Bokelskere.no

BOKOMTALE: Polarsirkelen av Liza Marklund. Leseeksemplar fra Capplen Damm

5 unge jenter har en lesesirkel, som de kaller Polarsirkelen. De møtes hver uke og diskuterer en bok som de velger etter tur. En kveld forsvinner en av jentene, og hun etterlater seg ingen spor. De andre går hver sin vei, og har ikke lenger nær kontakt. Førti år senere blir det funnet et lik, som man mener er jenta som forsvant.

Lesesirkel? Dette må jo være en perfekt bok for meg, var førsteinntrykket mitt. Det var også en fin historie, en sånn som hekter tak i deg fra start.

Les hele omtalen her

Lest ferdig. En meget spesiell bok vil jeg si. Jeg likte den! Liker gjerne romaner som har noe unormalt, rart, ekkelt ved seg. Jeg ser det dere skriver om at dere ikke føler at det er en tydelig mening med denne boka. Jeg forstår hva dere mener, men samtidig tenker jeg; Det er skrevet fra perspektivet til en rev. Såvidt vi mennesker vet har ikke dyr en hjerne som gjør at de tenker på en mening med ting, en mening med livet. De bare lever. Alt er instinkt. Og hvis det er dette forfatteren også mener å få frem, så syns jeg hun har fått det til helt fabelaktig. Hun har fått til å skrive inn historien til reven som en betrakter. En som betrakter menneskene, men ikke legger noen følelser i det. En som ikke tenker over at det er dumt å være den eneste igjen av sin rase. Mest opptatt av å få i seg mat.

Ellers vil jeg si at jeg forstår menneskenes frustrasjon i denne verdenen. De jobber iherdig for å beholde dyreliv og vekster, men de jobber hele tia mot klokka. Noen klarer å beholde optimismen, andre igjen ikke.
Er det et lite håp om at menneskene skal klare å opprettholde liv og klare å skaffe seg mat?

Jeg leser Dracula av Bram Stoker nå. Engelsk tekst og kjøpte den brukt på finn.no tidligere i år. Ellers leste jeg ferdig Eragon av Paolini i natt. Den lånte jeg i bookbites. Det er den første i en fantasyserie på fire. Ga mersmak og skal absolutt lese resten.
Har også startet på Vilkår for liv av Arvola som vi leser i dystopisk lesesirkel her inne. Den leses også i bookbites. God lesehelg!

Velger du bevisst å lese slik, eller faller det seg naturlig å ønske å lese disse når sesongen/høytiden er der? Både King og Poe høres veldig fint ut i oktober!

Margrete er en uvanlig kvinne, som skifter menn ofte og brutalt. Hun er sterk utenpå, men inni er hjertet hennes av den svake sorten. Til slutt er det kun organdonasjon som kan redde henne, og da livet til en ung mann ender dramatisk, får Margrete en ny sjanse til å leve.
Hvordan blir det å ha et ungt menneskes hjerte inni seg? Blir Margretes liv annerledes nå?

Historien om Margrete fortelles gjennom seks menn som har ulik forbindelse til henne. Det er et godt grep fra Uri, og gir et fasettert bilde av bokens hovedperson.

Boka skal diskuteres i Bokklubb med Marte og Malin til uka, og det er som alltid noe å se fram til!

Takk!

Svartstilla av Susanne Skogstad. Nydelig bok!

Jeg har i grunn aldri lest noe spesielt til Halloween tidligere, men i år er jeg blitt frista av mange på innlegg på Instagram. Bram Stokers Dracula sto uansett ulest i hylla mi, så det passa i grunn å lese den nå 🧛🏻‍♂️👻

Ariadne Oliver er på besøk hos en gammel venninne i småbyen Woodleigh Common. Det skal være Halloween-party hos venninnen. Gjestene er ungdommer mellom 10 og 17 år. De fleste vet hvem Ariadne er. Hun har nemlig gjort det godt som krimforfatter. Før selskapslekene starter, skryter en av jentene av at hun en gang var vitne til et mord. Ingen tror henne, for blant vennene er hun kjent som litt av en løgnhals. Da festen er over, finner de den samme jenta drept. Ariadne, som er venn med Hercule Poirot, får ham interessert i saken, men det er ingen opplagt løsning.

Kjent stil fra krimdronningen med den belgiske detektiven i hovedrollen.

Med nydelige akvareller og fin tekst gir forfatter og malerinne Anne Christine Rojahn Levy et magisk og eventyrlig bilde av den vakre øyen Sicilia.
For smakebiter av illustrasjonene og en innblikk i hennes møte med Sicilia og dens natur kan du gjerne lese hele omtalen på bloggen.

En gutt bor i et hus med mor, far, og storesøster. Om natten kommer en mann og dreper familien, men gutten, som ennå bruker bleier, unnslipper. Han stabber mot kirkegården, og der får han bli. Han får nye foreldre og nytt navn - Nobody Owens. Til hverdags kalles han Bod. Spøkelsene lærer ham triks for å overleve på kirkegården, og han har forbud mot å forlate den. Det er utenfor portene at farene lurer, for drapsmannen er fremdeles på jakt etter gutten som unnslapp.

Lettlest og spennende spøkelseshistorie for ungdom. Den sies å være spøkelsesvarianten av «Jungelboken».

Hehe, jeg har faktisk allerede en plan om å lese «A christmas carol» i desember! Som sagt er jeg ikke så nøye på det, men enkelte ting passer bedre til enkelte tider på året. Jeg er feks ikke noe glad i krim. Men i påska mååå jeg lese krim. Da feks Agatha Christie.

Den har jeg stående i hylla, ulest! Har så mange bøker på leselista
men kanskje jeg skulle prøvd å fått inn Coraline i denne mørke høst-måneden vi er i. Vi får se hva jeg rekker. Høres uansett spennende ut!

Slekta er verst sies det og det gjelder også i denne boka... Tara vokser opp i en familie av mormonere, med en far som er fanatisk religiøs. Hun får ikke lov til å gå på skole, men jobber hjemme i fars skraphandler fra hun var ganske ung. Blir familiemedlemmer skadet, skal de ikke på sykehus men helbredes av Gud og morens homeopatiske medisiner.
En sterk bok å lese, jeg får vondt av alt hva familien utsetter Tara for, både av uegnet arbeid for en ung jente på skraptomta, og senere i livet da opplevelser fra barndommen blir benektet av foreldrene, og hun må "renses" for å kunne bli godtatt av familien. Tara står ovenfor et vanskelig valg: Velge familien eller velge seg selv...

Jeg hadde nok for høye forventninger. Marie Takvam har vært en av mine favorittdiktere i mange, mange år. Naturligvis fikk jeg med meg det meste som ble skrevet om henne i "hine hårde dager" om utagerende oppførsel, skamløs ekshibisjonisme og etter hvert alkoholisme og demens. I denne boka hadde jeg venta å få utfyllende kjennskap til Marie som privatmenneske, og det er her jeg synes sønnen svikter. Han levde tross alt midt i en familie på fire helt til han var langt oppe i tenåra, men denne delen av livet feier han over med en harelabb.

Den yngre Marie Takvam var kjent fra "Barnetimen for de minste" gjennom en tiårsperiode som en del av oss fremdeles husker. I disse barnetimene underholdt hun oss med historier og sjølskrevne dikt og sanger. Hadde det ingen innvirkning på stemningen i heimen? Leste hun eventyr for barna sine? Sang hun for dem? Oppdro hun dem? Inspirerte hun dem? Og hvor ble det av lillesøster i alt mylderet? Hun er såvidt nevnt i en bisetning der Magnus tilstår at han ble grepet av heftig sjalusi da hun ble født.

Grunnen til at terningen min landa på en firer, er alle de herlige dikta han legger inn i fortellingen; et klokt grep all den tid han virker så uvillig til å gå i dybden på følelser i selve teksten.

Jeg har googla en del de siste dagene for å finne spor etter Marie Takvams opptredener i Barnetimen for de minste, men uten hell. Har ikke NRK noe av dette i arkivene sine? Trist hvis ettermælet hennes skal bli stående som "utagerende, skamløs, sint og alkoholisert kvasi-feminist". Jeg synes ikke denne erindringsboka endrer noe på det

Eli og Kristin går sammen hjem fra skolen. Kristin forlater Eli etter at utgangsdøra har smelt igjen. På kvelden får hun og familien besøk av Elis foreldre og to politibetjenter. Eli kom aldri hjem fra skolen.
Så blir hun funnet drept, knivstukket. Politiet har ikke mange spor, men allikevel mistenker de raskt 21 år gamle Arne Isaksen. Han har vært i deres søkelys før, og ved første forhør tilstår han drapet. Problemet er at Arne er tilbakestående, og han snakker forhørerne etter munnen. I fengslingsmøtet nekter han alt, men kommer med en ny forklaring. Ikke noe av det han sier henger på greip.

En skikkelig sidevender. Gåten blir mer og mer innviklet etter som etterforskningen kommer nærmere løsningen. Boka er basert på virkelige hendelser.
Godt språk, som alltid av Heivoll.

Mannen som døde to ganger er en kosekrimbok akkurat som jeg liker det,med en passe dose spenning og humor. Når det i tillegg er både velskrevet og har uventede vendinger underveis og man som leser sitter overrasket tilbake må det jo bare bli bra. Likte også veldig godt de sekvensene hvor man fikk et innblikk i hvordan det eventuelt jobbes i etterretningen.
Osman har gjort en god jobb med karakterene i boken, både med den faste besetningen og andre mer perifere karakterer, så alt fremstår veldig troverdig. Han skriver veldig levende om jeg kan si det, det føltes i hvertfall som å lese en film,og her vil jeg tro at forfatterens erfaring innen tv-bransjen kommer til sin rett. Når det er sagt så kunne jeg godt tenke meg at denne serien ble filmatisert en gang, tror det hadde blitt litt i samme gate som krimmen til Agatha Christie og det kan jo aldri bli feil.

Boken anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her.

Velger du ut lesestoff som passer til sesong/høytid osv?

I såfall hva har du plukket ut for Halloween?

Jeg leser alltid på fler bøker samtidig og er vanligvis ikke opptatt av hvordan innholdet står til hvilken mnd jeg er i. Men enkelte ganger syns jeg det er gøy å finne en bok som passer til sesongen eller høytiden.

I går startet jeg på Bram Stoker’s «Dracula»! Syns den passer godt pga Halloween. Den passer også godt fordi oktober er en mnd hvor det er veldig mørkt og ofte regn og tåke. Det gir jo rett stemning.

BOKOMTALE: Grenseløs av Jørn Lier Horst. Leseeksemplar fra forfatteren.

Ny Wisting-krim! Historien begynner med at William Wisting får en epost med emnet Regarding Astria. Det dreier seg om en jente som er savnet i jakten på å finne morderen til en australsk backpacker. Dette fører Wisting til Spania.

Bøkene om William Wisting er alltid gode og spennende. Godt og orginalt plott.

Les hele omtalen her

Jeg er litt uenig med deg. Jeg synes plottet forsvant helt mellom hysterisk sjalu frue, og tåpelig mykporno... nei dette var veike greier.