttehierarkiet». Boka krydres med historier som illustrerer problemstillingene de tar opp. Lettlest og underholdende bok som egner seg godt til å lese små kapitler fra innimellom andre bøker.

Nå er det vel ingen «oppegående» bokelskere som har sans for forkortede bøker, men siden jeg ser at Canterbury- fortellingene som også er foreslått er et utvalg, så er sikkert ikke den helt store skaden skjedd. :)

Bare hyggelig, Lillevi.
Jeg har verket som ble utgitt i 1930- årene (fire røde bind). Bøkene ble sett på som svært «vågale» da de ble utgitt. For min del leste jeg Decameronen over lang tid. Skulle jeg ha lest verket sammenhengende hadde jeg nok avbrutt lesinga, og satt det bort for godt. Historiene er fornøyelige, erotiske, lettleste og forutsigbare, - og det holdt lenge med en i gangen.
Utgaven du kjøpte, med et utdrag på 33 historier, fikk jeg som gave etter at hele verket var lest.
Hvis denne utgaven hadde vært tilgjengelig før jeg kjøpte og leste hele verket - hadde jeg også endt om med den.

Decameronen 33 historier - sideantallet er 160 - og jeg ser at flere utgaver av boken er til salgs på antikvarnet.no. Formatet på sidene er ca A4.

Nå så jeg spørsmålet ditt! :)
Det finnes en kortversjon på norsk av Decameronen. Den ble utgitt av Den norske Bokklubben i
1980 og inneholder 33 av fortellingene samt vakre illustrasjoner. Leser du denne så har du fått et godt innblikk i temaene (temaet) i de andre historiene også.