Jeg har en svensk e-bokutgave.
Jeg har lest ferdig del 1, og må dessverre si at jeg er skuffet. Samtidig leser jeg "Mårbacka-trilogien", og den koser jeg meg ordentlig med.
Men skrivestilen, historiene, karakterene, ikke minst Gösta Berling selv, faller ikke i min smak, sukk...
Jeg synes det blir litt feil å oversette til noe som ikke fantes på det tidspunktet boken ble skrevet, uansett om de kaller seg gjendikter eller oversetter.
Jeg ble nysgjerrig selv. Ragnar Kvam har oversatt det annerledes. Jeg tror jeg har samme utgave som deg.
Avsnittet på side 197 begynner med: Psykologene sier.. og setningen er oversatt med:
"De går automatisk mot en forferdelig skjebne."
Umiddelbart så virker dette som en bedre løsning, enn å blande inn roboter.
Skriften i bøkene fra Verdensbiblioteket er en smule mindre, (ca. 0,5 mm) enn tre tlifeldige bøker jeg sammenlignet med. Ordene sitter også veldig tett og er mer slitsomt for et dårlig syn, etter min mening.
Mora sjenket opp kaffe og sank ned på den andre sida av kjøkkenbordet.
– Nå må du snart få gjort noe med gardinene dine, sa hun og fant enden på kjøkkengardinene med fingertuppene. – De er snart så gamle at de blir moderne igjen.
Mikael tenkte på broren som hadde sagt at Skogli var det eneste stedet han visste om der nysgjerrigheten var større enn kjønnsdriften. Akkurat det kunne han være enig med broren i.
I min utgave begynner det på s 214 og utgaven jeg har er på 340 sider.
Ja, Göran Tunström har skrevet inn et fiktivt møte med Selma Lagerlöf i Juleoratoriet. Jeg har akkurat lest kapittelet, og jeg reagerer litt på at en mann som aldri har møtt henne, beskriver henne på den måten har gjør, det ga meg en dårlig følelse. Kjenner at jeg ble litt negativt innstilt til både Tunström og romanen hans.
Serien om Uthred har jeg stående, ser frem til den. Her går det mest i Selma Lagerlöfs barndomsskildringer, men jeg har også begynt såvidt på "Gösta Berlings Saga." Kjenner at jeg må passe meg litt for ikke å blande de sammen.
Ellers befinner jeg meg også på Skogli i Levi Henriksens verden, Han skriver godt, med en humoristisk snert, boken er ; Dagen skal komme med blå vind.
God helg alle sammen!
Jeg vet ikke, vet du?
Smellet i utgangsdøra fikk den gamle familieklokka til å slutte å slå midt mellom det femte og siste slaget. Mikael Hildonen kjente farens tunge hånd på skuldra, og berøringen fikk ham til å samle seg i en bevegelse for å komme seg fri.
Dagen skal komme med blå vind av Levi Henriksen.
Noen dager etter fortalte man de små barna at farmoren deres var død. [ ]
Siden kom det en dag da viser og eventyr kjørte bort fra gården, innpakket i en lang, sort kiste, og aldri vendte tilbake.
Det ble en tid med tungt savn for barna. Det var som om døren til en hel vidunderlig, fortrollet verden, der de før kunne gå fritt ut og inn, var blitt stengt. Og nå var det ingen som forsto seg på å åpne den døren.
Godt å se at du har humoren med deg :)
God bedring!
La oss håpe at vi slipper å bli skuffa :)
Jeg leser Mårbacka, hvor Selma Lagerlõf skildrer barndommen sin. En fin oppladning til Gösta Berlings saga. Veldig spent på den.
En fortsatt god helg!
Tredje bok fra Mary Lawson. Hun skuffer ikke denne gangen heller. Håper hun kommer med mer!
Jeg tenker at det er et ganske umulig spørsmål du stiller. Da jeg meldte meg inn her for 3 til 4 år siden, hadde jeg aldri før sammenlignet min smak med andres.
Jeg kjøpte en rekke bøker som ble høyt anbefalt av bokelskere, og ble skuffet gang på gang. Da begynte jeg å lete etter det som appellerte til meg. Hva det er, er så individuelt, det er så mange ting som spiller inn,
Les mange forskjellige forfattere fra forskjellige tidsepoker og i forskjellige sjangere, så finner du det du liker å lese. Da spiller ikke andres terningkast noen rolle lenger. Det er min erfaring.
Tre unge gutter verver seg til tjeneste i Afghanistan og blir drept. Dette er bakteppet for trilogien.
Og her er den siste setningen i Flatlands trilogi:
"selvfølgelig var det verdt det. "
Setningen refererer tilbake til en artikkel i Aftenposten som stiller spørsmålet om krigen er/var verdt det. Underforstått, er krigen verdt tusenvis av unge menneskeliv, for ikke å glemme alle de sivile.
Verdt det for hvem/hva? Slik at USA og andre vestlige land skal få lett og billig tilgang på naturressurser i Afghanistan? Det er den brutale sannheten som det ikke skrives om.
Innholdet i mobil- eller laptop-batteriet ditt stammer sannsynligvis fra en gruve i Afghanistan. I tillegg til alt som har med gass og olje å gjøre.
Er det bare jeg som reagerer eller er det noe jeg fullstendig har misforstått?
Jeg gir Flatland kredit for språket, men den siste setningen ødelegger resten.
Hva var verdt hva? Den siste setningen i bind 3 ødelegger hele trilogien for meg. Går det virkelig ann å si at det var verdt tusenvis av unge menneskeliv for at USA og vestlige land skulle få lett og billig tilgang på naturressurser i Afghanistan? Er det bare jeg som reagerer?