Høsten 1966 starter Ingrid på Lundavang folkehøgskole. Hun blir blant annet kjent med Anki, Brita og Miriam, og de lover hverandre at de skal holde kontakten etter at skoleåret er omme.
Årene går, og Ingrid får både mann og barn, men kontakten med venninnene har hun mistet. Nå har hun også mistet mannen, Arvid. Som enke føler hun seg håpløs, og må støtte seg på døtrene til det meste.
Så en dag ringer telefonen, og en stemme fra fortiden er på tråden. Vil Ingrid bli med på en reunion med de gamle venninnene? Det hele kommer så brått på, og Ingrid vil helst avlyse, men kommer aldri så langt, før fortiden innhenter henne med alle minnene om det skjebnesvangre folkehøgskoleåret.
Prologen lovet bra, og det er en koselig bok, men noe uforløst mot slutten synes jeg.
Denne boka er mitt første møte med forfatteren. Kommer garantert til å lese mer av henne!
Daniel, forfatterens eldste barn, viste tidlig eksepsjonelle evner. Han snakket rent ved 2 års alder, og foreldrene kunne føre utrolige avanserte samtaler med tanke på alderen.
Så mister han språket, og personligheten endres. Kampen begynner. Diagnose settes, søknader om hjelp må skrives, og det blir problematisk å jobbe fullt. Daniel er våken på de mest ukristelige tidspunkt, og atferden og humøret er skiftende.
Sterk, liten bok om å være forelder til et autistisk barn.
Jeg har forstått at det er et omfattende verk. jeg hadde egentlig tenkt til å foreslå leseperiode fra nå til høsten dersom denne går av med seieren.
Lydia er 16 år. Ved frokostbordet, en maimorgen i 1977, venter broren, søsteren og moren på at hun skal komme ned. Da så ikke skjer, går moren opp til Lydias rom. Der finner hun sengen perfekt oppredd, men ingen Lydia. Politiet varsles, og etterhvert settes det igang en leteaksjon.
Kaos oppstår, og Lydias familie blir tvunget til å konfrontere hverandre. Gamle hemmeligheter har splittet dem, og de må prøve å forstå hva som egentlig skjedde med Lydia.
Godt språk og driv. Tankevekkende hva mangel på kommunikasjon kan medføre. Sterk og meget god bok. Anbefales!
Litt tidlig med en total analyse av boka (?) på samme dag som felleslesningen starter?
Jeg ønsker å stå oppreist og forsvare norsk kultur, våre tradisjoner og våre frihetsverdier. Et ønske om å bevare norsk kulturs egenart er ikke ytterliggående. Det ytterliggående er å ville rasere norsk kultur i Norge, chilensk kultur i Chile eller japansk kultur i Japan.
Jeg har forsøkt å finne sideantall. En utgave var på 873 sider, en annen veide 1,3 kg, så litt lesestoff er det jo!
Svanhild er 10 år. Hun er oppvokst i portnerboligen til Trondheim Hospital, der faren jobber som portner. Broren hennes, Einar, er nesten ti år eldre enn Svanhild, men de har et godt og nært forhold. I hvert fall til Einar forandrer seg. Han glemmer ting, snakker med stemmer i hodet, og vasker seg konstant. Det er nesten en lettelse da Svanhild skal reise bort på speiderleir en uke, selv om hun har en dårlig følelse. Einar en innlagt på Østmarka, så det er roligere hjemme, men på leiren finnes det bøller som kjenner til Einar, og det får Svanhild merke.
Dagen for hjemreisen kommer, og det gjør også tragedien.
Fengslende og interessant. Boka er basert på hendelser i forfatterens slekt.
En helt suveren bok som handler om mye mer enn Santiagos kamp mot en stor fisk.
Anbefales!
"You are killing me, fish, the old man thought. But you have a right to. Never have I seen a greater, or more beautiful, or a calmer or more noble thing than you, brother. Come on and kill me. I do not care who kills who."
En glovarm julidag i Oslo, blir 19-trikken kapret av bevæpnede menn. En ung jente, blir tatt ut av trikken, ført inn i en SUV, og kjørt bort. Ti av passasjerene blir tatt som gisler, resten blir kastet av. Deretter fortsetter trikken på ruten rundt i Oslos gater. Trikkens vinduer blir dekket til og et IS-flagg blir hengt opp i bakruta.
En mann som står og venter på trikken, hører om kapringen, og skjønner hva det hele dreier seg om, mens politiet og gislene ikke aner hva terroristene vil.
Minutt for minutt følger vi trikkens ferd, politiets etterforskning, journalistenes jakt på nyheter og politikernes dilemma.
Fengende fra første side! Twisten på slutten er helt nydelig.
Jeg anbefaler en av Shakespeare-gjendiktningene.
En mørk og dyster bok. Kim Leine får virkelig frem noen av de utfordringene menneskene på slutten av 1700-tallet kunne møte.
Jeg likte først ikke at boka var skrevet i presens, men dette gikk seg til etter hvert. Det kan hende boka passer best i denne verbformen.
Boka er lang, men ikke tung. Anbefales!
Harriet var bare en baby da broren, Robin, døde. Han ble funnet hengt i et tre i familiens hage. Det ble snart klart at det ikke dreide seg om uheldig lek eller selvmord. Robin ble drept.
Tolv år senere, bedriver Harriet sin egen etterforsking av brorens død. Hun vil ha hevn.
Harriets familie er full av eksentriske skikkelser, og nabolaget har både bøller, forbrytere, og predikanter å skilte med. Det vanskelige med etterforskingen, er at Harriet fremdeles er et barn, og de fleste voksne vil ikke snakke om Robin. De som vil, har intet nyttig å komme med, så Harriet blir ganske frustrert.
Synes denne er litt tung i forhold til andre bøker jeg har lest av forfatteren. Harriet og de andre er godt beskrevet, og det er også språket som trekker opp terningkastet. Det litt langtekkelige og slutten trekker ned.
Takk for påminnelsen! Jeg har vakla mellom flere muligheter, men siden det bare er mannlige forfattere som er foreslått hittil (gode forslag!), lander jeg på Den gode jord av Pearl S. Buck. Nobelprisvinner fra USA, men best kjent (og mest anerkjent) for skildringene fra Kina, som hun hadde svært god kjennskap til.
Vår manglende vilje til å stå opp for våre frihetsverdier oppfattes av mange innvandrere som en svakhet. Vårt verbale budskap om likestilling og individuell frihet oppfattes som en retorisk lek med ord. Vårt demokrati basert på dialog, kompromiss og pluralisme står maktesløst overfor kulturer som ikke aksepterer våre frihetsverdier.
Når du har lest ut en bok, kan du legge den fra deg. Den ber ikke om å treffe deg igjen.
Det vil jeg tro. Det er iallfall samme oversetter/gjendikter i utgavene. Jeg har ingen av dem, så jeg kan ikke sjekke.
Utgaven i Bokklubbens Verdensbibliotek er også forkortet.