Synes ikke denne holdt den samme høye standarden som jeg er vant til fra Karin Fossum. Historiene sprikte. Tidligere bøker jeg har lest av henne har hengt organisk sammen, selv når flere historier har blitt fortalt parallelt i boka, slik synes jeg ikke det var i denne.
Ellers reagerte jeg på at etterforskerne plutselig måtte lese seg opp på pedofili. At de frisket opp kunnskapene sine hadde jo vært naturlig, men i her virket det som de startet fra scratch og nærmest ikke kunne noe om det fra før. Ikke helt troverdig.
Den var helt grei, men faller igjennom for eksempel sammenlignet med Elskede Poona.
Anett som svar til [ Slettet]:
22:48, 9. august 2011 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky av Stephen Chbosky
Det kommer jeg nok til å gjøre. Har bare en halvferdig bok jeg må få unna først. Gleder meg! :)
Anett som svar til [ Slettet]:
22:01, 9. august 2011 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky av Stephen Chbosky
Og nå er boka innkjøpt :D tok en tur på det skumle storsenteret i Sandvika, den nye bokhandelen der er jo ikke verst. Kommer til å stikke innom der igjen, nærmere enn Oslo. :)
Anett siterer The year of the flood av Margaret Atwood (side 315)
12:43, 8. august 2011 Ingen har det som favoritt.
If you really want to stay the same age you are now forever and ever, she'd be thinking, try jumping off the roof; death's a sure-fire method for stopping time.
Anett siterer The year of the flood av Margaret Atwood (side 29)
12:39, 8. august 2011 Ingen har det som favoritt.
His generation believed that if there was trouble all you'd have to do was shoot someone and then it would be okay.
Da jeg var kommet mot slutten av boka kunne jeg ikke skjønne hvordan hun ville avslutte den. Avslutningen var som resten av boka, mesterlig. Og ganske creepy. Slutten er ganske åpen, mer kan jeg vel ikke si om det.
I boka følger vi medlemmer (og eksmedlemmer) av Gods Gardeners i tiden før og etter The Waterless Flood. Handlingen ser ut til å foregå i fremtidens USA, i alle fall blir stater i USA nevnt. Hvor langt inne i fremtiden vi befinner oss lar Atwood stå åpent. Det som leder opp til katastrofen og beskrivelsen av samfunnet høres dessverre ikke så usannsynlig ut.
Språket er nydelig, og til tross for at boka handler om menneskenes undergang, er den også humoristisk til tider. Anbefales!
Anett som svar til [ Slettet]:
18:13, 6. august 2011 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky av Stephen Chbosky
Artig! Mye jeg liker der. :)
Anett som svar til Bente :
22:30, 1. august 2011 Diskusjon: Hege om Lesesirkelen av Elizabeth Noble av Elizabeth Noble
Den klarte jeg ikke lese. Husker ikke akkurat hva det var nå, men jeg bestemte meg for å droppe hele boka. Ikke ofte det skjer.
Her var det flere jeg ikke har lest! Koser meg med dystopier. Ikke helt bra kanskje? ;)
Anett som svar til [ Slettet bruker ] :
23:04, 30. juli 2011 Diskusjon: Skriv et dikt av boktitlene dine:
Kort og godt!
Husker jeg likte den veldig godt da jeg leste den (lenge siden). Mulig den fortjener en sekser, men siden jeg ikke husker den så tydelig tar jeg ikke sjansen på det. Lese igjen kanskje?
Anett som svar til V. Hulback :
21:50, 30. juli 2011 Diskusjon: Hvor stor betydning har egentlig framsiden på boka?
Kjøpte en bok ut fra tittelen i vinter, og leste den ferdig i ferien. Blei veldig skuffa! Synes "The solitude of prime numbers" var en så fin tittel...
La, ikke merke til at du skrev "helst på norsk". Selv foretrekker jeg originalspråket, hvis det er engelsk. Det begrenser selvsagt utvalget litt. "Gutter er gutter" kanskje? Hvis du ikke har sett filmen da.
Enig med Helle Marie. Hornby skriver veldig levende og medrivende. Har ikke lest High Fidelity (fordi jeg så filmen først). Jeg likte veldig godt "A long way down". Selv om den handler om selvmord er den ganske komisk til tider, og litt trist også...
His washing hung like prayer flags, petitioning daytime gods: I seem to have moved to the suburbs, I'm afraid. Can anything be done?
Jeg likte den godt. Variasjonen i språket osv. Jeg mener likevel at forfatteren ikke nådde helt fram. Temaet var alvorlig - liv og død, jeg mener forfatteren med fordel kunne kommet nærmere inn på følelsene til hovedpersonene.
Denne synes jeg var veldig skuffende! Tror rett og slett jeg forelska meg litt i tittelen... Burde vite bedre.
Nerver på utstilling, selvsagt.
Jeg leker at jeg har min egen familie. Jeg er meg og flaskene er de voksne. Hva liker dere å gjøre, spør jeg. Vi liker å være her, sier en av flaskene med min stemme. Du lyver, sier jeg strengt. Nei, sier flaska. Du får ikke lov til å være her, sier jeg og legger flaska mellom noen trerøtter. Der må du ligge helt alene, sier jeg. Ikke alene, ber flaska. Sånn går det, sier jeg og snur ryggen til. Din lille dritt, freser flaska. Jeg later som jeg ikke hørte det. Inne i hytta er de andre flaskene glade og snille. De vil ikke være alene i mørket. Kall meg prinsesse, sier jeg. Prinsesse, jubler flaskene.
(...) Jeg kommer på flaska mellom trerøttene. Det har skjedd en katastrofe, hvisker jeg og løfter den opp. Så forferdelig, sier flaska. Ja, sier jeg og knuser flaska mot en trestamme. Jeg er den eneste overlevende.
Han stiller seg bak meg. Han lukter underlig. Han ser på mens jeg visker, og da ser jeg det, jeg også. Det er ingen prinsessejente jeg har tegnet. Det er sorte små øyne midt på arket. Jeg vil viske vekk øynene, men de sitter fast. Den voksne mumler noe med så jævlig bak ryggen min. Neida, hvisker jeg og visker, visker vekk munnen, visker videre på armen. Neida, gjentar jeg mens jeg visker meg selv ut. Jeg har det fint, sier jeg og kikker opp på den voksne. Kjempefint, sier jeg til jenta på papiret. Hun er nesten borte. Hun forsvinner sammen med den voksne. Jeg setter viskelæret mot armen. Det gjør ikke egentlig vondt.
Sist sett
