Bokelskere.no

Akkurat ferdig med denne. Boka hakker litt i komposisjonen: Det tar for lang tid før det skjer noe, og så skjer alt på en gang og boka er slutt. 197 sider er rett og slett for lite til å yte rettferdighet til så mange personer.

1) Det er dumt at det foregår parallelle debatter om de samme bøkene, feks nå om La meg synge deg stille sanger. Er det mulig å gjøre noe med dette i malverket? Det henger vel sammen med at systemet behandler hver utgave av en bok som et selvstendig verk, selv om bare coveret er forskjellig.

2) Går det an å lage en liste over de best likte bøkene? A la IMDB 250? Gjerne laget ut fra en kombinasjon av terningkast og antall stemmer.

Den bærende ideen om McEnroe som personifisering av 80-tallet blir litt tynn utover i boka.

En temmelig pompøs tittel. Handler vel så mye om at Andersson ikke mener svenskene anerkjenner ham som det geniet han mener han er.

Enhver bok som inneholder både tennis, Kate Bush og Nigella Lawson, og får meg til å le høyt mer enn ti ganger, er en soleklar sekser.

Jeg har lest:

én roman fra New Zealand

ingen fra Færøyene

et par fra Afrika (det er jo litt større enn Færøyene)

ingen fra Estland

ingen fra Malta

mange fra England og Frankrike og Sverige og Tyskland og Norge og den typen land

så der har dere meg. Vi får håpe på et langt liv!

Oh yes. Leste den i sommer, og den traff midt i magen.

Jeg skal lese den fordi jeg elsker 1800-talls-romaner og fordi jeg har en sjette sans som sier meg at jeg kommer til å legge meg flat for denne romanen, som i sin tid ble anbefalt meg av min venn og kollega, Karl Ove Knausgård - jeg har foreløpig kun lest noen kortere fortellinger av Eliot, som "Amos Barton", men jeg har på følelsen av at store ting er i vente mellom henne og meg :) Noen forargelse blir det neppe! :) Så kjekt at det fantes flere Eliot-lesere her inne!

Huff, jeg har lest på meg et slags Tolstoj-kompleks, som gjør at jeg føler meg like dum overfor ham som jeg gjorde da jeg så fabelaktige jenter på ungdomskolen som jeg ikke turde å snakke med.

Jeg har lest Anna Karenina, og jeg vet at det er lysende, men jeg må innrømme at jeg fant betydelige deler av boka vanskelig å komme gjennom. Jeg antar det skyldes det jeg opplever som Tolstojs tørrhet; han har ekstreme skikkelsesdannende evner, han har full melodramatisk kontroll over de følelsesmessige sidene av verket sitt, han står foran deg med voldsom intelligens, men så er det også store deler av verket som er viet til historiske omstendigheter osv., hvor jeg ikke synes han klarer (eller vil?) å pumpe inn så mye intensitet som f.eks. Balzac gjør når han skriver om samme type ting, eller andre forfattere. Og der er det jeg detter av. Jeg har diskutert dette med mange som er mer historisk og politisk skolerte enn meg, og de får selvsagt et helt annet utbytte - men da handler det vel ikke om litterær kraft?

Ah. Resultatet er og forblir det samme. Jeg er omgitt av folk som roper "Anna Karenina!" "Krig og fred!" Og jeg går her og har komplekser og vil heller lese Dickens og Balzac og Proust og Erlend Loe. En dag må dette løsne. Jeg vet det skal løsne! Deg og meg, Leo Tolstoj!

Mine studieår ved UIB gjorde meg godt, jeg ser tilbake på det som fanatstiske år, de gjorde skarp som en kniv; men jeg kuttet også opp både meg selv og andre - hvem er det som har sagt at det viktigste ved læring er avlæringen du foretar i etterkant? Gi gass, Charlotte Brundtland! Du kommer til å overgå oss alle!

Mye bedre enn filmen, som nesten bare har tittelen felles med boka.

Stilsikkert, om enn litt grått språk. Historien er ikke all verden, dog.

Visste vel etter to sider at jeg kom til å hate denne, men hva kan jeg si? Jeg var på ferie og dette var den eneste uleste boka i bagasjen vår.

Dette var kanskje det klokeste noen av oss har sagt i denne tråden til nå? Føler Daneel setter fingeren på noe som handler om den panikken som har oppstått i markedet; den panikken som i sin tid, kanskje, rev platebransjen i filler og biter. Sitte litt rolig i båten. Tror det er klokt.

Var 17 og lett påvirkelig da jeg leste den første gang, men den står seg fortsatt.

Vi blir neppe helt enige om det der, og på en måte er det ikke så viktig lengre, det viktigste er at Karina får de bøkene hun så gjerne vil lese, og at Hilde S får de bøkene hun så gjerne vil lese, og at Jens Stoltenberg får de bøkene han gjerne vil lese, og at Synnøve Svabø får de bøkene hun gjerne vil lese. Så blir det sånn at noen av oss dras automatisk mot bokhandlene, mot bokhyllene, og noen mot lesebrettet, og ganske sikkert mange mot begge deler. Hovedgrunnen til at jeg, som forfatter, skjelver ørlite om dagen, er at jeg frykter den økonomiske ulven på vegne av en velfungerende norsk bokbransje, men det er jo ikke en formatdiskusjon i seg selv. Dette bør ikke bli noen Berlinmur mellom oss bokglade folk :)

En glemt norsk humorklassiker. Eller et sant ordspillhelvete. Jeg mener det første.

Første møte Mankell, og ble ikke fristet til å lese mer av ham. Flatt språk, lettglemt.