Bokelskere.no

Har flere dikt som troner helt øverst, og det er vanskelig å velge. Men akkurat i dag blir det:

VET DU?
Herrbjørg Wassmo

Jeg samler ja
øyeblikk med deg
som en sulten hund
eter grådig med hele
kroppen
og hver muskel i helspenn
jeg vil ikke skjemmes
enda alle har sagt
jeg må.

Som en hest
med senket hode
og skjelvende flanker
uten dekke i regnet
stygge sår i skinn og hold
etter sporer
lengter jeg etter
mørk varm stall
med deg.

Jeg vaklet mellom terningkast 5 og 6 og har nå, etter å ha lest «Svik 1938» oppgradert «Der vi engang gikk» til terningkast 6. Begge er meget gode bøker, og jeg har litt vansker med å begrunne hvorfor jeg vurderer «Der vi engang gikk» hakket bedre enn «Svik 1938». Synes førstnevnte ga et bedre, dypere bilde av samfunnsforholdene, og hvordan de påvirket bokens personer. Det samme er absolutt til stede i «Svik 1938», men etter min mening ikke i samme grad. Jeg synes dessuten det var noe forutsigbart over sistnevnte, tross spenningen mot slutten.

Det var noe med hele stemningen i «Der vi engang gikk», tittelen inkludert, som tiltalte meg i større grad enn i «Svik 1938». Men som sagt, begge er meget gode og velskrevne bøker av en forfatter som kan sitt stoff og vet å formidle det.

Jepp, logg ut og inn - og der var det på plass. Tusen takk!

I går morges rullet jeg ut en stor databaseendring for å tilpasse oss en arkitekturendring i Django som er rammeverket bokelskere.no kjører på. Jeg oppgraderte også flere programmer vi bruker.

Dette ser ut til å ha gått fint, utenom menyknappene som viser antall stjerner, svar på dine meldinger og ny internpost.

Disse oppdateres tilsynelatende ikke skikkelig før man har logget ut og inn igjen.

To mænd kom ruggende nordover fra nabogården, de var mørke i ansiktet og med tynt, grånet skjæg, den ene av dem har et veivspil på ryggen.
Det var visst ingen i hele grænden som hadde ventet sig noget særlig av denne dag, men så dukket disse to fremmede op, de steg frem på et iøynefaldende sted mellem husene, satte veivspillet på en stake og begyndte å spille. Alle grændens folk strømmet til, børn og kvindfolk, halvvoksinger og halte, en ring av folk omgav musiken. Det var så lite å falde i staver over nu om vinteren, alle mandfolk var i Lofoten, ingen danset og ingen sang, hele bygden var fattig og elendig, disse fremmede spillemænd var derfor en stor oplevelse, et eventyr, det var vel ingen som glemte dette eventyr senere i livet.

Landstrykere av Knut Hamsun

Jeg er veldig glad i Hamsun og har lest 3 av hans romaner med stor begeistring. Denne romanen har lenge stått i bokhylla og venta på å bli lest. Den er nå hentet frem og blir en av mine sommerbøker.

Bra at du responderte på dette, annelingua. Jeg har, som deg, hverken konkludert på spørsmål en eller to.

Ang. punkt en – ja, det finnes dummere ting å bruke penger på, og uten tvil også bedre. Litt overflatisk sagt begynner jeg å bli lei av at Norge skal være «verdensmestre» på alle områder. Mitt provokatoriske spørsmål er – hvem tjener på at Norge blir hovedland på litteraturmessen i Frankfurt; den alminnelige leser, forfatterne, forlagene … Artikkelen peker på «betydelige ringvirkninger for næringslivet og turismen». Tja, jeg vet lite om dette, men har mine tvil.

Og siden punkt én var begrunnet i punkt to, at vi har litterære «verdensstjerner» i fleng, ble dette enda mer tankevekkende. Til dels utløst av en tråd der Solbjørg S.S. etterlyser god, norsk samtidslitteratur, og knapt har fått respons.
Det at f.eks. Jo Nesbø selger i bøtter og spann i inn- og utland oppfatter jeg mer som et resultat av en bevisst og langsiktig forlagsstrategi, enn at han er en litterær verdensstjerne. Dristig av meg å si, siden jeg kun har lest en bok av Nesbø. Men jeg har lest en grundig artikkel i Dagens Næringsliv om hvordan forlaget har bygd han opp.

Selvfølgelig har vi mange gode samtidsforfattere, men hvem gjør seg fortjent til benevnelsen «verdensstjerne», og hva innebærer det egentlig?
Du har sikkert rett i at Solstad, Petterson og Jon Fosse (sistnevnte har jeg ikke lest) hører hjemme her. Og Ida Hegazi Høyer har jeg (rødme, rødme) ikke hørt om, et interessant tips. Jeg leser altfor lite nyere, norsk litteratur.

Uansett interessant å lufte noen tanker om disse spørsmålene.

Denne gangen er valget veldig lett.
Sin egen herre av Halldor Laxness var en fantastisk bok som jeg ga terningkast 6.

Jeg har enda ikke fått lest den, alle de gode anbefalingene til tross. Søkte etter den på Haugen bok, og da var den utsolgt (befinner meg langt fra bokhandlere for tiden). Blir bare enda mer inspirert etter din omtale, Ellen!

Skal staten bla opp 55 millioner kroner for at Norge skal bli hovedland under bokmessa i Frankfurt 2019?

Og stemmer det at «Med forfattere som Karl-Ove Knausgård, Åsne Seierstad og Per Petterson i stallen har Norge nok av verdensstjerner å ta av»?

Helgen kommer brått,har bare tenkt å sløve sammen med Lars Mytting og boka Svøm med den som drukner.Så langt er den bra. Har lest ferdig Onkels drøm av Dostojevsij og Jeg har sett verden begynne av Carsten Jensen,begge gode bøker på hver sin måte. Etter en dag med full sommer i går,er vi tilbake i en dårlig vår igjen i dag,så det blir rikelig tid til innekos her i Nordvest.
God helg til alle.

Jeg er spesielt imponert over hvordan forfatteren legger barnets, Momos, perspektiv til grunn gjennom hele boken. Vi lærer den brutale og voksne verdenen Momo lever i, å kjenne gjennom guttens stemme. Han stokker ordene og bruker brokker av alt han har sugd til seg, på sin egen måte. Det gjør denne dypt alvorlige boken til en morsom bok. Vi humrer over Momos barnslige og ofte komiske uttrykksmåte, men under ligger det så mye sannhet og livsvisdom, så mange former for overlevingsstrategier. (Jeg har ikke anledning til å finne frem eksempler nå, men det er flere i de sitatene som er lagt inn på bokens side.)

Guttungen Momo lever blant mennesker som har sin fulle hyre med selv å overleve, i samfunnets såkalte bunnsjikt. Etter en «normal» standard mangler de det som skal til å for ta seg av barn, både når det gjelder kunnskap og materielle goder. Men de øser av sin kjærlighet, på sine måter, og Momo tar den til seg. Kjærligheten holder han oppe - så lenge det går.

En varm, humoristisk og gripende bok.

Jeg og du av Stein Mehren

Kanskje vi fødes og fødes
I nye og atter nye liv
til vi til slutt har vært alle mennesker

Alt som jeg nu er
har en eller annen vært før meg
Alt som andre er
skal jeg også en gang få gjennomleve

Likevel er det hver gang
bare jeg som kan være jeg
og bare du som kan være du

Det er i vissheten om dette
at jeg elsker deg

Marte Michelet: Den største forbrytelsen
Terje Holtet Larsen: Dilettanten
Kjell Arild Pollestad ( oversetter): Snorres kongesagaer

Fikser heller ikke det blå.

Romanen er kort men intensiv, og ekstremt handlingsmettet. Teksten er satt opp, nær sagt som et dikt, og selv om det ikke er på rim, så flyter det veldig fint. Her er ingen klisjèaktige utbroderinger, men betraktninger formidlet på en usminket og ærlig måte. Det er ikke lystig lesning dette her, men med et håp på slutten som gjør den mer vemodig enn trist.

Lillehamringen Erling Storrusten er Espen i denne boken. På samme måte har familien og kjæresten hans også fått en plass i romanen, som gir et levende bilde av hvordan det var å være ung på landsbygda i Norge da krigen brøt ut. Romanen starter i 1940 og med tydelige kapitler og godt merkede overganger er det lett å følge handlingen.

Hun belyser også de store spørsmålene om tilhørighet og røtter, og viser gjennom sine egne opplevelser hvor viktig forutsigbarhet og omsorg er for et barn når det vokser opp. Den andre siden er absolutt en historie jeg vil anbefale deg å bruke tid på.

I denne romanen kommer vi tett på menneskene. Følelsene deres og sinnstilstanden deres kommer tydelig frem, uten at det blir påtrengende eller pinlig for leseren. Romanen viste god innsikt i menneskesinnet og engasjerte meg. Jeg hadde problemer med å prioritere andre ting mens jeg leste, og det er alltid et godt tegn. De mange sprangene i tid var lett å følge med på, selv om de ikke var merket på noe vis..

Venter i spenning - vi også!

Harper Lee's andre bok vet jeg nesten ikke om jeg tør lese ...
Med livet foran seg har jeg så vidt rukket å begynne på, men har allerede falt for :-)

En overraskende fin bok, om en fin fyr fra 1500-tallet. Anbefales!!