Bokelskere.no

Jeg har lest storparten av forfatterskapet til Håkan Nesser og har oppdaget at jeg har et ganske ambivalent forhold tl bøkene hans. Noen digger jeg svært, mens andre ikke helt faller i smak. Dette siste gjelder bøker som har et snev av overnaturlighet ved seg. Her hører også denne boka hjemme. Disse øynene tik Eugen Kallmann som ser rett inn i sjelen på folk ,,,,,,,,
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Utgangspunktet for handlingen er realistisk og velkjent nok Det foregår i K – en mindre by i Nord-Sverige med en ungdomsskole. Hit kommer Leon berger fra Stockholm. Han skal overta jobben etter Eugen Kallmann som er funnet død ved foten av en trapp i noe som kalles Tyskerhuset. Spørsmålet er om det var en ulykke eller et drap. Det lokale politiet har ikke klart å finne svar på spørsmålet. Kallmann var en populær lærer. Elevstyret ønsker at skolen skal sette opp en marmorbyste av ham i skolegården.

Etterfølgeren hans, Leon, har forlatt hovedstaden etter at hans kone og hans datter omkom i en båtulykke utenfor Afrika. Leon føler at han trenger å komme bort. Årsaken til at han velger akkurat K, er først og fremst at her bor hans studievenninne Ludmilla. Hun er rådgiver ved samme skole. Elever kommer og går på kontoret til Ludmilla. En dag kommer Andrea, en jente som rådgiveren hittil har hatt lite kontakt med. Andrea kan fortelle at en gutt på skolen, Charlie, har intervjuet henne i en sak som skulle ha med Eugen Kallmann å gjøre, men spørsmålene han stilte gjaldt bare Andreas egen familie. Andrea synes at dette er merkelig. Det synes Ludmilla også, ikke minst fordi det var Charlie som om natten fant Kallmann død i Tyskerhuset.

Andrea har også andre ting å grunne på. Hun er sterkt knyttet til moren sin som hun har mye felles med, mens faren og småbrødrene hennes er helt annerledes. En dag tar hun mot til seg og nevner dette for moren. Det moren, Ulrika, forteller oppskaker Andrea sterkt. Da Ulika var 20 år, trosset hun foreldrene sine og dro til England for å jobbe. Hun møtte musikeren Flynn. De ble kjærester. Da hun vendte tilbake til Sverige, var hun gravid. Flynn kom på besøk, men så forsvant han helt.

Leon har overtatt Kallmanns pult på skolen. I en skuff finner han sin forgjengers etterlatte skrifter. Han drister seg til å lese de og blir meget forundret. Her står det blant annet at Kallmann som ung gutt skulle ha drept sin egen mor fordi hun hadde en elsker. Kan dette virkelig stemme? Leon viser notatbøkene til to av sin kolleger, til Ludmilla og til musikklærer Igor. Alle er like forundret, og blir enige om å utforske dette nærmere.

I boka forekommer også navnet Ben Yan Keller. Denne mannen skal være Kallmanns arving. Men finnes han? Det antydes også at personen V er en drapsmann, Kallmann kunne se det i øynene hans. De tre skolefolkene kommer ikke lenger i sin etterforskning. En kinnelig politiinspektør kommer så inn i bildet. Lindblad er en gløgg dame, men selv hun må melde pass her.

Først tjue år senere kommer forklaringen. Charlie, som tidlig forot K, er på kort besøk i byen. Han har en samtale med Andrea, Leon og Ludmilla (Igor har i mellomtiden dødd). Charlie var en del sammen med Kallmann før han døde og kan fortelle at Boris Yann Keller var elskeren til Kallmanns mor. Kallmann selv het noe helt annet i ungdommen. Han ble forvist av sin far etter drapet på moren og vokste opp i Sveits.. Da han så vendte tilbake til K, ble han av familien tvunget til å forandre navn. Hvorfor ville han gjøre morens fordums elsker til sin arving, kan noen spørre seg. Det kan være en form for forsoning, mente Charlie. Også et annet spørsmål blir nå oppklart. Personen V som Kallmann hadde omtalt som drapsmann, kan ikke være annen enn Erik Larsson, Andreas morfar og Ulrikkas egen far. Dette visste Kallmann fordi han hadde sett det i øynene hans.

Jeg synes innholdet i denne boka er ganske sprikende. Vi hører om flere drap, men sammenhengen mellom dem er mer uklar. Rasisme er også et tema som tas opp. Anonyme brev med rasistisk innhold florerer på skolen. Noen elever, skinheads, blir mistenkt. En av disse elevene blir så funnet drept, hengt opp i et tre, Politiet klarer ikke å finne den skyldige. Det er vel dette som er fellesnevneren her, drap som ikke blir oppklart mens de etterforskes. Først 20 år
seinere med Charlie besøk i byen kommer sannheten fram.

Synd. Du er en verdifull stemme her inne, men av og til må man bruke stemme og energi på annet enn bøker. Alt godt - håper du finner vegen tilbake.

Bortimot halvvegs i boka tar jeg en pause og drar på ferie. Rebellen blir ikke med, og jeg kobler meg fra nettet. Jeg kan foreløpig ikke forklare hvorfor jeg ikke trives med denne boka. Språket er vakkert, og historien burde være spennende, men det er noe ved skrivestilen som "skyver meg unna" og ikke vekker noen følelser. Får inntrykk av at forfatteren er mer opptatt av historiske hendelser enn av enkeltmennesker, selv om persongalleriet er mangfoldig.

Jeg fortsetter lesinga om et par uker og håper siste halvdel av boka er mer givende enn det jeg har opplevd til nå.

Bok nr. 4 om Cormoran Strike og Robin Elacott.

Strike har blitt rikskjendis etter sin siste sak, og Robin har endelig blitt partner i firmaet hans. En dag får Strike et ubehagelig besøk på kontoret. Billy, er en ung, og plaget mann. Han har både plagsomme tics, en grusom kroppslukt, og et forvirret sinn. Billy påstår at han har sett et barn bli drept. Det skal angivelig ha skjedd da han selv var barn. En viss Jimmy, påstår at Bill fantaserer, men selv mener Billy at det hele virkelig skjedde. Billy blir skremt, og rømmer fra Strikes kontor før han rekker å forhøre seg mer om saken.

Strike og Robin nøster opp i Billys påstand, noe som fører dem gjennom byens bakgater, via parlamentet, for å ende på en vakker herregård på landsbygda.

Samtidig blir Strike og Robins privatliv et ømtålig tema i boken, for forholdet mellom de to partnerne er mer komplisert enn noengang.

Denne har fått bedre kritikker enn de foregående bøkene, men jeg synes den er litt treg og repetetiv innimellom. Får også litt hetta av Robin, men grei underholdning, og jeg vil nok lese om det kommer flere bøker.

Er nettopp ferdig med kapitlet "Leirenglar" (cirka 32 % av boka). Jeg får litt assosiasjoner til Terje Vigen.
Jeg begynner å ane konturene av en oppbygging til en rebelsk Rasmus.

Liker boka og måten fortellingen formidles gjennom Aslak. Nydelig språk!

Den viket litt vel dyster, men var ikke så lang - så ja - jeg blir med å lese den.

"Trærnes hemmelige liv" kan jeg varmt anbefale. Meget interessant og fin bok!

Der lærte jeg for øvrig om www: wood wide web.

Jeg har lest Tremaynes siste: Før jeg dør, ekkelt god spenningsthriller.
Følgesvenn av Myhre, elsker disse bøkene:)
Stene- så dyrt et liv, jeg elsker disse gammeldagse krimbøkene.
Næss- den stille uke
Så grei helg:)

Heldige oss som tør. Det tok noen år før jeg turde, men Henriettes klokskap har gitt meg mange hint om at det er ikke bare meg som er lei av å please andre i redsel for å bli snakket om og ikke bli likt. Såååå deilig at jeg ikke bryr meg lenger, for det gjør jeg virkelig ikke. Jeg tar vare på dem jeg er glad i og bryr meg om, men disse respekterer meg også for den jeg er og forsøker ikke forandre meg. Lykkeligere blir man av å være tro mot seg selv, har vel aldri hatt det bedre enn nå. Ønsker deg masse lykke til videre meg å leve ditt liv som du vil...

Den beste boka i trilogien, etter min mening. En fantastisk blanding av fiksjon og fakta, roman og selvbiografi.

En soleklar 6-er!

Da jeg åpna boka, var det kartet jeg først begynte å spekulere på. Svenskegrensa ble et mysterium for meg, så jeg måtte ta en liten repetisjon av Nordens historie. Og visst gikk grensa slik kartet viser, men bare i to år, fra 1658 til 1660. Ved "freden i Roskilde" måtte danskekongen blant annet avstå Trondhjems len, som omfattet Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Men krigen ble trappa opp igjen etter kort tid, og ved "freden i København" to år etter var Trondhjems len igjen på danskekongens hender.

Men hvorfor er det nettopp dette kartet som brukes her? Betyr det at begivenhetene i hovedsak utspiller seg i tidsrommet 1658 - 1660? Jeg har ikke lest så mye ennå at jeg kan mene noe om det. Den som leser, får se ...

Har hatt besøk i helgen, så det har blitt lite lesing. Det er ganske fint vær her i Østfold, så det er også ypperlig vær til å gjøre høstarbeid i hagen! Jeg holder på med Himmelblomsttreet av Gert Nygårdshaug, og sliter litt med den. Håper alle har hatt en fin helg.

Som kaptein på et 4.-divisjonslag har jeg kjeftet mye på menn i din situasjon ;)

God helg!

Den legger jeg til på leselista. Tore Skeie skriver om al-Andalus i "Hvitekrist". Takk for tipset!

God helg!

Ja, enig. Meget god serie! I dag er det 14 dager siden jeg begynte på serien, men er ikke helt i mål.
Rasmus Rebellen gleder jeg meg til!

Makan til tøv... styr unna.. !!!

Snart klar selv. Må bare lese ferdig siste bok i "Byens spor" først.
Rasmus-boka ser meget interessant ut.

Det handler om det gode og det onde, tilhørighet og tilgivelse. Sentralt står ekteparet Håkon og Ragnhild. Mellom dem står Håkons far, Didrik, som er full av ondskap. Skal ikke røpe for mye for de som ikke kjenner historien, men brutalt er det.

Utrolig interessant og fascinerende historie. Sleit litt med dialekten, men det er såpass fengende, og jeg fikk med meg de store linjene.

Ble lest som en del av septemberutfordringen til Trondheim folkebibliotek, der det skulle leses bøker av trønderske forfattere.

Har lest ferdig Gråt, side 25
Dette virker lovende! Nok en bok det blir vanskelig å porsjonere ut. Denne fortellerstemmen liker jeg veldig godt. Gleder meg til resten!