Bokelskere.no

Ikke noen høydare fra Uri

Fantastisk bra roman bygget på historiske hendelser fra 1200-tallet. Anbefales på det varmeste!

Du får trøste deg med at du er i godt selskap, Marit :-) Seksere og femere har haglet over denne boken.

«Kanskje det nettopp var det jeg falt for: den nøkterne, distanserte fortellerstemmen, der tilbakeholdte følelser bare glimtvis kommer til overflata.»

Jeg ser poenget; det reddet likevel ikke boken for meg.

Under lesingen kom jeg i tanker om Den vidunderlige kjærlighetens historie av Carl-Johan Vallgren. Også en bejublet og prisbelønnet bok - som skuffet meg. Jeg sakser fra min egen omtale: «En bok som denne burde gjøre vondt langt inn i hjerterøttene. Det gjorde den ikke, ikke i mine i hvert fall. Historien er fortalt i en nøktern og litt distansert stil. Antakelig et tilsiktet grep fra forfatteren. Etter min mening fungerte den ikke etter hensikten.»

Det gjorde den heller ikke i vår lesesirkelbok, ikke etter min mening.

Hele boken

Da er boken lest, og dere som vil lese videre i fred, upåvirket av min negative kritikk, er advart.

Jeg har mange ganger tenkt over hva som gjør at en bok griper meg, og en annen ikke. Jeg tror ikke det kun har å gjøre med at vi er forskjellige mennesker med ulike preferanser.

Middelsex burde ha alle ingredienser til å bli en slik gripende bok, «imponerende og medrivende» som det heter på vaskeseddelen. Her er dramatikk, storpolitikk, kjærlighet, familiebånd- og konflikter og ikke minste sjeldne og svært spesielle kjønnsvariasjoner. (min «stygge» antakelse er et det er nettopp dette siste som har gitt bokens dens berømmelse).

For meg lovet det da også godt – i del 1. Forholdene for den greske befolkningen i Tyrkia og hvordan de ble fordrevet der derfra, er etter min syn skrevet med hjerte og humor. Likeledes forholdet mellom Desdemona og Lefty. Jeg ble glad i dem og levde meg inn i deres kvaler.

Senere ble det verre. Jeg leste side opp og ned uten å bli hverken imponert eller revet med. Skal jeg være ekstra kritisk, fortonte svært mange av disse sidene seg som kjedelig fyllstoff. Boken tok seg opp omkring Calliopes pubertet, men kanskje mest fordi dette ga meg innblikk i temaer jeg hadde lite kjennskap. Calliopes historie, så vanskelig, til tider rå og brutal, grep meg ikke. Jeg hørte henne ikke, hørte ikke den såre, rasende stemmen til en unge pike som får hele sitt liv omkalfatret. Jeg led ikke med foreldrene i deres angst og fortvilelse. Jeg kom rett og slett ikke under huden på bokens sentrale personer.

Noen høydepunkter fant jeg, et par eksempler: Calliopes og «Gjenstandens» hemmelig utforskning av deres seksualitet, og Calliope/Cals gjensyn med bestemor Desdemona. Begge partier rørende og troverdig beskrevet. Språket er godt, men etter min smak, altfor ordrikt. Terningkast 4?

Og fortsatt klarer jeg ikke å besvare mitt eget spørsmål – hvorfor er denne boken så bejublet, også blant mange av dere – mens jeg sitter igjen med en stor skuffelse.

Den eneste boken jeg fikk til jul i år, hadde jeg kjøpt meg selv, Britt Karin Larsens Før snøen kommer.

Derimot fikk jeg og gemalen billetter til den nyskrevne balletten Anna Karenina, et samarbeid med Ballett Zurick, settes opp på Den norske opera og ballett i februar. Dette ser storveis ut!

Ferdig med Somerset Maughams Livets lenker nå,det var en god leseopplevelse. Har gått over på Charles Dickens' Store forventninger nå, så det blir romjulas lesing for meg,kanskje langt inn på nyåret også. Innimellom leser jeg pave Frans' miljøencyklika Laudato si' så da regner jeg med å ha lesinga klar framover.
God jul og romjul til alle bokelskere.

Det har jeg prøvd, men min samme stygge skrivefeil i forfatternavnet dukker opp når jeg prøver å legge boken inn på nytt. Det virker som den opprinnelige teksten likevel finnes et sted dypt inne i systemet...

Si fra om noen finner en løsning (jeg hater skrivefeil)!

Tusen takk for gode, saklige og veldokumenterte innlegg fra deg, Strindin, Geir Sundet og flere. Dere har gjort en hederlig innsats for at Hege Storhaug ikke skal få slippe unna med sin billige og ufyselige retorikk.

Vi snakker her om sakprosa, og da er det betimelig å be om at sitater blir dokumentert, selv om man ikke har lest boken. Å henvise til boken for å dokumentere dens påstander, blir en merkelig og upålitelig sirkelargumentasjon.

Da høres det som du er godt rustet for julen! Hører gjerne hva du synes etter hvert. Det er jo alltid litt "skummelt" å anbefale.

Selv venter jeg på den fjerde av Finnskog-bøkene fra Haugen bok. De pleier å være raske, så jeg håper de rekker det denne gangen også, selv om jeg var i seneste laget med bestillingen :-)

Ja visst kan du tolke et dikt som du vil, og dikte din egen avslutning. La hjernen få noe å bryne seg på, som du sier. Det er jo nettopp dette god poesi gir oss!

Jeg synes Marit H. (innlegget under) sammenfatter Børlis poesi på en fin måte. Hans evne til å se det store og universelle i det lille og hverdagslige, til å skape undring og ettertanke over vår egen «plass på jorden». Det er noe av disse perspektivene du mister (etter min mening) ved å avslutte etter første vers.

Marits innlegg minnet meg på et av Børlis dikt som rommer lignende perspektiver, «Når menneskene har gått heim». Det gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg leste det for første gang som ung. Jeg har lest det flere ganger opp gjennom årene, og fortsatt vekker det denne undringen og ettertanken i meg.

«Om dette diktet vil jeg si at det første "verset" står seg suverent aleine også.»

Det kan du for så vidt ha rett i, selv om jeg ikke deler ditt syn. Det andre verset gir diktet en egen dybde gjennom å minne oss om vår forgjengelighet. Det er nettopp disse siste linjene som gjør at diktet ikke slipper taket i meg.

Lykke til med lesingen av Hans Børli.

Slik du forlater et bål av Hans Børli

Slik du en høstdag inni tømmerliene
forlater et bål –
som ennå brenner – slik du
tar redskapen din og går
bort i skodda og stillheten
mens skjæret fra bålet du tente
famler over stammene bak deg,
over ansiktene til dem som
ble sittende att i lysringen –
Slik
skulle jeg ville bryte opp
fra dette livet.

Skjønt jeg vet jo at det er
bare en kort frist. Om ikke lenge
vil kvitoska fyke i vinden
over den kalde gropa etter
alle flakkende bål, rådyret
prente sin snøskurte klauv
midt i eldstedet.

Tja, en slitt frase synes jeg kan oppsummere mye: Både såkalte islamister og såkalte "varslere", som avdekker disse islamistene under hver stein, har noe til felles, nemlig vansken med to tanker på samme tid.

Her er det en seksåring i helga,så det blir nok litt forskjellig å gjøre,kan jeg tenke meg. Men når mulighetene byr seg er det fortsatt Somerseth Maughams Livets lenker som gjelder.Det er en overraskende god bok,vil jeg si.Og så er det jo jul snart så jeg må muligens bake litt.
God helg til alle bokelskere.

Det er litt vanskelig å si,det er så mange. Men den som kanskje står høyest og som jeg likte godt hele veien,er Jaume Cabre sin Jeg bekjenner. Fantastisk. Og litt enklere så må det bli C.J. Sansoms Klagesang. Og fra virkelighetens verden er det Marte Michelets Den største forbrytelsen som kommer høyest.

Herlig lesning om Italia på Shakespeares tid - anbefales!

Det var nettopp Britt Karin Larsens bøker jeg ville anbefale deg også! Liker dem veldig godt - både tatertrilogien og bøkene om Finnskogfolket. Innsiktsfulle, varme og med en lun humor.

Et par andre tips er "Glassrommet" av Simon Mawer. og "Haren med øyne av rav" av Edmund De Waal. Begge meget gode og seriøse bøker, og samtidig så lettleste at de egner seg for romjulen.

Håper du finner noe i din smak!

Takk for responsen. Min kritikk av andre bok går ikke på mangel på ytre handling eller at handlingen er blitt mer «stillferdig». En stillferdig ytre handling kan gjøre et uutslettelig inntrykk. Det er på det indre planet boken skuffer meg. Noen litterærere karakterer nærmest kryper under huden på deg. I en så berømmet bok, hadde jeg forventet mer av dette, å komme dypere inn i personenes indre liv og utvikling. Desdemona og til dels Lefty er hederlige unntak.

Første og andre bok

Første bok begeistret meg! En drivende og original historie. Kanskje ble jeg ekstra fengslet siden jeg besøkte Istanbul tidligere i høst og i den forbindelse satt meg litt inn i historien. Artig å møte dette igjen i romanform. Skjønt artig er neppe et dekkende ord for denne grusomme historien.

Dessverre holdt ikke begeistringen seg gjennom andre bok. Fortsatt en god historie, men den fenget ikke lenger på samme måte. Tror det blant annet har med personskildringene å gjøre. Desdemona er den som trer best frem for meg, flere av de andre får jeg ikke helt tak i. Tessie og Miltons historie syntes jeg rett og slett ble litt kjedelig, fortalt vel «rett frem» og med mange ord, som også andre har påpekt.

Men mye kan fortsatt skje! Og så mye hederlig omtale som denne boken har fått, er det jo lov til å tro at den tar seg opp igjen. Spent på å høres hva dere andre synes.

Og jeg har bestilt boken! Romjulsgave til meg selv. Hjertens takk for "sparket bak" både til deg og Ellen. Gleder meg til å følge Finnskog-folket videre.