Bokelskere.no

Hjertelig takk, det samme til deg og dine, Monica!

Jeg leste den jeg også og tenkte jeg kanskje skulle dele noen oppfatninger, men fikk ikke tak i verken oversikten eller sammenhengen. Greit at den var kort.

Takk for det, Bjørg, håper på det jeg også. Jeg har ikke mye erfaring med Murakami, leste 1Q84 uten at den satte spor i meg. Han er kanskje litt for "spesiell" for min smak. Tenker at jeg fortsetter med det mer lettfordøyelige slaget i disse tider. Begynte tilfeldigvis å lytte til "Amerika!-serien" av Rune Angell-Jacobsen og ble så positivt overraska. Det er 52 bøker i serien og alle lydfilene kan lastes ned gratis på biblioteket. Både språket, karakterene og handlingen appelerer til meg, så jeg koser meg virkelig med denne serien. Som du skriver i kommentaren din i dag med dine gode tanker og språk, så er det en tung og vanskelig tid for mange, og er noe vi ikke trenger her inne så er det konspirasjonsteorier. En riktig god sommer til deg og dine!

Takk for omtanken, Lillevi, håper på det jeg også. Jeg har lest noe av Murakami tidligere, uten den helt store entusiasmen, så det spørs om "Kafka på stranden" blir valgt bort for noe mer lettfordøyelig. Jeg synes ærlig talt at denne tiden vi er inne i har vært og er tung og vanskelig. Vi får bare håpe at det tyngste ligger bak oss. Ha en riktig god sommer!

Tvang meg til å lese, så fikk pløyd igjennom: Tordenskyen, Poppy og Boken med glemte navn. Svært forskjellige bøker i svært forskjellig sjanger.
Merker at jeg må ta meg sammen for å lese nå. Sola skinner, det er varmt ute, sosiale plattformer frister osv. Og jeg klarer ikke å fordype meg sånn i bøkene som jeg gjorde når jeg var liten. Da forsvant jeg helt.

Hva synes dere om boken?? Jeg er litt ambivalent kjenner jeg. Og det må jo komme en bok til:)

Sterk og til tider medrivende roman om homofil kjærlighet i et kosovo som er i ferd med å gå til krig. Hovedpersonen er albaner, gift og venter barn mens mannen han møter er serber.
Godt språk som til tider er meget vakkert, noe som passer fint til det mye vonde som skjer her.
Romanen er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i år og anbefales sterkt av meg.

Les gjerne hele omtalen her.

Jo naturligvis. Men hvem er egentlig de onde i denne krigføringen? Salamanderne med deres i bunn og grunn rasjonelle forklaringer til det de setter i gang? Eller menneskene med sine våpen og tankegang grunnlagt på profitt.
En litt interessant parallell til nettopp en krig i våre dager er at salamanderne har heller ingen stat.

I det hele tatt, på hvilken side i krigen er egentlig forfatteren? Jeg kan ikke se at han er utelukkende på parti med verken menneskene eller salamandrene.

I denne boka er det ikke snakk om etterforskning av en forbrytelse i vanlig forstand, ikke noe egentlig mord som er blitt begått. Likevel er det hårreisende, morbide hendelser som beskrives her.

Handlingen er lagt til Arnhill, en høyst usjarmerende by i Nottinghamshire. Hit kommer en mann, Joe Thorne, kjørende. Han skal overta en lærerstilling ved stedets ungdomsskole. Joe er selv vokst opp i Arnhill. Han har senere hatet stedet. Likevel er han nå på vei tilbake. Hvorfor? Lurer vi lesere. Snart oppdager vi at Joe slett ikke har bare rent mel i posen. Bl.a. er papirene han har lagt fram for å få stillingen, slett ikke ekte. Joe har lenge vært henfallen til til spill og har opparbeidet seg en skyhøy gjeld. Nå vil han kreve igjen penger over noe som skjedde med lillesøsteren hans engang langt tilbake i barndommen. Søsteren forsvant sporløst, og da hun etter noen dager kom tilbake igjen, var hun totalt forandret. Så forandret av vesen at familien ikke visste sin arme råd. Konsekvensen ble til slutt fatal.

Tidligere hadde det vært stor gruvedrift i fjellet over Arnhill. Fremdeles fantes det hemmelige underjordiske ganger i fjellet, noe som tiltrakk ungene. En bortgjemt underjordisk grotte må tidligere vært brukt som gravplass for barn. Hva skjer når dagens unger kommer over dette og får se kranier festet til fjellveggen? Hvordan står det da til med pietetsfølelsen? Når disse skjelettdelene kommer løs, velter det fram tusenvis av skremmende, svarte insekter som går til angrep på ungene de nede.

En familie har i generasjoner hatt viktige posisjoner i byen, stillinger de har oppnådd ikke bare gjennom dyktighet, men også gjennom grådighet og usselhet. Noe av det første Joe gjør som lærer er å irettesette sønnen i denne familien da han og kameratene mobber grovt en medelev. Joe hadde i sin tid sterke kontroverser med Hurst, guttens far. Nå blusser dette fiendskapet opp igjen. Ettersom kreditorene kommer med sine krav til Joe, forsterkes også planen hans om at Hurst skal få betale for det han engang gjorde. Men Hurst har et mottrekk......

Boka har mange morbide scener, som da politiet tar seg inn i et hus og der finner en død mor og hennes sønn badet i blod. Ellers er noen episoder framstilt på en så bråkjekk måte at det langt overgår enhver sannsynlighet. Som leser har jeg da mest lyst til å slenge boka i veggen....

Jeg likte denne boka. Nå hørte jeg den som lydbok og opplevde det som fin bakgrunn mens jeg puslet med andre ting, som f.eks. sokkestrikking.
Mye av innholdet var rent narrativt med personer som gikk igjen, og som da vi møtte dem, puslet med sine nære gjøremål. Andre del av boka skilte seg litt ut. Her e perspektivet annerledes. Samfunnets mange forgreninger blir trukket inn. Salamanderne gjør seg gjeldende på ulike plan, i økonomien både som produsenter og konsumenter, i vitenskapen (da særlig i naturvitenskapen) og etter hvert som krigsherrer. Derimot er det lite av kulturell virksomhet i deres verden. De dyrker verken musikk eller litteratur. Kan dette oppfattes fra forfatterens side som en kritikk av det å utelukkende sette de "harde" vitenskapene i høysetet? Og hva med statsvitenskapen og politikkens verden? Vi hører at "Chief Salamander" ikke er en salamander, men et menneske. Hva kan forfatteren ha ment med det?

I tilfelle diskusjonar med koronaskeptikarar og vaksinemotstandarar kan ein finna mange saklege og nyttige argument i boka Epidemier (med undertittel en natur- og kulturhistorie). Boka kom ut i 2002 og er på ein måte "utgått på dato", men på den andre sida har ho fått ny aktualitet i samband med den pågåande pandemien. Det var nok også grunnen til at forlaget ga ut boka på nytt i 2020.

Forfattaren Jan Brøgger (1936-2006) var psykolog og sosialantropolog og gjer i boka greie for kva epidemiar og pandemiar har hatt å sei for utforming og utvikling av samfunnet. Han viser også til at folk gjennom tidene alltid har jakta på alternative løysingar og syndebukkar i slike høve. Konspirasjonsteoriar er nemleg ikkje av ny dato: I den mørke mellomalderen vart gjerne sjukdom og pest forklart med syndig livsstil og hekseri, og elles har jo jødane fått skulda for det meste..

I dag ser me at konspirasjonsteoretikarar meiner at Covid 19-viruset ikkje finst og at koronaen er ein del av "ein større plan" og at det liksom skal vera "ein skjult agenda" bak pandemien. Enkelte av desse skrullingane hevdar at koronavaksina ikkje er ei vaksine, men ei giftsprøyte. Sprøyta/vaksinen inneheld aborterte foster og microchip'ar og gudane veit kva andre skrudde teoriar som er lanserte. Og slik held dei på i sine eigne ekkokammer, med andre liknande misvisande og feilaktige opplysningar.

Men eg tenkjer: Takk og lov for at det finst vaksinar! At me er blitt kvitt fryktelege sjukdommar som kopper, kolera, poliomyelitt og tuberkulose skuldast sjølvsagt at dyktige forskarar og vitenskapsmenn- og kvinner har utvikla vaksinar - og at folk flest no er vaksinerte mot desse sjukdommane.

Når det er sagt: Eg skjønnar at folk stiller spørsmål om bivirkningar og er litt usikker på om ei vaksine er trygg. Ein er ikkje konspirasjonsteoretikar om ein er skeptisk. Men då må ein søka opp vitenskapeleg faktainformasjon og ikkje støtta seg på lugubre Facebook-grupper, liksomdoktorar og "Youtube-universitetet".

Denne helgen maler vi huset, så det blir ikke så mye tid til lesing. Jeg holder fortsatt på med Salamanderkrigen, av Karel Capek. Det er boka som leses i lesesirkelen her akkurat nå. Jeg merker at den tar lang tid å lese. Mye på grunn av formen den er skrevet i, og tiden. Det er en spesiell historie, med mange referanser til samfunnet og samfunnets oppbygging. Men, snart i mål.

Ellers så holder jeg på med Gullivers reiser. Den leser jeg også litt i rykk og napp.

Mai har i grunnen vært en dårlig lesemåned. Vår og lystbetont jobbing i hage har seiret :)

Håper alle har en fin helg. Her i Fredrikstad våkner byen til liv igjen denne helgen, og det er helt herlig å være vitne til.

Så bra! Denne skal jeg snart lese, prøver å ikke ha for store forventninger. Har planlagt og ta med meg og lese Kafka på stranda i Spania. MÅ dessverre nedover da leiligheten har vært utsatt for store vannskader fra naboen over, håper muggen ikke har spredd seg altfor mye. Alt ble kjøpt nytt der nede for to år siden. Og så håper jeg inderlig at karantenehotell er en saga blott når jeg skal hjem igjen.

Jeg skulle akkurat til å si det samme. Nå er det nok!

Filmregissøren Richard, står på en tom togstasjon i Skottland. Nylig mistet han sin gode venninne Patricia/Paddy, og nå er hun borte for godt - kremert. Flere år tidligere hjalp hun ham da kona hans tok med datteren, Elisabeth, og flyttet fra ham. Han har ikke hatt kontakt med datteren siden. Nå har han ingenting igjen å leve for, så planen er å kaste seg foran toget. Grunnet en ulykke et annet sted, lar toget vente på seg.

Brittany/Brit bor i London, og jobber i en interneringsleir for migranter. De ansatte kaller dem bare intere. Ikke behandles de nevneverdig bra heller. En dag skjer et mirakel i leiren. En jente i skoleuniform kommer seg helt inn til ledelsen. Hun blir ikke stoppet i sikkerhetskontroller, eller av stengte dører. Budskapet hennes er at alle toalettene må vaskes skikkelig. Før noen vet ordet av det, kommer et firma med all slags utstyr, og rengjør alt på en profesjonell måte. De fleste tror ikke det de ser, og de som ikke har sett jenta, tror det hele er oppspinn.
På vei til jobb møter Brit den samme jenta, som absolutt vil til Skottland. Hun vil ha med Brit, men hun må jo jobbe. På impuls hiver hun seg rundt, og følger likevel jenta på vei nordover.

Dette er tredje bok i årstidskvartetten som belyser utenforskap og umenneskelighet, men det finnes også håp i teksten.

Godt språk, lettlest, og medrivende som de første bøkene i serien, selv om den ikke når helt opp i forhold til dem.

Jeg leser novellesamlingen “Elefanten som forsvant” av Haruki Murakami. Er godt over halvveis. Han er en av mine favorittforfattere og jeg kjenner han godt igjen i disse novellene.
Er ca halvveis i “City of Bones”, første bok i fantasy-serien Shadowhunters av Cassandra Clare. Serien er nok skrevet for ungdom/unge voksne, men som Harry Potter er dette en serie som også voksne kan ha glede av. Jeg liker den i alle fall godt! Denne leser jeg på engelsk.
Som e-bok leser jeg «Så den store fuglen ikke tar deg» av Kawakami. Leser den sammen med dystopisk lesesirkel her inne. Denne regner jeg med å bli ferdig med nå i hælja. Forfatteren skriver godt, men jeg føler likevel ikke at historien engasjerer meg så veldig. Har dog lest to andre bøker av samme forfatter tidligere i år som jeg syntes var helt topp! God hælj!

BOKOMTALE: Den savnede søsteren av Lucinda Riley. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Endelig er den her! Vi skal få vite mer om den syvende søsteren i serien. Det dukker opp litt info, og CeCe reiser til en vingård på New Zealand hvor den syvende søsteren muligens er sporet til. De treffer en ung jente som ikke kan hjelpe dem, men kanskje moren, Mary kan? Moren er imidlertid ute på en lang reise. CeCe reiser videre i sporene, men Mary blir alltid borte rett før CeCe rekker fram.

Denne boka har jeg sett fram til i ett år :) Endelig en dag lå den i postkassa mi. Da var det bare å legge vekk andre bøker, og begynne på denne. Jeg liker denne serien, og selv om jeg ikke synes at denne er den beste i serien, er det likevel en god bok.

Les hele omtalen her