Bokelskere.no

Dessverre, det ringer ingen bjeller hos meg. Men jeg er ikke veldig belest når det gjelder lyrikk.

Carl Sandburg tror jeg du kan se bort fra, men fagbokforfatteren Curt Sandberg er selvfølgelig en mulighet, men det kan bli vanskelig å finne ut, så lenge diktene ikke finnes på nettet. Det er mange eldre poeter som aldri har funnet veien til internett, men vi vet at før i tiden ble dikt lest opp på både tv og i radio, de kan stamme derfra. Dikt ble lest opp i mange sammenhenger før i tiden når jeg tenker meg nærmere om, men det hjelper oss ikke så mye nå, hvis ikke noen skulle kjenne noe igjen.

Jeg er redd jeg må skuffe dere. Jeg fant heller ingen spor av diktene relatert til Curt Sandberg og Bjørn Berg.

Familien til den svenske illustratøren Björn Berg har laget en nettside hvor de har lagt ut alle hans verker, men jeg finner ingen tegn på at han skrev dikt.

Den svenske bokdatabasen oppgir en Curt Sandberg som skrev fagbøker om Arbeidsorganisasjon på 1980 og 1990-tallet.

Google ga meg heller ingen relevante opplysninger. Koblingen "Curt Sandberg"+tittelen på diktene ga 0 søkeresultater.

Den norske søkebasen dikt.org ga heller ingenting. Wikipedia har listet opp 629 norske lyrikere, men ingen Bjørn Berg.

Når jeg legger deler av og hele strofer av diktene inn i google (med og uten rettelser), gir det 0 treff.

For å sjekke sannsynligheten av treff, skrev jeg inn en strofe fra noe jeg har diktet selv og lagt ut her inne. Den kom frem først. Det hadde jeg faktisk ikke trodd.

Min teori er at disse diktene ikke er lagt ut på internett, og at mysteriet kanskje finnes i og rundt de løsrevne arkene du er i besittelse av.

Det kan virke som den som skrev ned diktene du har på ark ikke hadde teksten foran seg, det er for mange stavefeil. Kanskje teksten ble lest og det ble skrevet ned som vedkommende trodde det ble skrevet på svensk. Du vet kanskje fra hvor/hvem arkene kommer? Det kan være relevant?

Her kan jo noen hver bli nysgjerrig! Hva om du siterte tittel og første linje av diktene, så kunne det jo slumpe til at noen faktisk kjenner dem igjen? Her inne er det jo flust med eksperter og sporhunder. (Kanskje gretemor kommer på banen med nye ideer?)

Masse skikkelig høstvær nå, ja. Jeg holder fortsatt på med Før plogen din over de dødes knokler, og har ikke lest mye siste uka. Har lest en del om bøker da, og bestilt noen :) Ønsker alle en god helg.

Det handler om misbruk og makt.
Amund er same og kunstner. Mediet hans er videoinstallasjoner. Nå har han ankommet Kautokeino for å ha en utstilling. Den skal sparke skikkelig.

Samtidig får vi fortalt Amunds familiehistorie. Her aner man at det har skjedd vonde ting. Å være same i et norsk samfunn, er ikke alltid enkelt.
Amund er heller ingen enkel sjel. Han er mystisk, og oppfører seg ikke akkurat etter boka. Og stadig nevnes overgrepene fra fortida som herjet Kautokeino.

Det er en uhygge over teksten. Hele tiden er man på alerten, for at noe grusomt venter bak neste sving, er garantert.

Månedens bok i En slags bokklubb. Veldig glad for at jeg ble gjort oppmerksom på denne boka.

Det kan absolutt være en mulighet. Han er glad moren ikke kunne komme til å oppleve skammen rundt dette, om han hadde blitt oppdaget. I den tiden dette utspiller seg, virker det som mange var forsiktige med hva kvinner fikk vite/oppleve, i fare for at de skulle besvime eller bli sjuke på annet vis.

BOKOMTALE: En hund til jul av Lizzie Shane. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ally, som er fotograf i New York, er tilbake i hjembygda for å hjelpe besteforeldrene. De driver et omplasseringshjem for hunder, og nå har bystyret bestemt seg for å stoppe driftsstøtten. En dag da Ally er ute og tar bilder, glemmer hun å se seg for. Hun kræsjer inn i en gretten kjekkas og innholdet i kaffekoppen hennes havner på skjorta hans. Det blir et ublidt møte

Veldig søt og fin historie, som passer perfekt til travle førjulsdager. Kos deg med den!

Les hele omtalen her

Nydelig og tidvis sårt om det å bli gammel. Anfinnsen skriver både klokt og tidvis humoristisk om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim som opplever at verden blir mer og mer fremmed for henne etter hvert som hun blir eldre. Gjennom små og store øyeblikksbilder gjør hun seg observasjoner på det som skjer rundt henne samtidig som hun av og til mimrer tilbake til egen barndom.

Les gjerne hele omtalen min her

Ja, denne var veldig interessant synes jeg. Ikke ofte man får lese begge parters synspunkt som i denne romanen.

Ja, du har nok rett i det. Mest sansynlig er det det han mener. Det var bare noe med
setningene rundt dette med morens dødsfall som fikk meg til å stusse litt..

Høres mest sansynlig ut som han bare er glad hu slipper å lide. Det var bok bare noe med setningene der og da som fikk meg til å stusse litt..

Vel, for min del ble det litt mye drama/hysteri. Enkelte deler var noe langdryge, men dette er jo bare min mening. Er uansett glad for at jeg har lest den.

Hun nærmer seg 60. Foreldrene bor like ved, men de lever adskilte liv i samme hus. Hjemme er det bare henne og tenåringsdøtrene. Ektemannen har vært ute av bildet i et knapt halvår. Det burde vært lenger. Hun går til psykiater, og har alltid med seg en formue av gullsmykker i veska.
En sommerdag møter hun igjen barndomskjæresten. Det sier pang. Forelskelsen er et faktum.
Sommeren inneholder også kampen for morens verdighet. Hun er 85, og skjør i kroppen. Det trengs hjelpemidler og personale, men ferien skal avvikles. Alt er vanskelig å få orden på før høsten.

Godt språk med rike skildringer av både miljøer og personer. Man blir umiddelbart sugd inn i handlingen. Dabber av noe midtveis, og den tar seg bare sporadisk opp.

Er det fler som tenker at han drepte moren sin også?
Boka er levert for lengst, så jeg får ikke ordrett vist til hva jeg mener, men han tenker en kort stund på hennes liv og død. Hun var tydeligvis ikke frisk og han avslutter det lille han skriver om henne med at han er glad hun er død. Var dette et lite hint om at han hadde utført drap tidligere, og at det dermed lå ganske lett for han å gjøre det igjen..?

Dette var underholdende lesning, og for en som var idrettsnerd på 60, 70, 80-tallet var boka midt i blinken. Personen Oddvar Brå blir nøye presentert fra barndom til pensjonist, og interessante historier blir dratt fram i en historisk linje.

Kjøpte forøvrig boka på skikveld med Oddvar Brå og Thor Gotaas på Skaret ved Molde. En hyggelig kveld med middag og god drikke, og mye trivelig prat med likesinnede langrennsvenner i Molderegionen. Hovedpersonene underholdt først forsamlingen i over to timer, med skjemt og alvor fra livet til Oddvar Brå, og selvfølgelig var stavbrekket nevnt.. :-)

Vi er i Paris rett etter 2. verdenskrig. Tiden alle har ventet på er her, men hvordan forholde seg til friheten?
Anne Dubreuilh, psykolog, ektemannen Robert, forfatter, Henri, også forfatter, Paula hans kone som en gang var sanger, er hovedpersonene.
Henri er lei av Paula, men tør ikke helt å si det rett ut. Paula er manisk opptatt av Henri og hans karriere. Anne dynges ned av nye pasienter fra leirene, mens Robert er opptatt med politikk og journalistikk.

Det er interessante tanker de fire vennene, og bipersonene baler med. Godt språk og fine skildringer.
Boka vant Goncourt-prisen i 1954.

Mitt forslag er Øst for eden av John Steinbeck.
Jeg har den i bokhylla etter å ha fått plukke som jeg vil i foreldrene mine sine bokhyller. Jeg husker vagt å ha sett filmatisering med James Dean. Det eneste jeg husker er at skuespilleren var kjekk! Har lenge ønska å lese den, og jeg ser at den får meget gode vurderinger her inne. Boka er lang, over 640 sider. Forslaget kan evnt være å lese del 1, og så kan de som vil lese resten om det frister?

Ja, jeg har gitt flere 6’ere i år. Synes det er vanskelig å gi terningkast, så svært mange bøker har jeg ikke gitt noen ting til sjøl om de er gode.
Jeg har gitt 6 til feks «Isak» av Bjørn Andreas Bull-Hansen. Det er den absolutt sterkeste 6’eren i år. Boka satt i, i flere dager. Klarte ikke å sette den tilbake i hylla før etter mange dager, måtte ha den framme og se på/ta på den. Ellers ga jeg samme forfatter 6 for «Jomsviking». Maren Uthaug fikk for «Ein lykkeleg slutt». Og jeg kan nevne den siste som fikk nå nylig; Jan Kjærstad sin «En tid for å leve».

I hælja leser jeg videre i Bram Stoker’s «Dracula». Den har jeg lest i lenge nå, innimellom mange andre bøker. Ikke mest fordi den er på engelsk, men fordi det er knøttliten skrift!
Jeg leser også «Shuggie Bain» av Douglas Stuart. Liker den veldig godt foreløpig, ca halvveis inn.

God lesehælj til dere alle!