Bokelskere.no

Historien om Sukey er en kriminalfortelling, mens historien om Maud er en rørende fortelling om en kvinne som ikke husker lenger. Vi får virkelig medfølelse med henne og det boken gir en glimrende beskrivelse av hvordan det er å ikke huske. Maud har hjelp av lappene sine, men hun vet ikke hva som er nye og hva som er gamle lapper og derfor fører også lappene til krøllete situasjoner.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne thrilleren var til tider veldig skremmende og det gjør det til en god thriller for meg. Fordi jeg ikke er særlig lettskremt. Men det irriterte meg nok litt at det tok så lang tid før det ble skikkelig skummelt. Romanen handler mye om foreldrene og deres skranglete ekteskap. Konen har vært utro og mannen drikker og de snakker egentlig ikke noe særlig sammen. De ulike kapitlene varierer mellom å se tingene fra konen og mannens ståsted. Og noe av det som er mest skremmende er hvor utrolig sint mannen er på konen og hva han drømmer om å gjøre med henne. Så en fin bok til mørke høstkvelder når du ønsker å bli litt skremt.

21 noveller klarte aldri å gripe fatt i meg. Jeg leste om menneskeskjebner, om bushen i Afrika, om søsken med et incestuøst forhold, om mennesker som hadde elskere, som ønsket å få være alene, og om dem som levde et svært strevsomt liv i Afrika. Men jeg ventet meg noe mer. Jeg har lenge ønsket å lese Doris Lessing og jeg har lånt hjem Det femte barnet fra biblioteket. Men 21 noveller var helt tydelig ikke boken å begynne med. Kanskje er den mye bedre for dem som allerede har et forhold til Lessing. Men for meg som ikke kjenner henne var det heller ingenting i denne novellesamlingen som jeg følte gjorde meg kjent med hvem hun er.

Når det er sagt så vil jeg gjenta at noen av novellene er virkelig gode. Etter å ha lest 21 stykker så er det en to, tre som sitter igjen. Som jeg tenker på, og som hadde et budskap jeg følte jeg forstod. Men det er for lite til at jeg kan si at jeg likte novellesamlingen. Eller, jeg likte den jo. Men jeg kom ikke inn i den. Jeg fikk ikke tak i den. Men kanskje den passer perfekt for akkurat deg!

Plottet i denne boken var nytt for meg og romanen føles ny og frisk, med nye og friske ideer. Likevel føler jeg ikke at jeg kommer skikkelig inn på Aleksi. Han forblir en nokså diffus skikkelse. Men det kan være fordi vi møter en del folk og en del teorier i noe som er en ganske tynn bok. Aleksi har kontakt med den politimannen som etterforsket morens forsvinning, og som etterhvert har noe med at det er en annen dame som forsvinner på lignende måte. Denne kontakten mellom disse to er varm og fin. Politimannen vil ikke at Aleksi skal etterforske på egenhånd, men det viser seg at han har gått langt ut over det han har lov til for å hjelpe til med å etterforske forsvinningen.

Jeg likte å følge Aleksis tanker og følelser og syntes mange av ideene hans for hvordan han skulle få tak i opplysninger å være smarte og oppfinnsomme. Det reddet boken for meg, for den fikk aldri rumpa i gir. Det ble litt hit og dit og så enda en sving utenom. Men noe spenning fant jeg absolutt, og jeg hadde ikke problemer med å få lest den ferdig.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg kan ikke skryte nok hverken av denne boken eller av Skrinet og Skarlagensalen. Les, Les, Les! Oppmuntrer jeg alle som ikke har fått med seg Fauskangers bøker. Begynn med Skrinet og se frem til en verden av hemmeligheter, tro og vitenskap som skaper grobunn for onde handlinger. Fortsett med Skarlagensalen og en mystisk åpenbaring før du setter deg ned med Skamtegnet og blir (unnskyld for engelsken) mesmerized! (If you’re mesmerized, you are so fascinated by something, you can’t look away).

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en lettlest bok, en rask liten kriminalroman. Men det er en Nesbø. Det vil si at den er virkelig godt skrevet og slutten er ikke den du ventet deg. Han har godt grep om virkemidlene han trenger for å skrive en virkelig god bok.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne tegneserien er fint tegnet med flotte, klare bilder. Den er ikke så stor, men forteller en klar og oversiktlig historie. Det hadde nok vært en mer utfyllende historie hadde jeg lest Jack Kirbys Eternals først. Men det trenger man egentlig ikke. Gaimans Eternals kan stå helt på egne ben.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Steven er redd. Redd for spøkelseshistorier, redd for å vokse opp … bare redd. Det vil si, helt til han møter den mystiske showmannen og hans Theatre of the Real. Steven tar imot en billett og ser showet, men å komme ut fra forestillingen er vanskeligere enn han hadde drømt om. Og så lærer Steven hva det vil si å bli virkelig redd. Neil Gaiman har laget denne mørke, dystre og ganske moralske fortellingen sammen med kunstneren Michael Zulli.

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

I det store og hele storkoste jeg meg med denne romanen. Den var krevende på noen områder og vakker og stilfull på andre. Du finner kjærlighet, sorg, mysterier og vold i skjønn forening. Du heier på Van, Anis og Francesca. Du vil så gjerne at The Good Novel skal lykkes. Romanen er godt skrevet, er spennende bygget opp og gir en god leseopplevelse. Så denne anbefaler jeg!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Som vanlig, når jeg får en ekstra god kriminalroman mellom hendene så går det ut over nattesøvnen. Jeg leser krim på sengen, og dette ble tre meget sene kvelder (netter) før jeg var så trøtt at jeg ikke kunne fortsette. Men Løvetemmeren er fryktelig vanskelig å legge fra seg, så nå er du advart. Den er så spennende at du bare må lese en side til, og en til. Den er skummel, interessant, levende og opprivende. Og meget, meget god.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Den er så sterk, boken og historien, så inderlig og så full av både sorg og glede. Den har et så tydelig budskap om å gå videre. Om å ikke la sorg og smerte få bli de dominerende faktorene i livet. Den lykkes i det og. Du sitter igjen med både følelser og tanker etter denne historien. To sekunder før miraklet gjorde sterkt inntrykk på meg og anbefales når du vil lese noe som betyr noe.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

De tre novellene er av middels lengde og handler om hver sin drapssak. Kolbjørn Kristiansen blir kalt ut til dem alle tre men trenger hjelp fra «Geniet på Frogner»; Patricia Borchmann. Hun har hjulpet ham i alle bøkene og også nå i disse kortere sakene.

I den første er en gammel kvinne blitt skutt. I huset, utenom den drepte, var bare butleren og den ene nevøen. Men denne nevøen mente absolutt at den andre nevøen hadde drept kvinnen. Praticia Borcman er fremdeles litt sur på Kolbjørn etter slutten på Katalysatormordet, men hjelper til litt i telefonen mot slutten. I den andre novellen er en kjent forfatter drept med gift. Også her er det bare en begrenset mengde personer som kan ha stått for mordet, men her trenger virkelig Kolbjørn hjelp fra Patricia for å få hode og hale på saken. Den siste novellen dreier seg om drapet på en tidligere motstandsmann. Bakgrunnen ligger i et forræderi mot motstandsgruppen og menneskene som var en del av gruppen har måttet leve med å ikke vite hvem som betro dem. Dette er den mest innviklede saken. Og også den som gjør det veldig tydelig hvor Kolbjørn hadde vært uten Patricia.

Bøkene til Lahlum har handling fra 70-tallet og begynner som regel med en innføring i de største sakene folk er opptatt av. De er tro mot det jeg vil kalle 70-tallets oppførsel. Det vil si hvordan det var vanlig å snakke til hverandre eller oppføre seg, og som ble regnet som vanlig høflighet. Det er klart Kolbjørn trenger å komme på innsiden av denne høfligheten, men det gjør han på en varm og medmenneskelig måte. Og også med hjelp av Patricia.

Språket i novellene er godt og i «typisk» Lahlum stil så disse bøkene og disse novellene anbefales.

The Sleeper and the Spindle er en eventyrfortelling skrevet av av Neil Gaiman og fantastisk illustrert av Chris Riddell. Det er en omskriving av eventyret om Tornerose, der Snehvit er aktiv deltager og rednings-"mann". Boken er på bare 68 sider og ligner mest på en billedbok, men er ment både for barn og voksne.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger