Bokelskere.no

Aaron Bercow er på skattejakt. Et av familieklenodiene som nazistene konfiskerte under krigen, finnes øyensynlig i privat eie. På selveste nasjonaldagen skal han møte eieren - på Mallorca. Hjemme i Oslo venter Aarons søster på livstegn fra broren, men han virker sporløst forsvunnet. John Eriksen er det eneste alternativet Kripossjefen har, nå da Bogart Bull har sagt opp. Eriksen setter seg på flyet til Mallorca, men oppgaven med å finne Bercow, viser seg å by på mer enn noen kunne ane. Det ender med at Bogart Bull også reiser til Mallorca, noe han skal angre på. Djevelen som trekker i trådene på den spanske øya, er nemlig ingen hvemsomhelst.

Nok en spennende og intrikat krim med Bogart Bull på rollelista.

Gode bøker! Jeg har nettopp lest denne og håper det kommer minst én oppfølger - vi må jo få vite hvordan det går med Konstanse og (ikke minst) Anders!

En helt fantastisk ungdomsroman om hvordan det kan være å være ei ung jente med ADHD. Med de utfordringene det er å være annerledes enn andre.

Svevende og «tåkete». Greit at den var kort.

Erik er en rastløs sjel. Han skulker skolen for å svømme, og henge med Stian og Jannike. Begge er kjærester med Erik. De drikker og røyker både det ene og andre. Erik drikker også med mormoren, mens moren bare maser og krangler. Faren og lillebroren er et kapittel for seg.

Oppvekstroman fra Stavanger, som fenger umiddelbart. Man aner underliggende konflikter i familien og på skolen. God og lettlest.

Island ble utsatt for et heftig vulkanutbrudd som varte i 1 år. Nå, i 1784, funderer styresmaktene i Købehavn hva de skal gjøre med den islandske befolkningen. Det er stor hungersnød på øya grunnet utbruddet, og danskene vurderer å flytte islendingene til Finnmark eller den danske hovedstaden.
Mangnús Árelius blir sendt til Island med en delegasjon for å gjøre rede for sagaøyas tilstand. I tillegg skal han måle opp øya på nytt. Tidligere målinger har vist seg å være svært mangelfulle.
Reisen viser seg å bli noe annerledes enn Árelius hadde sett for seg. Han innser at hans avanserte måleinstrumenter kommer til kort i møte med islendingene, og spesielt når han kommer nordover mot Strandir. Det renner nemlig det hellige livsvannet.

Etter en litt trå start, tar boka seg opp. Interessant og opplysende. At de høye herrer ikke er veldig opplyst om realitetene på øya, gjør sitt til at man blir både frustrert og lattermild.
Delvis basert på virkelige hendelser.

PERFEKT SOMMERBOK!

Svenske Caroline Safstrand har gitt ut flere romaner og feelgood boken Villa Havbris er den femte i rekken.
Jeg har de siste dagene vært innlosjert på kurbadhotellet Villa Havbris på den svenske vestkyst og jeg kan ikke si annet enn at oppholdet anbefales videre.

Når moren dør arver Sophie det gamle kurbadhotellet som også var hennes barndomshjem. Sophie har etablert seg i Berlin og har ingen planer om å overta stedet men heller pusse det opp med tanke for salg. Hun søker etter folk som kan gjøre jobben mot gratis kost og losji, og slik blir vi kjent med snekkeren Martin, den eldre Isak og den middelaldrene Katja.
Persongalleriet innbefatter også den gamle naboen Ella som har stelt så fint i hagen til tross for at huset har stått tomt i mange år. Og når jeg snakker om personene i boken så har forfatteren gjort seg flid med oppbyggingen av disse.

Etter hvert som handlingen skrider frem blir det klart at alle har sine egne grunner for å tilbringe disse ukene på Villa Havbris og noen av dem var litt såre å lese om.

Forfatteren har et godt språk og i forhold til andre feelgoodbøker jeg har lest så skraper forfatteren litt i overflaten slik at det blir noe mer dybde i handlingen. Minst like mye som den handler om kjærlighet så handler boken om sorg og om savn.

Deler av handlingen var forutsigbar uten at det gjorde så mye,av og til er det fint med lettleste feelgoodbøker som er perfekt for lesing på stranden eller hvor du måtte befinne deg denne sommeren!

Ingemar Modig er en mann i sekstiårene som lider av tvangstanker, OCD,noe som gjør at han hver eneste dag må utføre et gitt rituale med ett gitt antall repetisjoner. Man kan trygt si at disse tvangstankene har overtatt livet hans.

Dette skal endre seg når han møter den 11 år gamle Dalia,som er flyktning fra Syria. Hun er rappmunnet og elsker å spille fotball og er Ingemar Modigs rake motsetning.

I egne kapitler møter vi den avdankede journalisten Ludvig Nilsson som er villig til å strekke seg langt i et forsøk på å stige i gradene innad i avisen han jobber for.

Vi får også litt kjennskap til den unge Ricky som tidligere var med i den nordiske motstandsbevegelsen.

Forfatteren har selv OCD og jeg vil tro at Ingemar Modig er en troverdig karakter for folk som har denne lidelsen. Jeg fikk veldig "Ove-vibber" når jeg leste selv om bøkene kanskje har mer ulikheter enn likheter ved seg.

Boken er morsom og lun,en skikkelig feelgood selv om temaene i seg selv er alvorlig nok. Det jeg likte aller best er beskrivelsene av det fine og unike vennskapet som oppstår mellom Ingemar og Dalia. Hvor jeg syntes at forfatteren får godt frem hvor sårbar og ikke minst hvor ensom de egentlig var.

Boken tar også opp både hatkriminalitet og kulturforskjeller.

Forfatteren har et godt språk og sammen med en godt sammensnekret historie så ble dette en fin om enn forutsigbar leseopplevelse. Boken skal filmatiseres og jeg må si at jeg ser frem til å se hvordan vennskapet mellom Ingemar og Dalia utspiller seg på skjermen.

Fin sommerlektyre :-)

Når som helst for min del - jeg er ferdig med både planlagt ferielektyre og en del desperate "nødløsninger", så jeg ser fram til noe skikkelig lesestoff igjen.

Zhang har vært i flere arbeidsleire etter diverse anklager. Det startet med dikt han skrev som nittenåring, og senere forskjellige «avvik». Da han havner på et gårdsbruk som altmuligmann, synes han ikke at det er så ille. Til slutt får han nemlig lov til å gifte seg. Livet med Huang blir ikke lett, for hun er misfornøyd med Zhang. Han innfrir hverken politisk sett eller som elsker. Manndommen svikter, noe som er tabu å snakke om i Kina.

Interessant å lese om livet i arbeidsleirene, og alt som ikke er lov. Hvordan man kan arresteres for bagateller. Forfatteren har selv sittet i både fengsel og i såkalte omskoleringsleire i tyve år. Boka var forbudt en tid, men er nå tilgjengelig for kineserne. Forfatteren holdes under oppsikt.

Leses i Elidas 1001lesesirkel der vi skal lese fra Asia i august.

Litt ujevn og «fremmed».

202 sider. "Gutten gråter ikke lenge, noen tårer,
noen småbåter som renner nedover
kinnene fullastede av sorg."

Takk for tips! Denne blir neste ut av bookerbøkene og da er det godt å vite at den (mest sannsynlig) innfrir. Skal sjekke ut novellen også.

Ferielektyre i år - lest for andre gang. Jeg tok den med på hytta fordi jeg husket at jeg likte den da den kom ut, men husket ikke helt hvorfor. Nå husker jeg hvorfor!

Jeg registrerer at mange som har omtalt denne boka her inne, er skuffet. De savner humoren i de tidligere bøkene om Elling og synes denne boka er ubehagelig. Det synes jeg er litt underlig: Er ikke alle bøkene ubehagelige? Jeg skjønner at det kan være morsomt å lese om Ellings tilnærming til diverse situasjoner, men er det humor? Gjennom alle bøkene får vi innblikk i en person som ikke mestrer tilværelsen, vi får skildringer av situasjoner der Elling mister grepet og utagerer - hva venter vi oss egentlig av fortsettelsen? At alt skal gå bra? At Elling skal bli "frisk"?

Ingvar Ambjørnsen skildrer en person som ønsker å bli elsket, men som samtidig ikke tåler at folk kommer han for nær. Noen "diagnose" blir aldri antydet, men alle lesere har vel fått med seg at dette ikke er en A4-personlighet. Får han den hjelp han trenger? Nytter det?

Brødre i blodet antyder kanskje en viss optimisme, men likevel er det åpenbart at utviklingen kan gå begge veger, - og i denne boka har altså Ambjørnsen valgt den negative. Dette burde ingen bli overrasket over. God, urovekkende bok!

Godt sagt! Det var romanformen som fikk piggene ut hos meg også. Å se Undset fra en ny synsvinkel var saktens interessant, men jeg ville nok ha foretrukket en biografi. Må visst se meg om etter en Undset-biografi, selv om det ikke er min favorittsjanger.

Shirin er den eneste jenta i en søskenflokk på fem. Hun er sin fars øyensten, men har et anstrengt forhold til moren. Shirin er uredd og eventyrlysten; ganske ulik andre jenter i Zadrabad. Farfaren hennes kom til Iran som flyktning fra Russland. Han satte i stand et falleferdig, hjemsøkt hus, og det er i dette vakre huset mye av historien utspiller seg. Historier om tanter, onkler, besteforeldre, naboer, tro, kjærlighet, vennskap, og familiehemmeligheter.

Det var før revolusjonen, og nå når Shirin er voksen og selv har blitt mor, tar hun et skjebnesvangert valg.

Spennende og veldig interessant. Litt tam slutt.