Bokelskere.no

Bienes historie er en roman om skyldfølelse og mot, om kampen for å få være seg selv i en verden hvor føringer er lagt for livet ditt allerede før du er født.
Gjennomgangstema er bier, og den delen var veldig lærerik, men du trenger ikke være det spor interessert i insekter for å like denne romanen, som jeg anbefaler på det varmeste!

Jeg holder fortsatt på med Jaume Cabre sin Jeg bekjenner. Fantastisk bok. Men den er lang og tar lang tid å lese,men nyter hver side. Men må stadig gjøre små digresjoner,umulig å holde seg til en( bok), så denne uka har jeg vært innom en biografi om Olav den hellige,bl.a.. Og nå har jeg akkurat fått Shakespeares Henrik den fjerde,men den krever vel litt mer enn å være en digresjon.
God helg til alle.

Denne helga har jeg tre bøker som jeg skal veksle på å lese.

Landstrykere av Knut Hamsun. Siden boken kun leses i senga når jeg legger meg så går det sakte. Har holdt på med boken i et par uker og trenger nok en uke til på den. Liker historien og Hamsun skriver godt.

Noveller i utvalg av Johan Borgen. Jeg liker godt å lese noveller og forfatteren sin novelle Kaprifolium leste jeg for lenge siden og den var så utrolig fin at jeg derfor gleder meg veldig til å lese flere noveller av han.

En håndfull lengsel av Bjørg Vik. Dette er også en novellesamling som jeg ble anbefalt på biblioteket. Har ikke lest noe av henne så det blir spennende.

God helg til dere og fortsatt god sommer.

Biografien til Ketil Bjørnstad er til de grader detaljert, alt er tatt med, små og store, private og offentlige begivenheter om en annen. Han skriver personlig uten å bli for privat og navlebeskuende. Han har en høy grad av ironi rundt sin egen person, og greier å formidle dette på en usentimental måte. Betraktningene han gjør seg om verden, lokalpolitikk eller sine egne følelser blir formidlet på en ryddig og realistisk måte, uten noen fixfaxerier.
Skrivestilen er den vi kjenner fra hans romaner, lesingen flyter lett og hver eneste side er en sann fornøyelse å lese.

Leste akkurat en bok av Penelope Williamson som var veldig god. Den heter Outsider, men jeg vet ikke om den er oversatt til norsk. Hun har skrevet i hvert fall to som er oversatt. Glynnis Campbell skriver gode historiske kjærlighetsromaner: Sandra Brown skriver i Nora Roberts sjanger. Ellers er Judith Krantz og Barbara Bradfor Taylor gode - men de kjenner sikkert din mor til allerede, regner jeg med! Hva med seriebøker? Der er det mye bra og mye lettlest.

Spennende krim fra "syden".

SETTE GRIME PÅ NATTA

Du får ikke tak i det. Det er bare
anelser, bevegelser i mørket
langt inne i deg,
bakom alle ordene.

Det er som i barndommens dager:
du skulle hente hesten heim fra hamninga
i svarte augustkvelder.
Hørte knepp i hovleddene på gampen,
og pusten, forunderlig het mot det våte graset,
men dyrekroppen gikk i ett med mørket
og himmelen raslet av flaggermus.

Du sto der tafatt
og prøvde fåfengt sette grime
på sjølve natta.

Hans Børli

Humoristisk og lett bisarr roman, skrevet for gutter men absolutt en bok jeg som dame hadde glede av å lese

Her var det ikke mye brodd og spenning, men en avslappende sommerbok som holder pulsen nede

Ikke like bra som Silo, men god nok til at jeg gleder meg til å lese siste bok i trilogien

Fantastisk spennende thriller fra første til siste side. Handlingen inneholder så mye mer enn bare et sykkelløp, anbefales på det sterkeste!

Jeg lar meg ofte fasineres av boktitler og det er mange som har festet seg av ulike årsaker.
Disse tre er blant favorittene:

Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas
Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera
Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo

God bedring til deg,håper formen og leselysten snart kommer tilbake. Her er det barnebarn i helga, så det blir nok litt dårlig med lesing. Men har begynt på Jeg bekjenner av Jaume Cabre.
Det er en stor og innholdsrik bok,så jeg har nok lesestoff lenge der. Veldig bra det jeg har lest hittil.
God helg til alle.

Jeg har ikke lest om omstendighetene omkring utgivelsen, så det er sikkert skrevet side opp og ned om det jeg nå sier. Da jeg hørte om denne utgivelsen, var min første tanke: er dette et manus Harper Lee selv ikke fant godt nok, og som noen (slektninger?) har overtalt henne til å utgi - i forventning om suksess og penger ...

Sett i et slikt lys, kan Drep ikke en sangfugl få stå i fred, og som du sier, Marit, en av de beste bøkene jeg har lest.

Neppe tilfeldig!

Og jeg har valgt min plan B, venter med Harper Lees andre bok til roen har falt rundt denne utgivelsen, og de dårlige anmeldelsene (har bare lest overskriftene, æresord) er glemt.

Onsdag 22. juli 2015
En snau måned etter at felleslesingen er avsluttet, har jeg begynt å titte på denne tråden :-)

Jeg er enig med deg, Kjell i din vurdering av kapittel 32 «Om verden», dette er enestående fortellerkunst, inntil din setning:
«Forholdet mellom far og datter kan vel beskrives som noe ambivalent.»

Jeg oppfatter ikke forholdet mellom faren og datter som ambivalent, snarere tvert imot; de er begge uendelig glad i hverandre. Men ungjenta er fortsatt et barn, og hun forstår ikke, hun har ingen forutsetninger for å forstå, hvilke følelser, eller kanskje heller drifter, hun vekker i faren i sin søken en trøst denne grufulle natten. Jeg leste disse linjene med stigende uro, dette kunne slå i to retninger, minst. Men takk og lov – faren, i sin kjærlighet til datteren, redder dem begge ved å stå opp, kle på seg og gå ut av huset.

Jenta forstår ikke hva som har skjedd, hun er for ung, og tror faren straffer henne for noe hun ikke vet hva er. Men som du er inne på, kjærligheten mellom dem består.

Enig med Tilla om at dette var en kjedelig bok. Jeg har lest de andre bøkene av Kristensen og dette er den eneste dårlige. Synes dessuten at denne boka manglet det typisk Krisensen, så jeg ble skuffet og irritert over boken.

De utallige repetisjonene av setninger, ble slitsom etterhvert, eller med én gang.

Jeg klarte heller ikke catche historien helt, synes den svar svak og manglet nerven som i de andre bøkene har. Handlingen i seg selv var omtrent ingenting.