Bokelskere.no

Bestemmer krigsgeværet hva Gud har befalt?

Militært - ja, kan risikeres.
Åndelig? - Nei, der gjelder et helt annet Rike.

Men den som skal tvinge oss, må bruke vold og
krigsvåpen, enten han kaller seg prest eller
kriger. Han kaller seg hva han får ordre om.

Har Joh. Anyuru skjønt dette?

vi får ham vel med på de to første svarene, men
videre stø virker han ikke - den litt tåkelagte
lyrikeren, som venner kan kalle ham: sterkere på
skjønne inntrykk enn presis analyse.

Han innrømmer jo at han brått omsider oppdaget at
terroristenes mål IKKE var å gjøre livet greit
for ufanatisk greie fromme sjeler!
Da må han ha akseptert dem som ok blodsbrødre og
trosfeller inntil nylig, og trodd at krig
og terror var den lærekorrekte måte å utbre
profetens særegne utgave av fred og harmoni.
( Om det var lærekorrekt, må vel la seg lese ut
av deres høyaktede og pavekyssede skrifter? )

Ellers kunne han ha oppdaget at verden er dominert
og eid av maktdespoter, som styrer gjennom krig
samt politikk og propaganda: avvekslende med sted
og tid. Politikken har nylig trappet opp ved å
erobre Religion, den religiøse gren av 'iver' samt
listig tvangsmakt. Her overtales med sverd.

Anyuru har sine problemer med sitt enkle reform-
program.
Først må han nok omvende Krigsmakten og få den from
som spede lam, ellers fortsetter de å diktere alle betingelsene,
og bombe og myrde for å vise alvoret.

Riktignok: Vi kan seire døende.
Men ikke som krigere!
"Som lam slaktes vi hele dagen" -
Henrik Wergeland og Jesus Kristus kunne ha vist ham
den veien.
Hos Anyuru handler det nok ikke om den, tyder noe på det?
Ligger mer an til å ta samme vei som Sara Omar, en
annen galoppforfatter og hobby-reformator >
som i alle fall mener å ha nådd å få jentene til å
kaste sløret og leve det verdslige byliv.

Han håper nok å kunne rekonstruere en sunnere kjerne av
ayatollahenes arvemasse, som psykisk sunnere vanlige
folk kan akseptere og praktisere. Blir det noe tilbake
etter utrenskningen, om den er logisk mulig å utføre?
- hva vitner historien ? >
Forstår dikteren sin kollega Wergeland (som også var
noe frittsvermende i teologien) ?

Før krigsvoldens problem er løst, blir ikke da omsømmen
bare å klippe luft?
Må det en unik Fredsfyrste til, før freden får grep?

( Det kommer en falsk sådan like før, er vi advart... )

( tidl.intro , med radiointerview )

Litt tidlig med en total analyse av boka (?) på samme dag som felleslesningen starter?

Som vanlig sliter jeg en del med å skjønne dine lange innlegg. Men jeg leser både dette og det det andre som du linker til slik at du er skeptisk/negativ til Johannes Anyuru?

Hva dette går på får jeg altså ikke helt tak i. Har lest intervju i Jønkøpingsposten uten å finne noe kontroversielt (?) og den (tross alt) positive anmeldelsen i timbro.se. Anmelder er kritisk til det framtidssamfunnet Anyuru skildrer (mener det er usannsynlig og lite relevant for å diskutere nåtida), men ellers positiv? Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt det lange intervjuet. Andre lenker du har lagt inn ser ikke ut til å omhandle Anyuru eller denne boken (men det gjør kanskje ikke innlegget ditt heller?).

Men altså, hva er det som er så ille med Anyuru at det må skrives flere lange innlegg om han? Om du kan opplyse meg, så takk!

(Har du forresten lest denne boka, eller noe annet av Anyuru?)

Libraritas er nok bare å gi opp - mest opptatt av å vise fram sin sin egen "briljanse" med disse uforståelige tolkningene og diktene. Lite konstruktiv å diskutere med eller i det hele tatt lese kommentarene til. Umulig å få et klart svar, da må det være bevisst og da er eneste forklaring at vedkommende tror det gjør hen smartere.

Når det gjelder diskusjoner om bøker tror jeg jeg må gi deg rett, det ser ikke ut til at det er Libraritas sin agenda her inne. Men en sjelden gang kan han slå til med noen fornøyelige betraktninger. Da helst når han er litt kortere og har mindre på hjertet. Disse lange innleggene sliter jeg med å forstå, men det er ikke sikkert det er meningen at vi skal skjønne de heller?

Men han har nå produsert flere lange innlegg på denne felleslesinga og et langt på tråden om boka, så på et eller annet vis må han være opptatt av boka og/eller forfatteren Johannes Anyuru. Min tanke er at det trolig skyldes det faktum at Johannes Anyuru har konvertert til islam.Ut fra tidligere innlegg tolker jeg det slik at Libraritas er svært kritisk til islam, han er vel blant de som mer eller mindre setter likhetstegn mellom muslim og islamist. Innleggene her er blant annet om organisasjonen Ex-Muslims of Norway og ser ikke ut til å ha relevans til boka i det hele tatt. Så til tross for flere lange innlegg tolker jeg det slik at Libraritas IKKE har lest boka. Han har kanskje ikke lest noe annet av Anyuru heller, muligens den tidligere diktsamlinga han ikke liker tittelen på?

Når det gjelder boka gjorde det faktum at Anyuru har konvertert til islam meg (som sekulær agnostiker) skeptisk før lesinga. Men jeg syntes boka var bra. Og slik jeg leser den er den kritisk til terrorisme generelt og IS spesielt (noe annet skulle vel også bare mangle!). Det er IS-krigerne som vil drukne i sine mødres tårer. Det Anyuru kanskje prøver å få fram er at den vestlige verdens behandling av terrorisme med stadig mer udemokratiske metoder skaper nye terrorister? Og til tross for at den er en dystopi har boka en optimistisk slutt? Andre som har synspunkt på innholdet etter lesing av boka?

Nå er det visst på tide å gi seg, jeg blir snart mer langdryg enn Libraritas!

Jeg så også boken som en advarsel til islamister. At terrorisme ikke vil åpne, men heller lukke Europa for dem. Og det er vel faktisk det som er i ferd med å skje også.