Huff, jeg har lest på meg et slags Tolstoj-kompleks, som gjør at jeg føler meg like dum overfor ham som jeg gjorde da jeg så fabelaktige jenter på ungdomskolen som jeg ikke turde å snakke med.
Jeg har lest Anna Karenina, og jeg vet at det er lysende, men jeg må innrømme at jeg fant betydelige deler av boka vanskelig å komme gjennom. Jeg antar det skyldes det jeg opplever som Tolstojs tørrhet; han har ekstreme skikkelsesdannende evner, han har full melodramatisk kontroll over de følelsesmessige sidene av verket sitt, han står foran deg med voldsom intelligens, men så er det også store deler av verket som er viet til historiske omstendigheter osv., hvor jeg ikke synes han klarer (eller vil?) å pumpe inn så mye intensitet som f.eks. Balzac gjør når han skriver om samme type ting, eller andre forfattere. Og der er det jeg detter av. Jeg har diskutert dette med mange som er mer historisk og politisk skolerte enn meg, og de får selvsagt et helt annet utbytte - men da handler det vel ikke om litterær kraft?
Ah. Resultatet er og forblir det samme. Jeg er omgitt av folk som roper "Anna Karenina!" "Krig og fred!" Og jeg går her og har komplekser og vil heller lese Dickens og Balzac og Proust og Erlend Loe. En dag må dette løsne. Jeg vet det skal løsne! Deg og meg, Leo Tolstoj!
Mine studieår ved UIB gjorde meg godt, jeg ser tilbake på det som fanatstiske år, de gjorde skarp som en kniv; men jeg kuttet også opp både meg selv og andre - hvem er det som har sagt at det viktigste ved læring er avlæringen du foretar i etterkant? Gi gass, Charlotte Brundtland! Du kommer til å overgå oss alle!
Mye bedre enn filmen, som nesten bare har tittelen felles med boka.
Stilsikkert, om enn litt grått språk. Historien er ikke all verden, dog.
Visste vel etter to sider at jeg kom til å hate denne, men hva kan jeg si? Jeg var på ferie og dette var den eneste uleste boka i bagasjen vår.
Dette var kanskje det klokeste noen av oss har sagt i denne tråden til nå? Føler Daneel setter fingeren på noe som handler om den panikken som har oppstått i markedet; den panikken som i sin tid, kanskje, rev platebransjen i filler og biter. Sitte litt rolig i båten. Tror det er klokt.
Var 17 og lett påvirkelig da jeg leste den første gang, men den står seg fortsatt.
Vi blir neppe helt enige om det der, og på en måte er det ikke så viktig lengre, det viktigste er at Karina får de bøkene hun så gjerne vil lese, og at Hilde S får de bøkene hun så gjerne vil lese, og at Jens Stoltenberg får de bøkene han gjerne vil lese, og at Synnøve Svabø får de bøkene hun gjerne vil lese. Så blir det sånn at noen av oss dras automatisk mot bokhandlene, mot bokhyllene, og noen mot lesebrettet, og ganske sikkert mange mot begge deler. Hovedgrunnen til at jeg, som forfatter, skjelver ørlite om dagen, er at jeg frykter den økonomiske ulven på vegne av en velfungerende norsk bokbransje, men det er jo ikke en formatdiskusjon i seg selv. Dette bør ikke bli noen Berlinmur mellom oss bokglade folk :)
En glemt norsk humorklassiker. Eller et sant ordspillhelvete. Jeg mener det første.
fotnotestativ: bokstøtte som følger med vitenskapelige publikasjoner med ekstremt mange litteraturhenvisninger
fremmedfrukt: tropiske fruktsorter som kommer til Norge og stjeler markedet fra våre egne bær og grønnsaker
høyadel: storbondestanden på Hedmark
quizling: deltaker i spørrelek som samarbeider med motstandernes lag
Første møte Mankell, og ble ikke fristet til å lese mer av ham. Flatt språk, lettglemt.
Jo, forresten, var ikke Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede en debut? På høyde med Knausgård, mener jeg.
Knausgård er vel det mest opplagte valget. Jeg ble veldig imponert av Fosnes Hansens Falketårnet da jeg leste den. Kanskje fordi jeg selv var 18 da, og skjønte ikke at en fyr som var to år eldre kunne skrive noe så bra. Vet ikke om jeg hadde blitt like slått til bakken i dag, og har ikke tenkt å finne det ut heller.
Fargesprakende bilder av Oslo, og fine essays av blant annet Hege Duckert (nydelig om Oslo vest), Torgrim Eggen og Anders Giæver. Kommer stadig tilbake til denne.
Alle rockbiografiers mor.
Perfekt å lese i små doser, for eksempel mens du lager middag eller sitter på bussen.
Collins er en kunnskapsrik og ganske kjedelig skribent. Men skyhøy nerdefaktor på stoffet trekker opp.
Latterlig å kalle et oppslagsverk "ultimate" når det er på tjukkelse med en tommelfinger.
Et fint svar; det samme gjorde min mor, og jeg mener å huske hun har sagt det har vært en av mange fine ting å bedrive pensjonsalderen med. Ellers er det jo sånn at man enten må være arbeidsledig, student, pensjonist eller uføretrygdet for å ha tid til å lese Proust. En av disse er det store sjanser for at de fleste av oss blir iløpet av livet :)
Dette er jeg litt uenig med Carolyx i, og det ville vel være en historieforfalskning å si at brettene ble laget fordi det sto horder av skuffede litteraturfolk utenfor forlagene og krevde papirbokas død.
Behovet kan være reelt eller skapt (og dette er skapt), veksten i seg selv forteller ikke med nødvendighet noe om et reelt behov, og det skapte kan etter hvert oppleves som reelt. Markedet flommer til enhver tid over av saker og ting som produsenter med ulike markedsbudsjetter iscenesetter etterspørsel etter, og det er vel ingen drøy påstand å hevde at vi lever i en nyhets- og dingsfiksert tid, hvor et hvert nytt produkt som får en viss oppmerksomhet nærmest av seg selv vokser kraftig når det lanseres.