Bokelskere.no

En original og mangslungen kriminalroman. Handlingen er stort sett konsentrert omkring to tidsbolker. 2003 og 2017. I tillegg er det brukt flere ulike fortellere, om den ene brukes det til og med forskjellige navn. Siden det hele tiden hoppe fram og tilbake i tid og mellom fortellere, kan det hele virke noe anmasserende for leserne. Likevel, slik hopping gjør nok også innholdet mer spennende.

Personene i boka er konsentrert rundt to forskjellige miljøer. Vi har politiet i Kristiansund. Det er her og i 2017 at kriminalsaken blir oppklart. Herfra stammer også to av fortellerne, Roe (en eldre politimann) og Ronja (ung og frisk politikvinne).

Men først og fremst er handlingen rettet mot et slags student kollektiv i Ålesund, bestående av to gutter (Egil og Yngvar) og en jente som i 2003 heter Liv og i 2017 er Miriam. Politimannen Roe er også viktig i de to tidsbolkene – i 2003 opplever han en rystende familietragedie og i 2017 er det først og fremst han som oppklarer saken. Helt sentralt står også en pytonslange (Nero), eid og elsket av Liv/Marion. Sulten og matjakten til dette dyret er noe av det mest skremmende i boka.

I 2017 forsvinner skolejenta Iben. Hun har vært på handletur på et kjøpesenter med moren sin. De krangler og jenta forsvinner ut. Moren er ergerlig og tror datteren har løpt hjem. Istedenfor å gjøre det samme drar moren ut på en lengre biltur, og da hun senere på kvelden kommer hjem, er ikke Iben der. Hennes forsvinning opptar en viktig del av bokas videre handling, og etter hvert vise det seg at denne saken henger sammen med den tragedien Roe selv har opplevd i 2003. Han ble slått helt ut og gikk inn i en lang periode med psykisk knekk. Når han så kommer tilbake i ny jobb i Kristiansund 15 år senere, er han ekstra giret da han ser en sammenheng og starter sin egen etterforskning langt utenfor gjeldende instrukser og får snart de nye kollegenes mistanker rettet mot seg.

En bok rik på handling og spenning!

Etter å ha lest «Ut av ensomheten» som jeg opplevde som en alvorlig og tankevekkende bok, startet jeg på «Becks siste sommer» med store forventninger. Jeg ble skuffet. Lenge oppfattet jeg bokas innhold som bare tøys. Det roet seg kanskje litt på slutten, men likevel!

Hovedpersonen i boka er Robert Beck. Han er lærer ved et gymnas i München der han underviser i tysk og musikk. Det er en tilværelse som han ikke er særlig fornøyd med. Aller helst ville han være musiker. I ungdommen spilte han i et velkjent band, men så ble han sparket ut derfra. Beck bor alene. Han er nylig blitt kjæreste med Lora som jobber i en bar samtidig som hun har videre planer om et studium i Roma. Beck sier til seg selv at hun ikke er hans type, men likevel.... På skolen er det en jente som heter Anna. Beck drømmer gjerne om henne, noe som også mange av guttene på skolen gjør. En av dem er gutten Rauli. Han bor nå i München med familien sin som er fra Litauen. Han er lite integrert i klassemiljøet, går stort sett for seg selv og skribler noe ned på gule lapper.

En dag oppdager Beck at Rauli virkelig kan synge. Han har en ganske egenartet stemme. Dessuten komponerer han musikk selv, toner som han setter til ordene han har skrevet ned på de gule lappene. Beck arrangerer en konsert med Rauli. Denne vekker stor oppmerksomhet, noe som resulterer i en mulig kontrakt med et kjent plateselskap. Men plateselskapet vil derimot ikke ha noe med Beck å gjøre, et tilbakeslag for denne som har sett for seg en karriere som Raulis manager.

Mye av bokas handling er konsentrert rundt en reise til Istanbul. Det er Charlie, Becks eneste virkelige venn, som har fått ham til å bli med på denne reisen der de skal besøke Charlies mor og bror. Charlie er en merkelig type. Han lider av utstrakt hypokonderi og lever mye på piller og alkohol. På reisen opplever de mye sprøtt, bl.a. fordi Charlie har fått i oppdrag å foreta en fordekt narkotikahandel i ulike byer i Øst-Europa. Som hypokonder innbiller Charlie seg hele tiden at han lider av en alvorlig sykdom og snart kommer til å dø. Det gjær han virkelig denne gangen, men ikke slik han hadde trodd. Da Charlie skal fly hjem igjen fra Istanbul, styrter flyet.

Hjemme i München har Lara søkt på et studium i Roma. Hun kommer inn og vil ta med seg Beck, men han svarer negativt. I sutten av boka har det gått en del år. Rauli har blitt en berømt entertainer, uten å være særlig lykkelig for det. Beck lever nå et ganske lykkelig liv selv om han nå driver med omtrent det samme som han gjorde i München. Nå har han flyttet til Italia, til Raito der han har funnet tilbake til Lara.

I siste del av boka hommer forfatteren selv inn. Han fører samtaler med Beck. Hvorfor det er gjort slik, er heller uklart.

Sentralt i historien er den verdenskjente Santa Lucia fra Sicilia. I år 304 e. Kr. blir hun henrettet for sin tro. Forfatteren fører leseren gjennom Europa og 2000 år med historie. På veien møter vi mange mennesker som har hatt kontakt med Lucias kiste, og den har virkelig vært på en rundtur av de sjeldne.

Interessant, lærerik og spennende historie.
Godt skrevet, og leseren får også innblikk i Larssens leting etter helgenens reise etter døden.

Ja, si det 🤔 Er veldig usikker, for det virker jo egentlig å være to jenter. Hva tror du?

Åja, selvfølgelig☺️ Men jeg liker fortsatt tanken på at det bare er en også, at den ene søsteren også er fantasi, blir spennende neste gang denne boken skal leses tenker jeg.

Enig, langtekkelige begge to, ferdig med denne forfatteren for min del.

Ja, jeg la merke til det, men tenkte ikke noe mer på det….. men når du sier det, så kan det gi litt mening at det bare er en…. Men da er det en del andre ting som ikke går opp. Kunne vært interessant å lese den en gang til med utgangspunkt i at det er bare en. Men hvem er det da? Den store eller den lille?

Det er lenge siden jeg har grått av en bok, men lesingen av denne nydelige boken fikk meg til å ta til tårene flere ganger. Den ga meg også gåsehud innimellom. Språket er så perfekt presist og følelsene så intense. Nå er jeg riktignok litt lettrørt rundt juletider, men altså jeg kan ikke forstå noe annet enn at alle må bli rørt av denne. Boken handler om to jenter på Tøyen som bor sammen med sin far som ikke fungerer så godt. Historien er vond, men allikevel så full av håp og kjærlighet. Denne boken kommer jeg til å ta frem hver eneste jul❤️

Jeg leser Juleroser, med Herborg Kråkevik som redaktør i julehelgen :) Ja, har ønsket meg noen bøker til jul. Blant annet siste boken til Anne Holt, Anine Kierulf sin bok om ytringsfrihet og debutboken til Iram Haq. Ønsker alle en fin jul!

Jacob Flanders dør i 1. verdenskrig, som ung gutt. Før det følger vi ham, og et utall andre personer fra barndommen og til døden i Flandern.
Perspektivene er mange, og Jacob er som en skygge i det hele.
Boka er et oppgjør mot heroiseringen av den store krigen. For de unge mennenes død er meningsløs.

Boka sies å være et av symbolene på gjennombruddet til den engelskspråklige modernismen.
Selv synes jeg det er litt for mye av det gode. Det er vanskelig å se den røde tråden, selv om jeg liker språket.

BOKOMTALE: et hjerte av gull av Florence McNicoll. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Mannen til Kathy døde for noen år siden. Hun sørger fremdeles, og synes livet er tungt og vanskelig. En dag møter hun en mann som er ute med en hund fra et omplasseringshjem for hunder. Dette sår en lyst hos henne til å bidra som frivillig på omplasseringshjemmet. Hun påtar seg å være fosterhjem for hunder som trenger nye hjem. Dette gjør mye for hverdagen hennes, og snart er livet hennes overraskende mye bedre.

Hyggelig bok å lese nå som vi går en travel jul i møte.

Les hele omtalen her

Tix av Haukland ble en leseropplevelse for meg, og gav meg et helt nytt innblikk i denne personens liv. Godt og ærlig skrevet.

304 dager av Stranger er den boken som fremdeles sitter i meg, en vakker bok om vonde ting.

Fenrisulven av Helgheim
En av de beste tegneseriene jeg har lest på lenge. Godt tegnet, godt fortalt.

Av krimbøker tror jeg at jeg må dra frem Torsdagsmordeklubbens serien av Osman:) Rett og slett for det jeg nikoste meg:)

For meg var dette bare kjedelig.... En forferdelig hovedperson som man bare har lyst til å "riste". Og et virvar av et persongalleri som rotet seg rundt.. Huff. Jeg leste hele i håp om noe bedre men det hjalp ikke..

Dette er historien om Aleppo, fra sent 1800-tall og fram til vår tid. Sentralt i fortellingen, er kameratene Zakaria og Hanna, og deres familie og venner.
I 1907 overlever de to storflommen i landsbyen de bor i, for de er, som vanlig, og forlyster seg i lystslottet de har bygd. Selv om de begge er gift og har barn, er de utro så ofte de kan.
Historien går også tilbake i tid, til da Hanna ble foreldreløs, og fram i tid til munketilværelsen hans.

Det er litt forvirrende med alle navnene og den hyppige hoppingen i tid, som gjerne skjer fra en setning til en annen. Enkelte partier er veldig interessante og lærerike, men måten boken er skrevet på, trekker ned for min del.

Denne helgen leser jeg Kobberhjertet, av Leena Letholainen. Det er en finsk krim, av en av Finlands beste krimforfattere. "Lehtolainen behandler aktuelle samfunnsspørsmål innenfor den stødige, håndverkmessige spenningsromanens rammer, med et realistisk og levende bilde av Finland i dag." (Store norske leksikon). Så langt, så bra :)

Ønsker alle en fin siste søndag i advent, og en fin uke som kommer - selveste juleuka!

Smertefull, intens, gripende, samt usigelig vond og vakker på en gang. Godt språk. Sitter i kroppen, lenge.

Jeg vil bare nevne noe kanskje ikke alle er kilar over. Du kan godt samle hva du vil av bøker i listene, det eneste du ikke gjør er å ferdigstille de, det er da de vises for alle. Jeg har mange lister på min profil, uten at de synes, bare som min egen huskeliste. De listene du mener er interessante for andre trykker du ferdig på. Håper dette var noenlunde klart.

Kjæresteparet Eli og Sara, kjører nordover mot Finnmark. I onkelens gamle hus skal de bo. Eli har fått jobb på en fiskebåt. Sara skal fotografere i det fine vinterlyset. Når Eli er ute med båten, er Sara alene med tankene sine, og de er ikke alltid av det gode slaget. Hun vet at hun vil og må være der Eli er, men er det kjærlighet? Vennene hennes har vært skeptiske til forholdet deres, og det kan man forstå. Det virker usunt og vanskelig. Bakgrunnen til de to kvinnene blir også belyst, og det er mye mørke.

Godt skrevet, og uhyggen ligger og ulmer under overflaten.