Bokelskere.no

For en fin roman, jeg gleder meg til å lytte videre om Thea :)

Spot on, morsom og lærerik

Vanskelig å lese for en som ikke liker fotnoter

Enig med deg og Gerd – en rørende vakker bok jeg absolutt anbefaler! Synes du gir en god beskrivelse, TanteMamie. Takashi Hiraide forteller en fin liten historie om det som skjer når en nabokatt tusler inn i livet til et ektepar på tomgang. Her er mange gode og presise observasjoner og beskrivelser av tilsynelatende små hendelser. Om katten, livet i en gammel hage og menneskers hverdagsliv. Som du skriver, det er mye som skjer på disse få sidene. Språket er elegant, bildeskapende og med overraskende vendinger.

Jeg leste for ikke lenge siden Karel Capeks Jeg hadde en gang en hund og en katt og ble svært skuffet. Takashi Hiraide viser en helt annen forståelse en katts personlighet; dens stolthet, egenvilje og vennlighet - når det passer den. Terningkast 6 fra meg!

Det vet jeg selvfølgelig. Men hvis du leser grundigere i denne tråden, for eksempel svaret fra admin, får du kanskje en bedre forståelse av hva denne saken dreier seg om,

Godt plott og fint samfunnsengasjement, savnet litt mer spenning :)

Annerledes enn de forrige bøkene om miljø og klima fra Gert Nygårdshaug. Her er det ikke mye belæring, overnaturlige hendelser og pekefinger, mer filosofisk fundering og nysgjerrighet over naturen og utviklingen.
Boka minner kanskje en del om Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel av Robert Pirsig. I den boka er samtalene mellom far og sønn drivende, i Den grønne øya er forholdet mellom far og datter det samme.

Det er ikke tvil om at Borge kan skrive, du finner ingen verbale unoter i denne historien og han byr på flotte skildringer av livet i en liten, varm landsby i Spania.

Vi får kikke litt bak sceneteppet hos embetsverk og politikere, men det er Ingrids trøblete spørsmål rundt meningen med livet som bærer historien.

Hjerteskjærende men underholdende med en snert, kunne gjerne vært litt lengre og bydd på en forklaring på sønnens oppførsel

Hei Mona og tusen takk for anbefalingen. «Svart vann» er nå lest. Jeg klarer ikke å sette fingeren på akkurat hvorfor, men denne grep meg ikke på samme måte som de andre jeg har lest av Oates («Fordi det er bittert, og fordi det er mitt hjerte» og «Karthago»). Hendelsen er rystende og godt skrevet. Likevel kjenner jeg meg ikke trukket inn i disse menneskenes liv på samme måte som i de to andre.

Om boken ikke nådde helt til topps hos meg, gir jeg terningkast 5 og anbefaler den videre. Et interessant forfatterskap å følge.

Godt plott, men kunne vært hakket mer spennende

Ha, ha! Nå har ikke jeg lansert noen ny, alternativ tittel. Det var bare det at den norske ga meg andre assosiasjoner enn det boken borger for. «Englene» var våkne da mordene ble begått, for å si det sånn. Enig med deg, «Likklede for en sykepleier» er ikke akkurat en tittel med sus over. Takk for innspillet, Ingunn!

Tusen takk gretemor for denne oppklaringen! Originalteksten viser at forfatteren har sitt på det tørre. Det vanlige norske begrepet for «intra-gastric-feeding», «tube-feeding» og «gastric-feeding» er sondeernæring, nettopp det som foregår i boken. Dette burde oversetteren tatt seg bryet med å sjekke. (Og jeg ble påminnet om at det aldri er lurt å konkludere før saken er skikkelig undersøkt 😊

Bruken av uttrykket «en nightingale» om en svært selvoppfordrende sykepleierske er også interessant. Florence Nightingale brukte hele sitt liv på å utvikle sykepleie til et selvstendig og respektert fag. Underdanig var hun imidlertid ikke, tvert imot - en svært viljesterk og handlekraftig kvinne. Din opplysning her bidrar til en dypere forståelse av originaltittelen, «A Shroud for a Nightingale».

Nå mener jeg på ingen måte at en tittel skal oversettes ord for ord. Men en viss sammenheng mellom tittel og innhold bør det være. I dette tilfellet synes jeg «Mens englene sover» er nokså på viddene; originaltittelen er langt mer dekkende.

Takk igjen for din nysgjerrighet, gretemor. Du er suveren til å finne opplysninger. Morsomt!

For en betrakter og ikke minst formidlingsevne, denne må du lese!

Du har selvfølgelig rett i at oversetteren ikke kan frikjennes før vi har sett originalen.

Det er forresten enda en ting jeg stusser over, tittelen «Mens englene sover». Jeg fant ikke denne dekkende for bokens innhold og sjekket originaltittelen, «A Shroud for a Nightingale», hvilket skulle bety noe i retning av «Et svøp/likeklede for en nattergal» (ev. en elev eller ansatt ved Nightingale-skolen). Dette synes jeg er langt mer dekkende for innholdet.

Står vi overfor en oversetter som tar seg vel store friheter?

Jeg tror du anbefalte denne, Harald i en annen tråd, og min interesse ble tent nettopp fordi handlingen er lagt til en sykepleierskole og et søsterhjem. På smussomslaget opplyses at P. D. James selv har hatt fast arbeid innen helsevesenet - og mye er tatt på kornet. Men en grov feil har fått passere. Sondeernæring omtales konsekvent som intravenøs ernæring eller intravenøs mating. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at en elev dør under en demonstrasjon da hun får melk gjennom en slange ført gjennom munnen og ned i magesekken (sondeernæring). Eleven ville utvilsomt ha dødd om hun hadde fått melk direkte i en blodåre (intravenøst)!

En stund lurte jeg på om forfatteren eller oversetteren var den skyldige. Kom frem til at oversetteren måtte frikjennes. Sondeernæring er på engelsk «tube feeding», intravenøs «intravenously». Begreper en oversetter må kjenne.

Forventningene ble dessverre ikke innfridd, og jeg vaklet mellom terningkast 3 og 4. Valgte å la de gode miljøskildringene veie opp for svakhetene (som er flere enn den nevnte).

Hilsen en gammel sykepleierske

Få et nytt syn på hvem tyskertøsene egentlig var, flott og nyansert roman

Spennende liten tankevekker dette her, anbefales!

I denne historien er det mange som må forklare seg om mangt, verdt å lese!