Bokelskere.no

Frå det store vindauget inst i rommet var det fri sikt over til Botanisk hage, der alskens tre var i gang med å røyte bladverka sine.

Jeg prøver hardt å få tak i sinnet, men raseriet fordamper, blir en dråpe i fortvilelsens hav.

Odd Rimmen betraktet det umake paret, hun lys og lett med sol i blikket, han mørk og tung som et lavtrykk.

Møtet som aldri fant sted, står hikstende igjen på hjørnet.
Akhmatova

Signe stirrer frustrert ut gjennom sidevinduet og ser på butikkene i det fasjonable strøket. Italiensk is. Dyre viner. Økologisk sengetøy som er så giftfritt at det nærmest kan spises.

I det enslige gatelyset var snøflakene som streker i luften. Nådeløst la den hvite armadaen alt under seg.

En av vennene mine, sier sykepleieren, har fortalt meg at angst bare er nedfryst spenning. Hvis man varmer opp angsten litt, så den begynner å tine, vil det skje noe : man vil plutselig merke at det man følte seg redd for, i virkeligheten er veldig spennende.

På føttene hadde hun hvite tøysko som hadde sett lysere dager.

Vi bader nakne fra svabergene og hører på David Bowie på altfor høyt volum mens dyrene i skogen ser forskrekket på.

Det er sjelden vindstille på Shetland, men denne morgenen virket vinden fornøyd med å hviske, og sjøen lå stille bortsett fra noen små bobler av hvitt skum i vannkanten.

Felicia, 18 måneder. Offer for to voksne mennesker som ikke skulle hatt barn. Snart måtte du ha sertifikat for å kjøre gressklipper. Men ikke for å ha ansvar for et lite vesen, fullstendig avhengig av deg.

Før jeg gikk, viste hun meg telefonen sin med et passbilde på baksiden av dekselet. Det var henne som smilende skolejente-det eneste hun hadde igjen fra en barndom der hun aldri hadde hørt om ordet voldtekt. «Jeg trenger å tro at jeg fortsatt er den jenta», sa hun.

Til sammen ble hun solgt til tolv forskjellige menn. Hun lister dem opp etter tur, både dekknavn og virkelige navn, selv navnene på barna deres. Hun hadde lært seg alle utenat, for hun var fast bestemt på at de skulle få unngjelde.
«Det verste var å bli solgt fra den ene til den andre som om vi var geiter», sa hun. «Jeg prøvde å ta mitt eget liv ved å kaste meg ut av en bil. En annen gang fant jeg noen tabletter og svelget alle sammen. Men jeg våknet igjen likevel. Det var som om ikke engang døden ville ha meg».

Fylleangsten hadde tatt skikkelig tak,og spilte harpe på nervestrengene.

Jeg skulle gjerne sagt til doktor Molan at dette med å glemme er en kompleks prosess som det ikke er mulig å styre med viljen.

Over pulten hang huet på en kronhjort som så ut som den hadde stanga seg gjennom veggen og så forundra ut over synet som møtte den.