Bokelskere.no

I dag har jeg skrevet litt om "Dikt og songar i utval" av Robert Burns. Han regnes som Skottlands nasjonalpoet og er mannen bak den kjente visen "Auld lang syne". Boken gir et godt innblikk i forfatterskapet og Burns selv. Boken anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her

Hadde bestemt meg for ikke å følge noen leseutfordringer i år, men...

📚LESEUTFORDRING 2022📚

1. Bok utgitt i 2022
2. Bok av en forfatter du aldri har lest noe av tidligere
3. Bok som har vunnet en barnebokpris
4. En morsom bok
5. Bok av en Italiensk forfatter
6. Bok om avhengighet
7. Bok du ikke har fått fullført enda
8. Bok på under 200 sider
9. Bok med tittel som begynner på siste bokstaven i tittelen til forrige bok du leste
10. Bok fra en av de fire store (Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie)
11. En novellesamling
12. Bok med onomatopoetikon i tittelen
13. Bok på et fremmed språk
14. Bok med værfenomen på omslaget
15. Bok om hekser
16. Bok med navn på et brettspill i tittelen
17. Bok i en sjanger du sjelden leser
18. Bok du lærte noe av
19. Bok med misvisende tittel
20. En klimabok
21. Bok som handler om mat/drikke
22. En obskøn bok
23. Bok der noen blir født
24. Bok med gårdsdyr på coveret
25. Bok du kunne tenkt deg å være med i
26. Bok av en lokal forfatter

Vi starer med de bøkene jeg ikke kom gjennom i 2021.

Med "Storm i et vannglass-nøkler til Nathalie Sarrautes forfatterskap" får man en god og grundig innføring til noen av verkene til denne franske forfatteren som jeg ikke hadde hørt om før jeg tidligere i høst nærmest snublet over en av romanene hennes. Hun er en av frankrikes mest særegne stemmer i det 20.århundre og er en av de fremste representantene for den franske nyromanen.
Et "must" for alle som ikke er vel bevandret i Sarrautes forfatterskap.

Les gjerne hele omtalen min her.

Nydelig og tidvis sårt om det å bli gammel. Anfinnsen skriver både klokt og tidvis humoristisk om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim som opplever at verden blir mer og mer fremmed for henne etter hvert som hun blir eldre. Gjennom små og store øyeblikksbilder gjør hun seg observasjoner på det som skjer rundt henne samtidig som hun av og til mimrer tilbake til egen barndom.

Les gjerne hele omtalen min her

Med et nydelig språk og en litt underfundig måte å formidle på har Olga Tokarczuk skrevet en fascinerende roman om mennesker og det som omgir oss.
Hun har mange gode og filosofiske betraktninger.

Boken anbefales varmt.

Les gjerne hele omtalen her.

Takk for at du skrev dette, jeg har Intet nytt fra Vestfronten og Tre kamerater. Mange år siden jeg leste dem. Tider som fulgte har jeg nå bestilt, og i dag begynte jeg på Intet nytt fra Vestfronten, så nå skal jeg lese dem i rekkefølge.

En nydelig diktsamling om hvor skjørt og vanskelig livet kan være når man velger å leve isolert.
En gruppe mennesker bestemmer seg for å bryte med samfunnet og bosette seg på en øde øy og danne et nytt samfunn. Vi følger jeg-et som er en 13 år gammel jente som viser seg å ha legende krefter. Det skal vise seg at det ikke bare er en gave...

Les gjerne hele omtalen min her.

Rød selvbiografi er en mesterlig gjenfortelling av den greske myten om Herkules og Geryon. Carson har oppdaterert myten til nåtid og formidler en rå og sart verden. Om kjærlighet, sorg og identitet i verseform.

" Romanen handler om det å skulle finne ut av hvem man egentlig er og hvor man hører til. Og kanskje vel så mye om forholdet mellom far og datter. Romanens hovedperson er skuespilleren Norma og hun har nettopp spilt hovedrollen i Mitsou, etter en novelle av den franske Colette, et stykke med handling fra 1.verdenskrig.

I begynnelsen av boken ligger moren hennes, Edith, for døden og Norma forteller henne om teaterstykket samtidig som hun prøver å finne sammenligninger mellom seg selv og den rollen hun spilte. Moren har gradvis forsvunnet til demens men før hun døde prøvde hun å beskrive følelsen av å nærme seg slutten og dette mimrer Norma tilbake på senere.
I et av de klare,men flyktige øyeblikkene før hun døde, sa hun at det å nærme seg slutten var som å stikke tærne i et tjern for å sjekke temperaturen, og brått trekke foten til seg fordi vannet var så kaldt.

Noen måneder etter morens død og med tanke på den forestående skilsmissen reiser Norma på besøk til faren,Torsten, som etter han ble pensjonert fra universitetet har bosatt seg i det ombygde sommerhuset ute på øya hvor de pleide å tilbringe sommerferiene når hun var liten. Foreldrene hennes ble skilt når hun var i midten av tjueårene og etter det har hun ikke hatt så veldig god kontakt med faren.
Norma tar seg i å savne Jonathan og datteren, Edith på 8, som er hos faren den uken hun skal være ute på øya. Men behovet for å finne ut av hvem hun egentlig er og hvor hun skal er stort så dette er noe hun føler hun må gjøre.

Dette fremstår kanskje både hverdagslig og trivielt og noe mange kan kjenne seg igjen i men det skal skje en rekke merkverdige ting der ute på øya, og det begynner allerede mens Norma venter på at faren skal komme å hente henne på fergeleie. For oppe på et høydedrag får hun øye på en maskert rytter under et tre. Og det skal være det første av flere merkverdige hendelser under dette oppholdet, for en ung jente i en altfor stor jakke oppsøker faren på nattestid, og noen har bosatt seg i skogholtet like ved. Ved en anledning dukker det opp en død hest på stranden,hvordan har den havnet der?
Dette er bare noen av de mysteriene som dukker opp underveis og tildels forstyrrer Norma i hennes søken etter å finne seg selv,men fremkaller hun disse hendelsene selv,eller er de bare drømmer og hvilken betydning har de egentlig for Norma?"

En nydelig roman om tilhørighet og finne seg selv midt i livet, ispedd både noe mystisk og noe nærmest magisk.

Les gjerne hele omtalen min her.

Enda, enda flere bøker lest i 2021.

Hvis du vil drukne deg i ❤️feelgood-love❤️; er denne serien perfekt! Jeg mistenker at forfatter også ønsker å få fram noe om hvilke egenskaper som konstituerer et godt menneske. Det er også en del humor i disse bøkene. Det er bare å glede seg til tv-serien sesong 2 som kommer neste år.

Med nydelige akvareller og fin tekst gir forfatter og malerinne Anne Christine Rojahn Levy et magisk og eventyrlig bilde av den vakre øyen Sicilia.
For smakebiter av illustrasjonene og en innblikk i hennes møte med Sicilia og dens natur kan du gjerne lese hele omtalen på bloggen.

Mannen som døde to ganger er en kosekrimbok akkurat som jeg liker det,med en passe dose spenning og humor. Når det i tillegg er både velskrevet og har uventede vendinger underveis og man som leser sitter overrasket tilbake må det jo bare bli bra. Likte også veldig godt de sekvensene hvor man fikk et innblikk i hvordan det eventuelt jobbes i etterretningen.
Osman har gjort en god jobb med karakterene i boken, både med den faste besetningen og andre mer perifere karakterer, så alt fremstår veldig troverdig. Han skriver veldig levende om jeg kan si det, det føltes i hvertfall som å lese en film,og her vil jeg tro at forfatterens erfaring innen tv-bransjen kommer til sin rett. Når det er sagt så kunne jeg godt tenke meg at denne serien ble filmatisert en gang, tror det hadde blitt litt i samme gate som krimmen til Agatha Christie og det kan jo aldri bli feil.

Boken anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her.

Dette var en helt annen sjanger enn jeg vanligvis leser, underholdende og spennende.

Fasinerende historie!

Elena Ferrante gir meg alltid noe spesielt!