Bokelskere.no

Jeg har ikke lest så mange romaner i denne sjangeren, men i følge definisjonen til Store Norske Leksikon(snl.no), så innfrir forfatteren:

"Dystopi er et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, en skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopier brukes ofte i samfunnskritisk litteratur og film, både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over eksisterende trekk."

Desember er ikke måneden jeg greier å legge bånd på meg når det gjelder noenting, så da jeg fant boka på bibliotekets e-bokutlån, var den slukt i løpet av et drøyt døgn. Jeg ble altfor nysgjerrig. Men for ikke å gå glipp av alle detaljene har begynt å lese den på nytt. Imponert over språket og det underfundige og engasjerende plottet. Likte også slutten, som er viktig for meg.

Tittelen er veldig god, og det er ikke så viktig for meg lenger å finne et norsk ord for warlight. Heldigvis fant jeg til slutt det uttrykket jeg var på jakt etter.

Veldig godt forslag, men det er ikke ordet stridslys jeg er på jakt etter.

Jeg skjønte at "warlight" ikke har en direkte norsk oversettelse, men mener at det ordet sikter seg mot, har et norsk uttrykk/mening, hvis jeg bare greier å huske det eller finner ut av det. Hadde jeg hatt min mor her, kunne hun svart meg.

Jeg lastet ned tre novellesamlinger av Alice Munro for noen år siden og ble kjempeskuffa. Kanskje var forventningene skrudd opp i taket som de av og til kan være her inne på bokelskere, men de novellene jeg leste ga meg lite. Kanskje er ikke noveller noe for meg, tanken har slått meg.

Sorg kommer i så mange former. Den er som et lys som slås av og på. Den er der, og er uutholdelig, og så forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det ikke går an å ha den hele tiden.

"Gjennom natten" av Stig Sæterbakken.

Forfatternavnet virket kjent uten at jeg greide å plassere han. Videre søk ledet meg til "Den engelske pasienten." Booker-pris og en rekke Oscarpriser, blant annet beste film i 1996. Filmen så jeg en gang for lenge siden og fant dvd'en frem igjen, kanskje burde jeg heller lest boka. Jeg har så mange uleste bøker at jeg er redd jeg ikke rekker over alle.

"Warlight" lasta jeg ned en prøve på iTunes, likte virkelig det jeg leste. Forsøkte å finne et norsk uttrykk for "warlight", men har ikke greid å hente det frem fra hjernebarken, eller fra nettet, sikker på at de hadde et uttrykk for når blendingsgardinene måtte ned/var nede. Forslag?

Akkurat den satt jeg og tenkte på i formiddag.

Det er samme forfatter. God natt til deg også.

Jeg avsluttet nylig den danske Carsten Jensens roman "Den første sten" (assossisjoner til Bibelen?). Vi følger en dansk tropp i Afghanistan. Afghanistan, Israel-Palestina, Irak, Syria, i det hele tatt hele Midt-Østen interesserer meg mer og mer for hvert år som går. Det er stadig flere journalister som tør fortelle hva som virkelig foregår bak maktens korridorer. Nøkkelordet er som det har vært i mange tiår; naturressurser, sist ute er Golanhøyden, som ble okkupert av Israel i 1967, den største olje/gass-ressursen i verden på mange tiår. Men Golanhøyden tilhører egentlig Syria.

Lawrence Wright skrev om "innledningen" til katastofen 9/11 i "The Looming Tower", kommer som miniserie, vet ikke hvor, kanskje HBO. Hans nest-siste bok: "The Terror Years - from Al-Qaeda to the Islamic State" har jeg akkurat lastet ned. Gleder meg etter å ha sett han intervjuet av Christiane Amanpour på CNN.

Så har jeg funnet frem "Shantaram" av Gregory David Roberts, en skikkelig murstein av en bok, nettopp begynt å lese, håper den er god.

En god helg alle sammen.

Jeg blir med. Det er mer enn fantastisk at du og den harde kjernen her inne har holdt det gående i over 5 år. Mange er takknemlig for det.

Hvis du virkelig ønsker å slette alle bøkene du lagt inn på en gang, så tror jeg dessverre ikke du har noe annet valg en å slette profilen din.

Jeg er veldig enig i det du skriver. Carsten Jensen kan mye om krig og han kan mye om Afghanistan og hva krigen gjør med alle som er rammet av den. I tillegg mener jeg at han skriver veldig godt og har svært god innsikt i menneskesinnet. Men han skulle begrenset seg, den er for lang, det er for mye av det samme og det blir nesten kjedelig etter hvert. Dessverre.

La meg legge til prologen i boka som gjorde sterkt inntrykk på meg:

Jeg går mellom fylte og tomme graver. Hvem kontrollerer innholdet i kistene? Hvem sjekker inskripsjonene på gravsteinene? Hvem var de da de levde? Hvem er de når de dør?

Jeg tenkte vel mest på at hun benektet at det fantes et politisk budskap i "The Good Terrorist." Boken fant jeg til slutt i kjelleren. Det ser ikke ut til at jeg har lest den, jeg får se, den frister ikke akkurat nå.

Det har ikke vært særlig stuerent å ha kommunistiske sympatier opp igjennom historien, spesielt ikke hvis du hadde en kjendisstatus og befant deg i USA eller et annet vestlig land.
Kanskje jeg tenker litt enkelt, men jeg ser på mye av dette som reaksjoner på de sterke kapitalistiske kreftene som spredte seg rundt i verden etter den andre verdenskrigen. I kjølvannet fulgte ofte arbeidsløshet og fattigdom for de som hadde minst fra før av.
Som mange før henne, har nok Doris Lessing hatt behov for å tone ned sitt tidligere politistiske engasjement. Men at det har influert bøkene hennes er jeg lite i tvil om.

Når jeg leste Det femte barnet, så visste jeg ikke helt hva slags bok det var, kanskje jeg finner den frem igjen i lys av diskusjonene her inne.

The Good Terrorist husker jeg nå når du nevnte den at jeg leste rett etter at den kom ut, men jeg husker dessverre ingenting fra den. Ikke finner jeg den i bokhyllene heller.