Bokelskere.no

Jeg digger at du sier du elsker henne, for sånn har jeg det også med litteraturen, rett som det er forelsker jeg meg regelrett i folk som ikke finnes men finnes likevel, der inne i boksidene, og inne i oss, og Ree er det umulig å ikke bli forelska i! Nå har jeg plukket opp en ny Woodrell-bok her, som kjæresten min ga meg til jul, en novellesamling som heter "The Outlaw Album", og jeg vi må nok skjønne at vi har en stor forfatter blant oss. Det er klart, som du peker på, at han har en McCarthy i magen sin, og Winter´s Bone står nok også i en slags hjertelig gjeld til Charles Portis gamle mesterverk "True Grit", men banjoen Woodrell spiller på, den klinger som ingen annens, som en kritiker allerede har sagt om ham. Alt vel fra Stavanger!

Jørgen: Du får et fantastisk 2012. Når Årets Mann skal kåres, sånn borti desember, da er det du som står der og skinner, for du har hatt et spinnvilt år med vår engstelige franskmann. Gratulerer med det friskeste forsettet!

Jeg slutter meg til Rufsetufsa fra et hufsetufsete Stavanger her like oppunder rakettoppskytingen; hardt vær som standarden er rundt disse tider, et vær som kan passe for en roman som Winter´s Bone: det er lenge siden jeg har blitt så opphugget av begeistring som jeg ble da jeg leste denne boka for noen måneder siden. Den blkur fort stående som en moderne klassiker, denne. Her griller vi våre egne ekorn, Ree, min venninne, min heltinne, skål, madam, for deg og dine galninger. Vi er med deg, for litteraturen har gitt oss muligheten til det. Godt nyttår, Rufsetufsa og Ree.

Leste den for andre gang nå i høst. Minst like bra som første gang. Håper han skriver flere bøker!

Sitter her og er litt i stuss om jeg skal si noe om dette. Tror jeg skal si det på denne måten: Hei, Stig. Der var du jo. Var det ingen som klarte å snakke om deg før nå? Nei. Gjorde det såpass vondt? Ja.

Hei Jeanette! Det håper fordundre meg jeg også. Det skal hende noe seriøs skit hvis jeg ikke får skrevet noe :) Takkskalduha!

1: Utrolig løyen! 2: Proppfull av herlige bikarakterer! 3: Følelsen av å lese en velopplagt forfatter! 4: Dritmisunnelig på fortellergrepet i del en av denne tredelte romanen! 5: Del to fikk meg i gråt! 6: Del tre fikk meg i forbauselse! 7: Odda 4ever!

Leste den i ettermiddag for seksåringen. Kjempeopplevelse for begge. Likte spesielt den vågale historien om hun som ble forlatt på soverommet og tok blodig hevn.

Alltid en fest å lese, selv om den ikke er særlig dyp. Eggens forsøk på Haugesund-dialekt er pinlig lesning.

Ga opp etter tre måneders slit. Krevende og litt masete krim som ikke engasjerte meg, langt unna hans beste.

Nok en gang - skal det aldri ta slutt? - har jeg fått en ny favorittforfatter. Denne gang er det en dame som ble født i Georgia, der nede i det mørke Syden, Flannery O´Connor. Svinbra litteratur, dette.

I overkant pratsom og full av selvfølgeligheter. Les heller Alt om min kjæreste av samme mann.

Leste muligens denne på feil sted: På toget fra Stavanger til Sandnes gjennom et par uker. Språket og handlingen er såpass intrikat og dvelende at den nok bør leses med større ro enn en togvogn. Det er kanskje en god bok. Men ikke som toglektyre.

Det er det beste: Å være i hendene på en god forfatter. En klok forfatter. Leste Netherland i desember, mens snøen falt her i Stavanger. Jeg setter i været de to tomlene jeg har for denne romanen.

Ikke så tjukk, men jeg strevde med denne i to måneder før jeg la den bort. Litt som å treffe en veltalende, rasende fyr: Interessant i veldig små doser, men blir fort slitsomt.

Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!

Leste den nå i ferien. Enig i at det er noe uforløst over den.

Det ble et slit å fullføre denne. Ganske uengasjerende historie, faktisk. Merket at de lange utlegningene om maleteknikker ble slitsomme etter hvert.

Leste bok 1 i ferien, og den er nok kanongod. Men den krever en helt annen konsentrasjon enn det jeg hadde i ferien. (Folk som snakker om ferien som tid for å "slappe av med en god bok" har ikke småbarn.) Så jeg klarte ikke å dykke helt ned i materien, men fornemmet storheten som lå der nede på dypet et sted.

Har nå begynt på bok 2, som virker mer tilgjengelig. Og ja, det tar sin tid, som du sier.

Hvert år ankommer jeg hytta med mye Seriøs Litteratur i sekken. Og hvert år ender jeg stort sett opp med å lese hele eller deler av denne på nytt. Utrolig morsom, og dessuten mye om forskjellene mellom USA og britene, om kjendiser han har møtt og ikke minst en serie flauser som Young begår i de kule New York-kretsene.