Bokelskere.no

Jeg hadde visst glemt hvor glad jeg er i krimnoveller men nå husker jeg det! Liker godt å kunne dykke ned i en liten novelle, få en hel historie på noen få sider. Har nå lest nesten alle og har satt pris på hver og en av dem. "Tunnelen" (Øbro & Tornbjerg) krøp under huden på meg mens "Det perfekte" (Jørn Lier Horst) fikk meg til å trekke godt på smilebåndet.

For et fantastisk nytt bekjentskap, dette er mitt første møte med Hanne Krank og jeg digger henne! Mye å like i denne lille perlen av en bok, historien, språket (til og med litt trøndersk...), tegningene, detaljene, gjenkjennelsesfaktoren, soundtracket og persongalleriet. Jeg lo godt og vil nok beholde denne en liten stund for gjenlesing før den sendes videre. Read and Release - www.bookcrossing.com

Syns enda jeg har lest skremmende få av de 1001 bøkene men jobber med saken, må jo lese litt andre bøker også.

Fra forlaget:

Flickan på fotot är tio år och längtar efter att vara en vanlig svensk och bli fri från mardrömmarna om Stalin och Hitler. Hon heter Maarja Talgre och är född i Sverige, men gjord i Estland. Hennes gravida mor kom hit med den stora estniska flyktingströmmen i september 1944. Fadern Leo, motståndsman, blev kvar i Estland och mördades av den sovjetiska säkerhetstjänsten. Hans tjugofemåriga liv kom att sammanfalla med Estlands första självständighetsperiod. Han fick aldrig se sin dotter.
Som vuxen blev Maarja författare och journalist på Sveriges Radio mitt i den svenska verkligheten. Men historien hann ikapp henne. Hon skrev boken Leo – ett estniskt öde (1990) om faderns liv och trodde att hon nått en slutpunkt. Istället blev det början till en ny lång resa. Den här gången till den egna barndomen och uppväxten. Sverige var hoppets och framtidens land, men sorgen över allt det familjen förlorat fanns alltid närvarande. Flyktingbarnets två verkligheter – den svenska och den estniska. - See more at: http://www.albertbonniersforlag.se/bocker/svensk-skonlitteratur/l/leos-dotter/#sthash.mlEwLoY5.dpuf

Min omtale:

En sterk barndomsskildring, om å vokse opp som flyktningbarn i et fremmed land på tross av at man faktisk er født i dette landet. En bok om tilhørighet, anderledeshet, språk, frykt og forsøke å forstå de voksnes verden og ta de voksnes bekymringer på sine skuldre så altfor tidlig. Hverken Sverige, Estland, Russland eller Finland er langt fra Norge men innser at vi her vest vet så altfor lite om hvordan krigen opplevdes i disse landene, mulig fordi vi er så opptatt av vår egen krigshistorie og okkupasjon av Tyskland. Imponerende detaljert barndomsskildring som blir enda mer interessant i tilbakeblikk fortalt som voksen med den voksnes tolkninger og erfaringer. Sammen med de historiske fakta om hva som faktisk skjedde har boken gjort meg litt litt klokere. Jeg ble rørt og forståelsen for de som vokser opp som flyktinger i dag, både første og andregenerasjons, har også økt.

Jeg blir aldri for gammel til Neil Gaimans bøker, et interessant, spennende og fantastisk univers som er så godt beskrevet at man er en del av det mens man leser. Tha Graveyard Book er inget unntak, flotte skildringer, et uvanlig persongalleri, en vakker fortelling med en trist undertone. Min utgave har også vakre illustrasjoner av Dave McKean, dette er en bok man blir glad i.

Er ikke så dumt å ha lave forventninger, jeg ble nemlig også positivt overrasket. Helt grei underholdning, en historie som tar overraskende vendinger, godt driv hele boken gjennom så jeg kjedet meg ikke.

http://www.bookcrossing.com/journal/4850523/

Er ikke så mange sider i denne boka men det er helt greit for det som står der er vakkert skrevet, godt fortalt og da trenger man ikke fylle på med flere ord. Jeg blir utrolig glad i Jon, en flott gutt som rører ved alle strenger i mitt mammahjerte og det gjør ikke at denne historien føles mindre trist. En vond historie lest med blanke øyne men har allikevel gleden over god fortellerkunst, jeg leser ikke bare boken, jeg er helt inne i historien og opplever det som blir beskrevet.

Nja, hva syns jeg egentlig om denne? Kjærlighetshistorier kan jeg så absolutt like men denne grep meg ikke. Ble litt irritert underveis da jeg syns historien tok kjedelige og forutsigbare vendinger. Men tror boken fint hadde passet som enkel ferielektyre på en solseng i syden for så å bli etterlatt i hotell-lobbyen til andre feriegjester. Den blir nok ikke stående i min bokhylle særlig lenge.

Sterk debut! Et tema ingen snakker om, trodde selv jeg visste mye men når jeg leser denne innser jeg at jeg vet så altfor lite. Vakkert skrevet med tøffe skildringer av opplevelser andre tier om, så ærlig og nært at man selv nesten kjenner det selv på kroppen. Første tanke når siste side var lest var "sukk, jeg vil lese mer" men innser at boken er akkurat passe lang, nå er hver setning viktig.

Dnene boken er klart en av mine favoritter, en fryd å lese fra begynnelse til slutt.

Er veldig glad jeg fikk bli kjent med Mathea Martinsen, en krum dame som selv sier: "...jeg snakker så lavt og synes så vidt", helt klart et bekjentskap jeg sent vil glemme. Flott skrevet og vakkert fortalt, en liten perle mellom to permer.

Bokens handling finner sted både i Paris, 1942, og i Paris, 2002.
I Paris, i 1942, er det krig. Sara og familien hennes er jøder, og prøver så godt de kan å skjule det for politiet og militæret. Sara hører at det banker på døren, og skjønner at de kommer til å bli tatt. Hun gjemmer broren i et hemmelig skap bak sengen. Sara sier at hun kommer tilbake for å redde broren sin, og drar av sted mot sin vilje. Hun blir tatt med til en konsentrasjonsleir i Tyskland, og blir skilt fra foreldrene. Foreldrene hennes blir sendt bort for å drepes, men Sara har fortsatt et håp om at broren ikke er død.

60 år senere har Julia Jarmond, en fransk journalist, begynt å gjøre research om Vel d'hiv, oppsamlingen av franske jøder under andre verdenskrig. Hun finner ut at Sara var mer enn bare en jente som gjemte broren sin i skapet, hun var også en jente som preget barndommen til mannen hennes, Bertrand Tezac, svært sterkt.

Saras nøkkel er en av mine favoritt-bøker, fordi den er både spennende og trist, og du klarer nesten ikke legge den fra deg når du først er i gang!
Anbefales på det sterkeste ;)
Min favoritt-bok #1!