Bokelskere.no

Velskrevet og spennende!

Helt grei bok, men jeg savner andre farger og nasjonaliteter for at det skal bli en inkluderende historie

Musikk fra en blå brønn er en så poetisk formulering at bare tittelen i seg selv gir leselyst. Jeg har kjøpt boken på Antikvaiat.net, en Bokklubbutgave fra 1968 (fikk den selv om jeg bestilte førsteutgaven fra 1960) og starter lesingen om et par dager.

Jeg har i lengre tid holdt på med Olaf Duuns Juvikfolke, en gigantbok bestående av seks bøker. Nærmer meg slutten på den fjerde, da står Torborg Nedreaas for tur. Er nesten litt overrasket over at jeg ikke har lest lesesirkelens utvalgte før, en bok jeg «alltid» har kjent til.

Nydelig om et far-sønn forhold

I perioder nydelig språk, men det ble litt for mye tenåringsmas etter min smak

En roman fra 1818, som var helt annerledes enn det jeg hadde sett for meg

Lettlest og lærerik, med et snev av humor - gøy å lese

Sterke skildringer av små samebarn på internatskole ved begynnelsen av femtitallet

«Selve absurditeten i de religiøse dogmer gjør det til en ørkesløs oppgave og polemisere mot dem. Kan noen tro på dem, da er han utilgjengelig for argumentasjon.» skriver Arnulf Øverland (1889–1968) i En kjetters bekjennelser. Og likevel er det nettopp det han gjør i denne lille boken. Han går løs på kristendommens dogmer og læresetninger, tar dem på ytterste alvor, polemiserer mot dem og plukker dem fra hverandre.

Boken består av tre deler:
Første del er foredraget Kristendommen, den tiende landeplage, som Øverland holdt i Det Norske Studentersamfund i januar 1933. Bare tittel var i seg selv en rød klut. Øverland ble anmeldt av teologiprofessor Ole Hallesby og stilt for retten, anklaget for blasfemi. Han ble frikjent.
Andre del av boken omhandler rettsprosessen, eller kjetterprosessen som tiltalte kalte den.
Den tredje delen er foredraget De tre vantroens artikler (som svar på troens tre artikler), holdt i Norske Studenters Kristelige Forbund i 1962. Også dette foredraget vakte ikke uventet et voldsomt rabalder.

Øverland briljerer som en retorisk mester. Her fra «landeplagen»:

"Han (Gud) skaper altså menneskene. Han sender djevelen på dem for å få dem til å «synde». Han er allvitende, så han vet på forhånd at de vil falle for fristelsen; men han blir sint allikevel, og fra nu av straffer han alle mennesker med evig helvede. De lever seksti, sytti år, resten av evigheten skal de være i helvede.

Slik går det nu i ca. 4000 år; men da Gud også er god, faller det ham plutselig inn å frelse oss. Den gode Gud kunne ikke på noen måte tilgi oss, den allmektige Gud kunne heller ikke frelse oss på annen måte enn å sende «Den hellige ånd» ned til en jomfru og «bebude» henne, hvorefter hun føder Guds sønn, som blir henrettet, ikke fordi han har gjort noe galt, men for våre synders skyld.

Man kan kalle det å rette baker for smed.

Underlig er det også, at i det øyeblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår enda en synd, grovere enn alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, Gud er ikke sint lenger." (side 10)

Enig eller uenig, det er besnærende å se hvordan Øverland tar Bibelens ord bokstavelig, setter dem på spissen og går løs på dem. Systematisk og logisk, provokatorisk og elegant. Boken har visse likhetstrekk med José Saramagos Kain. Saramago benytter seg av samme teknikk; han tar Bibelens ord, slik de står skrevet, og viser hvor de fører hen.

Jeg forstår at teksten kan virke støtende for noen. Men Øverland viser forståelse for at mennesket, overalt og til alle tider, har sjelelige behov. Mennesket søker trøst og beskyttelse mot livets farer og dødens angst i religionen, skriver han og fortsetter: «Religion er et system av ønskefantasier som skal dekke over den hårde virkelighet.» (side 82)

Øverland angriper primært teologene, kristendommens makt over mennesker og samfunn, og kirkens rikdommer. Målet kommer frem i Øverlands tale under rettsaken, å frigjøre tanken og gi mennesket en reell trosfrihet:

"Ellers frembød rettsforhandlingene adskillige muntre episoder, som f.eks. da statsadvokaten spurte meg om forskjellen på tro og overtro, og jeg måtte innrømme, at jeg ikke hadde oppfattet at det var noen forskjell – eller da lagmannen sa til meg, at «tiltalte er oppmerksom på at vi har religionsfrihet her i landet!» og jeg måtte erkjenne at jeg heller ikke var blitt oppmerksom på dette. Jeg hadde tvert imot gjort den erfaring på skolen, at vi hadde religionstvang, og når jeg var gått til angrep på kristendommen, så var min vesentlige beveggrunn den, at jeg ønsket at her skulle bli religionsfrihet." (side 40)

Nydelig skrevet oppvekstroman, som fenget

Mennesket og boken.

Bitter, bitter spør en
Mennesket over bok:
Tror du all din lesning
gjør deg mere klok?

Og det smiler stille:
«Nettopp ikke,venn!
Jeg leser for å finne
et barnesinn igjen.

Jeg leser for å finne
et barn jeg aldri var,
som roper for å rope
og ikke venter svar.»

Gunvor Hofmo

Enig! Så artig, interessant og berikende. Jeg har fått et spesielt forhold til disse bøkene jeg også.

Morsomt! Da har du, Bjørg både litterære tjukkas på over 450 sider og litterære godbiter på under 300 sider. Fine lister begge to.

Alexander Kielland Krags roman minner om poesi. Sidene er fylt med like mye tankerom som setninger, og teksten er preget av mangelen på adjektiver og store ord. Den er lettlest, og i mine øyne en historie som kan bidra til gode veivalg for leseren.

Dette er samfunnskritisk realisme på sitt beste, fra den tiden Norge virkelig røsket i de politiske fortøyningene sine.

Det stemmer! Du må ha gitt din stemme til minst to ulike bøker.
(Det lar seg heller ikke gjøre rent teknisk å gi to stemmer (Godt sagt) til én bok eller ett innlegg.)

Bare en liten presisering når det gjelder å gi og fjerne stemmer - før valget avsluttes må du ha stemt på minst TO bøker.

Du kan altså ikke bare gi din stemme til den boken du selv har foreslått, eller én annen for den saks skyld.

Fantastisk godt fortalte memoarer - anbefales!

Lesesirkelen har vært en berikelse. Tusen takk til alle for interessante og fine diskusjoner - og en spesiell takk til deg Kjell for din gode måte å lede oss på. Takket være lesesirkelen har jeg lest mange bøker jeg ellers ikke hadde lest, blitt kjent med nye forfattere og fått utvidet min horisont. Jeg er glad jeg har vært med på dette - så gjenstår å se hva som skjer videre.

Det er ikke alltid så lett å holde rede på hva som er rett og galt