Hva skal man si om August, da? En kar som tilsynelatende ikke har noen ende på sin kunnskap eller på hva han har opplevd. Han er en person man både elsker og hater. Tore Rem skriver: "Ja, Hamsun vil så avgjort holde August-skikkelsen fram til skrekk og advarsel. Mangt og mye av det som går galt i den moderne verden skyldes slike rotløse, fæle fyrer som han". Problemet er bare at August er en meget sjarmerende fyr, så jeg er usikker på hvor godt dette lykkes. "Litteraturen begynner kort sagt å leve sitt eget liv." Det kommer frem at August muligens (hvem vet om han snakker sant?) har gjort en del fæle (skikkelig fæle!) ting i livet sitt, og det sparker litt beina under sjarmen etter hvert. Men likevel er det noe med denne karakteren som gjør det så vanskelig å mislike han.
Jeg elsker språket til Hamsun. Den lette ironiske, humoristiske stilen som både latterliggjør og understreker alvoret til personer og historie.
Jeg har nå lest "Landstrykere" og "August", og trilogien skal fullføres!
Anbefales!
Kjøkken; Moonlight shadow av Banana Yoshimoto.
Så gammel han var blitt! Jeg følte det sterkt. Bestemor hadde sittet så ofte i denne lille stolen og drukket te. På samme måte satt jeg nå i den samme lille stolen og drakk te og pratet om været og om tilstanden i nabolaget. Det kjentes rart. Som om noe ikke var riktig.
NÅR DAGEN
Når dagen til skyming skifter
eg høyrer ein lystig song.
Eg les mine eigne skrifter
og veit eg har levd ein gong.
Når dagen til skyming skifter,
eg høyrer ein vemodssong.
Eg les mine eigne skrifter
og veit eg skal døy ein gong.
Fikk ikke lenken over til å fungere. Tre vegar til havet
Løgnene begynner små men vokser seg til å bli større og farligere, som at alle kulturer er like eller at man kan skifte ut befolkningen i et helt land uten at dette får dramatiske konsekvenser. Dette ideologiske pyramidespillet kommer til å kollapse, med påfølgende kaos, i løpet av de kommende tiårene.
For å sitere den engelske forfatteren Theodore Dalrymple:
Politisk korrekthet er en lightversjon av kommunistpropaganda. Gjennom mine studier av kommunistiske samfunn kom jeg til den konklusjonen at hensikten med kommunistisk propaganda ikke var å overtale eller å informere, men å ydmyke. Dess mindre den hadde med virkeligheten å gjøre, dess bedre var det. Når folk tvinges til å holde munn selv om de blir fortalt de mest åpenbare løgner, eller - enda verre - når de tvinges til selv å gjenta disse løgnene, mister de enhver respekt for ærlighet. Å gi sitt samtykke til åpenbare løgner er å samarbeide med ondskap, og derfor på et vis selv å bli ond. Ens evne til å stå imot hva det nå måtte være, blir dermed undergravd eller ødelagt. Et samfunn av kastrerte løgnere er lett å kontrollere. Jeg tror at dersom du gransker politisk korrekthet, vil du finne at den har samme effekt, og er ment å skulle ha det.
På radioen kunne man høre dem banne til hverandre. "Dere er Amerikas bikkjer", ropte Dawla. "Forbanna jøder", ble det ropt tilbake. Du vet, ett av ryktene var at Dawla var en israelsk oppfinnelse. Det er vel det vanlige, hvis det er noe man ikke liker, skylder man på jødene.
Hadde ikke hørt om denne, men nå havner den på leselista mi. Godt forslag!
Tror det med størrelsen på gruppa kan være noe å reflektere over. Jeg er en av dem som ikke har deltatt så mye. Jeg vet ikke hvor mange som deltar aktivt på Bokelskere sine sider, men det må da være mange fler enn oss 12 (?) som er listet opp som deltakere i disse felleslesningene. For min del så opplever jeg at det er mange tunge og spesielle bøker som ender opp med å bli valgt. Bøker som jeg kvier meg for å lese, fordi det da ikke blir så mye tid til å lese andre bøker i tillegg. Og det vil man jo - ha tid til å lese flere bøker :)
Den siste boka fikk mye engasjement, det var bra.
Kjærlighetshistorie. Den bygger dels på faktisk historie fra Russland (den russiske revolusjon) og USA. Selv om handlingen veksler mellom tidsepoker, fanger den leserinteressen.
De flokket seg rundt sine skriftlærde som geiteflokken rundt gjeteren sin på Gileads fjell. Hvis han sa at de ikke skulle reise, da reiste de ikke. Aldri blir troen så steil og sta som i prøvelsens stund.
Mot slutten av 2009 ble det offentliggjort en serie eposter der en rekke viktige forskere uoffisielt innrømmet å ha manipulert med sentrale data som ligger til grunn for klimamodellene som er blitt benyttet av store internasjonale organisasjoner. Stadig flere spør seg nå ikke bare om den globale oppvarmingen er menneskeskapt, men om den i det hele tatt eksisterer. Selv etter at dette ble kjent diskuterte vestlige ledere pengeoverføringer til andre land på hundrevis av milliarder av kroner basert på fiktive data. Dette utgjør en skandale av enorme dimensjoner.
Personlig er jeg over mange år blitt mer og mer skeptisk til den informasjonen vi er blitt servert angående global oppvarming. Jeg har aldri i og for seg avvist muligheten for at menneskelig aktivitet kan påvirke atmosfæren og gjør det fremdeles ikke, men jeg misliker sterkt politiseringen av debatten, den massive sensuren og stemplingen av kritikere som onde. Det jeg misliker aller mest er imidlertid hvordan spørsmålet brukes som en brekkstang for en slags global sniksosialisme der vestlige land skal settes under internasjonal administrasjon.
He's a humiliated man, and when that humiliation cuts deeply enough it can make anyone capable of killing.
Fire til dels mørke noveller, med potensiale, der innholdet er slikt at jeg godt kan tenke meg at Lars Saabye Christensen sikkert kunne ha fått til ei hel og spennende bok ut av hver novelle.
Germain bor i en campingvogn i morens hage. Han er 45 år, og mesteparten av tiden fordriver han på bar, hos kjæresten, eller i parken for å telle duer. Det er i parken han møter Margueritte. Hun er 86 år, og hun behandler Germain med respekt, noe han er heller uvant med. I tillegg teller også Margueritte duer, så vennskapet får et godt fundament.
Germain har slitt på skolen, og han har ikke fullført noen utdannelse. Han har hele livet fått høre at han er treg og dum. Margueritte er velutdannet, og hun har alltid en bok i veska. Hun begynner å lese for sin nye venn, noe som snur Germains liv på hodet. Han forstår mer av verden rundt seg, og Margueritte lærer også nye ting om seg selv, og sine medmennesker.
Lettlest og koselig bok.
Ble lest i forbindelse med marsutfordringen til Trondheim folkebibliotek, der det skulle leses fra Frankrike.
Da er jeg akkurat ferdig med boken, og jeg er helt enig med deg: Dette var en herlig bok!
En bok der spenningen og ubehaget var til å føle på hele tiden. Ikke alt var like interessant, men for meg ble det en bok som det ble vanskelig å legge fra seg, og sidene gikk fort unna.Dette var spennende skrekk/gåte-krim, der alle mysterier blir behørig oppklart.
Midt i alt oppstusset omkring koronaviruset nå om dagen velger jeg å foreslå Som pesten av danske Hanne-Vibeke Holst, som jeg kom over på Mammut-salget. Den er litt av en murstein, men jeg skal i alle fall lese den, aleine eller (helst) sammen med andre vettuge lesere!
Jeg forsøkte ikke å lete etter ordet "drible", da jeg så for meg å lete gjennom hele den norske oversettelsen. Her er jeg enig i kritikken, "pass and punt" er oversatt med "drible og takle". Akkurat her er det helt tydelig at det dreier seg om amerikansk fotball. Når det gjelder "sass", synes jeg imidlertid at oversetteren har funnet gode løsninger.
Det å antyde at en oversetter gjetter seg til løsninger og ikke bruker de viktigste verktøyene som finnes innen den yrkesgruppen er drøyt etter min mening.
... og der var sporfinneren Gretemor endelig på plass - takk skal du ha! Jeg slapp billig unna den leiteaksjonen: "drible" står i det aller første avsnittet i boka, og de ulike variantene av "sass" har du informert grundig om.
Når det gjelder ordbøker, er jeg enig i at det er underlig å ikke finne ut av dette i 1960. Men "sass" står faktisk ikke i min Oxford Advanced fra 1974. Jeg burde nok hatt ei amerikansk ordbok også, skjønner jeg. Pluss originalutgaven av Mockingbird.