Bokelskere.no

Ha ha, Norah, godt tenkt, godt tenkt... introduksjonsbok, javisst ja, se det var en glitrende idé, har du forresten lest omtalen av boken på islam.no, eller andre steder? Jeg er for øvrig spent på hva du foreslår som passende begynnerlitteratur for å få et overblikk over, og innsikt i det jødiske folk - det tredje rike brukte jo mye tid og energi på å analysere dette temaet...?

Ellers er det skrevet mange verk om islam, som også kan fungere som en start, som for eksempel Ei verd bygd på islam av Vikør, Isams hus av Vogt, Bruddet av Vogt og Heger, eller Jødedommen og islam av Ran og Eidhammer*

Morsomt libro, men vingene redder deg ikke nå... tenkt på menneskets under for andre gang, den andre undergang, den andre krigen... hva er årsak og hva er virkning, hva er tannhjul i viss maskin... men ett er sikkert - å barske seg gir juling på videregående, hvor for eksempel busH ennå står på venteliste.

Nå herjer Tor som verst utenfor her,så det er nesten vanskelig å konsentrere seg om å lese,men har begynt på Mysterieavenyen av John Irving.Hen er en av mine yndlingsforfattere,så jeg har store forventninger til denne boka. Har blitt ferdig med Levi Henriksens julenoveller denne uka,syntes den var litt kjedelig,rett og slett.
God helg til alle.

Lærerikt og underholdende om vår alles kjære William Shakespeare

Jeg finnes ihvertfall. Men jeg har vel aldri vært noe særlig aktiv,men det er et fint sted å ha boksamlingen sin. Og jeg leser mange innlegg,gir stjerner, men kommenterer ikke så mye. Orker ikke å sitte så mye med brettet,foretrekker å ha ei god, gammeldags bok i hendene å lese.

Jeg ble tidlig med i Bokelskere.no, og var forholdsvis aktiv på siden i perioder. Så økte antall medlemmer sakte men sikkert, noe som jo var bra. Men, så ble det mange medlemmer, innleggene økte i antall, og det ble litt vanskeligere å føle den samme tilknytningen til de øvrige medlemmene. Det er vel også slik at de mange fora på nettet slåss litt om vår oppmerksomhet?
Jeg falt ihvertfall fra, legger fortsatt inn noen bøker i boksamlingen min, men er ellers lite aktiv her inne.
Når jeg idag satt meg ned for å fordype meg litt på bokelskere, så ser jeg at veldig mange av "de gamle" brukerne er passive, som meg.
Og nå blir jeg nysgjerrig, er dere her fortsatt, leser dere innlegg, legger dere inn bøker, har dere funnet andre boksider? Kort sagt, finnes dere her inne?

Fra Drømmerne, Karen Blixen:

«Du må forstå så meget som du kan, og la resten være. Det er ikke noen dårlig egenskap ved en fortelling at en bare skjønner halvparten av den.»

Den svenske litteraten Olof Lagerkrantz: «Man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om».

Jeg oppfatter at begge disse utsagnene henspiller på at leseren vil alltid vil tolke boken på sin egen måte. En bok (eller en fortelling) som ikke utgir seg for å gi et endelig svar, men som etterlater meg i undring, vekker min fantasi og mine tanker, er for meg en god bok. En historie som lever videre i meg etter at siste blad er vendt.

Jeg likte Apen godt! (OBS fare for spoilere)

Jeg leste Apen (etter Quijotes anvisninger, ha, ha) som et eventyr, ikke som en historie med klar tematikk. I den grad jeg fant et tema, må det være en hyllest til den sterke, unge kvinnen som ikke lar seg herse med.

Jeg ble fascinert av de to standhaftige jomfruene, den gamle og den unge, og av den unge mannen som, etter eget utsagn, nærmest dinglet hjelpeløst som en marionettdukke i trådene mellom dem. Jeg synes det var driv og spenning over fortellingen, gode personskildringer – og ikke minst flotte, billedskapende skildringer av landskap og naturkrefter.

Også i denne fortellingen dukker speil og scener (livet som en scene?) opp, uten at jeg går nærmere inn på det.

Stemmer det at apen er helt borte før den plutselig dukker opp mot slutten? Hva er det Boris møter under rittet tilbake til klosteret den stormfulle og uhyggelige natten:

«Idet han svingte inn den lange alleen som førte til klosteret, skinte vognlyktene plutselig i et par øyne. En bitteliten skygge løp tvers over veien og forsvant i de enda svartere skyggene i priorinnens busker.»

Et forvarsel? Hva som er symbolikken med apen, vet jeg ikke (har unnlatt å google noe som helst). Er den bare et gjennomgangselement som skal forsterke mystikken i fortellingen?

Den forunderlige slutten fant jeg egentlig komisk. Et pek til oss fra forfatteren! Og skjedde virkelig denne metamorfosen, eller var den et produkt av de to unges fantasi etter alt det andre uvirkelige de hadde gjennomlevd i løpet av ett døgns tid? Eller er det som du Kjell er inne på, en dypere forbindelse her?

Noen strøtanker ut fra den første fortellingen, Veiene omkring Pisa.

Allerede på første side ytrer August, fortellingens jeg-personen: «… vennene mine lo av meg fordi jeg hadde for vane å betrakte meg selv i alle speilene jeg gikk forbi, og jeg hadde mange speil hjemme i rommene mine. De mente det skyldtes forfengelighet, og at jeg hadde høye tanker om mitt eget utseende. Men det var ikke slik det hang sammen i det hele tatt. Jeg speilet meg for å få vite hvordan jeg så ut. Et speil – det sier oss jo sannheten om oss selv.»

Vel, det må i så fall være en sannhet med modifikasjoner. Høres ut som tankene til en svært umoden mann, nærmest i puberteten. Eller er dette ironi fra Blixens side?

Litt lenger ned på samme side fortsetter jeg-personen: «Det er jo slik (forvrengt som i et speilkabinett, min anm.) vårt vesen blir gjenspeilet i bevisstheten til ethvert menneske vi møter, og slik blir det alltid fordreid til en karikatur, som likevel aldri er helt uten likhet med vårt virkelige jeg, og som gir seg ut for å være sannheten om oss selv.»

Her snakker Blixen om identitet, hvordan den formes i samspillet med de menneskene vi møter. Hvordan vi leter etter oss selv (i et speil) og i andre menneskers sinn og uttrykk. Er August kanskje ikke så umoden likevel?

«Men sjelen til en sann venn som Karl,» fortsetter jeg-personen. «Den er et oppriktig speil, og der inne står vårt sanne bilde.» Tja, finnes det virkelig ett sant bilde av oss selv?

Fortellingen avsluttes med at August tar et lite speil opp av lommen. «Han holdt det i sin hule hånd og så tankefullt inn i det.» Det er nærliggende å tenke at August lurer på om alt det underlige som har skjedd, alle de spesielle menneskene han har møtt, har forandret han.

Refleksjoner over vår identitet, er vel det nærmeste jeg kommer «forfatterens idé» når det gjelder dette med alle speilene.
Andre synspunkter!

Jada, som mennesker er vi unike etc etc, og bør ikke la oss fange av generaliseringer etc etc, men noen likhetstrekk innehar vi dog, og Jung mente å finne noen grunnleggende orienteringer som fungerte karakteriserende. Selv er jeg INFP.

Debutantbloggens omtale: Resten, Partner, står skrivd i stjernene

Tradisjonelt oppbygget roman med flere handlinger noen familiemysterier og litt romantikk. Den ble aldri kjedelig, men gjorde ikke all verdens inntrykk

Den gamle vandrende ridderen

Jeg elsker originale og talende metaforer. Hør på disse to!

«… da hun hadde fått ropt ut dette, inne i det blekblå budoaret, som var så velkjent for meg, en av disse silkepolstrete, duftende eskene der damer fra min tid med jevne mellomrom lukket ned skjønnheten og elegansen sin, som smykker i et smykkeskrin …» (side 65)

«Hun tok sine elskere som hun tok sine hindringer: De var hennes trofeer i kappløpet med den mannen hun elsket.» (side 67)

Se også denne listen til Bjørg L med artig informasjon om vår bok!

Så artig med informasjonen om Karen Blixens Veiene omkring Pisa. Leste novellen i går kveld, som en del av lesesirkelen vår, og var ikke klar over at stykket Sannhetens hevn var Blixens eget. Artig også at hun selv omtaler den i novellen som "den mest fantastiske av alle marionettkomedier"! Humor har hun. Hjertelig takk!

Jeg leste den første fortellingen i går kveld - og min reaksjon er veldig lik din. En masse historier som tilsynelatende ikke henger sammen. Noterte meg, også som deg, at forfatteren bringer flere eksistensielle spørsmål på banen.

Og tenkte at denne novellen må jeg lese en gang tid, i håp om å fange Blixens idé med den. Som du vel sa i ditt første innlegg i denne tråden -- sannelig godt at vi har hverandre :-)

PS: Kom i tanker om Gösta Berlings sagas, som vel også besto av en rekke tilsynelatende løsrevne fortellinger flettet i hverandre?

Merkelig hvor fort helgene kommer- og går. Leser fortsatt i Egypteren Sinuhe av Mika Waltari. Det er en av mine favoritter,nå leser jeg sakte og bare nyter. 10 år siden forrige gang jeg leste den. Men har også endel liggende på vent,bl.a fikk jeg ei bok av Levi Henriksen i dag som heter Når plutselig en natt. Det er julefortellinger,men pytt,pytt. Har aldri lest noe av han før,så det skal bli spennende.
En god lesehelg til alle bokelskere.

Jeg holder på med å sette opp en liste over "mine" nobelprisvinnere.

Synes det er et tankekors at lille Norge har tre nobelprisvinnere (Bjørnson, Hamsun og Undset), men Henrik Ibsen er ikke blant dem. Jeg våger den påstand at Ibsen må være den største. Han er i hvert fall den som fortsatt leses og settes opp over hele verden.

Tusen takk for dine vennlige ord, Rolf. Ja, rett og galt – et evig tema for diskusjon. Overalt finner vi dem som mener å sitte inne med den eneste rette sannheten. Også i dette forumet. Verden er mer kompleks enn som så.